(Information in English)
Etter en åpen prekvalifisering og en grundig konkurranse i to trinn, besluttet en tverrfaglig jury at kunstner Matias Faldbakkens forslag «En opprettholdelse» skal bli det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet.
Les mer om vinnerforslaget og juryens begrunnelse her.
Offentliggjøringen ble strømmet. Se opptaket her.
Pressemeldinger og -bilder finner du her her.
Matias Faldbakkens vinnerforslag beskrives som en torgskulptur, som blir stående på bygulvet som et monument. Skulpturen vil bli et samlingspunkt for besøkende og danne et nytt byrom, en stor og åpen plass med rom for seremonier og minnehandlinger. Ifølge kunstneren vil plassen preges av åpenhet, alvor, klarhet og ro og være et sted hvor man kan trekke seg tilbake og være alene med minnene. Den åpne plassen vil utgjøre et pusterom på vei inn og ut av 22. juli-senteret.
Monumentalt og omsorgsfullt
En opprettholdelse baserer seg på å gjenoppføre den store flytterammen i stål som ble bygget for å skjære ned og flytte Pablo Picasso-verket Fiskerne fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka. I Faldbakkens versjon fylles flytterammen med en monumental mosaikk i stein. Motivet i mosaikken er hentet fra Utøya og Tyrifjorden, en tegning av en liten vadefugl og noen strå og kvister som speiler seg i vannet. Den andre siden av riggen vil vise mønsteret i avstivningsrammen og bli et skulpturelt, geometrisk maleri i dyp blå, dyp grønn og kraftig rød. Fargesettingen fremhever den særegne strukturen som holder mosaikken (og holdt Fiskerne) oppe. Flytteramme og mosaikk vil fungere som en bro mellom regjeringskvartalet og Utøya, det to åstedene for terroren 22. juli 2011.
Forslaget åpner for deltagelse og eierskap ved at de siste delene av mosaikken vil legges på Johan Nygaardsvolds plass. Her vil etterlatte, overlevende, og også nye generasjoner inviteres til å delta i å legge mosaikken.
Les mer om En opprettholdelse her (lenke til pdf)
Bakgrunn
Bombeangrepet i Oslo og massedrapene på Utøya 22. juli 2011 er de verste terrorhandlingene i Norge i fredstid. Åtte mennesker ble drept i regjeringskvartalet og 69 mennesker ble drept på AUFs sommerleir på Utøya, de fleste av disse var ungdommer. Mange flere ble skadet og utsatt for akutt livsfare i regjeringskvartalet og på Utøya. Ødeleggelsene var enorme.
Angrepene var politisk motiverte og utført av en høyreekstrem, norsk terrorist. De var rettet mot grunnleggende demokratiske institusjoner, mot Arbeiderpartiet spesielt og politisk engasjert ungdom på AUFs sommerleir. Grusomhetene i terroristens handlinger savner sidestykke i norsk historie.
I tiden som fulgte oppsto det spontane minnesteder og minnemarkeringer der folk la ned blomster, bilder og små gjenstander til minne om de døde. I 2012 bestemte regjeringen at det skulle etableres offisielle minnesteder i Hole kommune og regjeringskvartalet, som hedret de døde, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige etter angrepene. Et midlertidig minnested ble åpnet i regjeringskvartalet i 2018. Minnestedet ved Utøyakaia i Hole kommune ble ferdigstilt våren 2022. KOROs tidligere oppdrag om minnesteder ble avsluttet i 2017. Du kan lese mer om prosessen her.
Oppdraget
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ga i mai 2022 KORO i oppdrag å gjennomføre en konkurranse og utvikle et forprosjekt med sikte på å etablere det permanente, nasjonale minnestedet etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet.
I april 2025 kåret juryen Matias Faldbakkens verk En opprettholdelse som vinner. KORO sendte forprosjektet til departementet 16. juni 2025.
DFD ga direkte oppdrag til KORO for fase 1: konkurranse og forprosjekt. Departementet har gitt oppdraget for fase 2 til både Statsbygg og KORO.
I brev 27. juni 2025 ber Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Statsbygg og KORO starte forberedelser til bygging av permanent minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet, med sikte på ferdigstilling til 15-årsmarkeringen 22. juli 2026.
Minnestedet etableres i grensesnittet mellom nytt 22. juli-senteret og nytt regjeringskvartal, og blir en integrert del av byrommet og Johan Nygaardsvolds plass. Sammen med minne- og læringssenteret vil minnestedet bli en sentral del av det nye regjeringskvartalet. Det nye minnestedet skal være tilgjengelig hele døgnet og skal være egnet for markeringer. Navnene til de 77 drepte skal være en del av minnestedet.
Forankring, medvirkning og kunnskap
I oppdragsbrevet fra KDD står det: “Når nasjonalt minnested i hovedstaden skal etableres, er det svært viktig med et grundig og målrettet medvirknings- og forankringsarbeid. Prosessen blir en del av fortellingen til fremtidige generasjoner om nasjonens reaksjoner etter 22. juli 2011.”
Arbeidet med minnestedet har rommet en inkluderende og involverende prosess med rom for reaksjoner og offentlig samtale. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli og AUF har vært involvert underveis og pekte ut hvert sitt jurymedlem. KORO har også hatt tett kontakt med ansatte i regjeringskvartalet gjennom hele oppdraget.
Arbeidet har også rommet en kunnskapsserie der vi har innhentet og delt kunnskap som opplevdes som relevant for offentligheten og kunstfeltet, og som har gitt kunnskap til prosjektet. Gjennom kunnskapsserien har relevante fagaktører innen minnestedsfeltet delt sitt arbeid og slik bidratt til å styrke den offentlige bevisstheten og samtalen om hva et minnested kan være i dag.
Foredragsserien, som har den overordnede tittelen Memorials and society: forventninger, forhandlinger og kunstneriske bearbeidelser, ble lansert 21. september 2023 på Deichman Bjørvika. Det er mer informasjon om programmet på denne siden.
Ta kontakt
Vi ønsker å legge til rette for en god og åpen dialog med publikum der terskelen er lav for å kontakte oss med spørsmål og innspill. Du kan kontakte prosjektleder Mari Magnus på epost: mm(at)koro.no
Andre nyttige lenker:
På denne siden finner du mer informasjon om konkurransen og prosessen med å velge minnestedet.
På Statsbyggs hjemmeside finner du informasjon om byggeprosjektet.
På denne siden finner du informasjon om andre kunstprosjekter KORO utvikler i regjeringskvartal.
