Deltagerne på befaring i Regjeringskvartalet 12. januar 2024. Foto: Niklas Hart
Aktuelt

Disse skal levere skisseforslag til minnestedet i regjeringskvartalet

220 søknader kom inn til konkurransen om å lage det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Nå har juryen besluttet hvilke ti kunstnere/ arkitekter/ grupper som skal lage skisseforslag til minnestedet.   

– Jeg er glad for at så mange har ønsket å delta i konkurransen om utformingen av nasjonalt minnested etter 22. juli 2011. Det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet i regjeringskvartalet er viktig fordi det skal bidra til refleksjon over årsakene og konsekvensene, og verdiene som ble angrepet 22. juli, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.  

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) er oppdragsgiver for minnestedet i Regjeringskvartalet.  

Ser frem til en god og åpen prosess

Juryleder, tidligere Oslo-ordfører Marianne Borgen, er fornøyd med utfallet:   

– På vegne av juryen vil jeg takke alle som leverte søknad til minnestedet. Vi er veldig glade for at så mange dyktige kunstnere og arkitekter meldte sin interesse for dette. Etter en grundig og god diskusjon, samlet juryen seg om de ti som nå går videre. Juryen er bredt sammensatt og består av kompetente personer med bred og relevant erfaring og kunnskap. Jeg opplever at drøftingene i juryen var grundige, verdifulle og lærerike. Jeg er glad for at vi kunne omforenes om disse ti kandidatene, som vi mener har erfaringen, kompetansen og sensibiliteten som skal til for å lage et meningsfylt minnested. 

Sammen med Borgen består juryen av Mohamed Abdi, Regitze Schäffer Botnen, Mathias Danbolt, Hege Maria Eriksson, Lena Fahre, Ingeborg Hjort, Nora Ceciliedatter Nerdrum, Camille Norment, Trude Schjelderup Iversen og Fabian Wahl Sandvold.  

– Vi ser nå frem til en god og åpen prosess med stort rom for innspill og synspunkter. Det er viktig for oss å komme fram til et minnested etter terroren som oppleves som et betydningsfullt sted å møtes, minnes og reflektere – nå og i fremtiden. 

Juryen møttes 5. og 6. desember 2023 for å velge deltagerne til konkurransen.

Fra venstre: Marianne Borgen, Regitze Schäffer Botnen, Hege Maria Eriksson, Nora Ceciliedatter Nerdrum, Fabian Wahl Sandvold, Camille Norment, Ingeborg Hjort, Mohamed Abdi, Trude Schjelderup Iversen, Mathias Danbolt og Lena Fahre.

Foto: Niklas Hart

En tid for komplekse og flerdimensjonale fortellinger 

Deltagerne juryen har samlet seg om består av erfarne kunstnere og arkitekter med veldig ulike bakgrunner, erfaringer og måter å jobbe på. Seniorkurator i KORO og jurymedlem Trude Schjelderup Iversen understreker at den kunstfaglige og arkitekturfaglige kvaliteten på deltagerne er høy, og at det blir spennende å følge de ulike prosessene frem til skissemateriale. Hun har ledet arbeidet med å sile de 220 søknadene som kom inn og gi en faglig innstilling til juryen:  

– KOROs arbeid med det permanente minnestedet skjer i en tid der kunsten og arkitekturen er preget av oppgjør med endimensjonale og monumentale kunstneriske uttrykk. Det er kanskje en tid for å utforske flere og mer komplekse og flerdimensjonale fortellinger. For kunstnere og arkitekter kommer dette direkte til syne i det estetiske uttrykket de arbeider frem og de spørsmål de er opptatte av nå, mener Schelderup Iversen.  

– Blant deltakerne i konkurransen finner vi noen av våre fremste kunstnere og formgivere. De viser alle en interesse for å reflektere over hva et minnested i vår tid kan være. De blir på en måte våre «utredere» av spørsmålene alle er opptatte av: Hva er et godt og meningsfylt minnested i dag, og hva trenger et minnested å lykkes med for å lykkes? 

KORO hadde mulighet til å invitere opp til tre deltagere uavhengig av prekvalifiseringen. Det store antallet kvalifiserte søkere gjorde at denne muligheten ikke ble benyttet.   

Prosessen en verdi i seg selv 

Mari Magnus er prosjektleder og juryens sekretær. Hun er trygg på at det vil bli mange gode forslag. At det vil bli ulike tilnærminger til det å lage et minnested, mener hun er en verdi i seg selv.  

-Vi håper at offentligheten, overlevende, etterlatte og berørte vil oppleve at den prosessen vi er inne i nå også er en del av minnearbeidet etter 22. juli. Juryen har valgt ut kunstnere og arkitekter som vil gi ulike kvaliteter og forslag til svar på hva et minnested kan være. Selv om det til slutt skal kåres en vinner, vil alle forslagene være verdifulle bidrag til hvordan vi snakker om og forholder oss til 22. juli.   

Andre uke i januar skal de ti kunstnerne/ gruppene møte KORO i Oslo og få en god og grundig innføring i oppdraget. De skal blant annet besøke regjeringskvartalet, 22. juli-senteret og Utøya og møte vitner og andre for å få viktig innsikt og kunnskap. Deretter skal de gå i gang med å utvikle en idé og lage et skissemateriale som viser hvordan de ønsker å forme minnestedet.  

Skissene vil bli presentert på en to-dagers konferanse i Oslo i begynnelsen av juni.  

Disse inviteres til å lage forslag til minnested: 

Anna Daniell. Foto: Marco Giugliarelli. Kunstverket 15 sider av Oslo er permanent installert på Rådhuset i Oslo, 2021. Verket er en del av Oslo Kommunes Kunstsamling. Foto: Oslo Kommunes Kunstsamling/ Trond A. Isaksen

Anna Daniell

Anna Daniell (født 1978) bor og arbeider på Nesodden og har sin utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo, Fontys Akademi for kunst og pedagogikk i Tilburg, Nederland og den Europeiske filmhøyskolen i Ebeltoft, Danmark. Hun er født i Fredrikstad og oppvokst på Nesodden, hennes foreldre flyttet til Norge fra Polen i 1974. Daniell har tidligere vært bosatt og arbeidet i Nederland, England, Tyskland, Sør-Korea, Ecuador og bor og arbeider nå på Nesodden.

Skulpturens potensiale i samtiden, deres funksjon og mulighetene ved å utforske nye produksjons og visningskontekster har vært en rød tråd i hennes kunstpraksis de siste 20 årene, både innenfor og utenfor etablerte visningssteder. Daniell har utført en rekke permanente utsmykninger som eksempelvis i Oslo Rådhus (2021) hvor hun inviterte en person fra hver bydel til å hviske en hemmelighet til hver sin bydelsskulptur før montering.

Separat og gruppeutstillinger inkluderer blant annet: Lorch Schive Kunstpris, Trondheim Kunstmuseum, Hennie Onstad Kunstsenter, Kunsthall Trondheim, Podium, Cabaret der Kunstler – Zunfthaus Voltaire, Manifesta 11, Sveits, Open Source Gallery, New York, USA, Stavanger Kunstmuseum, Total Museum Contemporary art Sør-Korea, Kunsthall Oslo, Høstutstillingen, Galleri She Will, Plum Trim, Norsk Skulpturbiennale, Galleri Brandstrup og Kunstnernes Hus og forskningsprosjektet 10 år på Heidal skole. Daniell sin kunst er de seneste årene inkludert i Henie Onstad Kunstsenter sin permanente kunstsamling, Griegsamlingen og Oslo Kommunes kunstsamling blant andre.

Daniell jobber for tiden med et nytt kunstprosjekt til det nye klinikkbygget ved Radiumhospitalet i Oslo og en separatutstilling ved Oslo Kunstforening. Daniell er representert ved Galleri Brandstrup i Oslo.

A K Dolven. Foto: Trygve Inderlid. Cathrine Vigander. Foto: Chris Aadland. Øverst: A K Dolven: Untuned Bell, 2010 – 2020, Honnørbrygga, Oslo. Foto: KORO/Alette Schei Rørvik. Nederst: Cathrine Vigander: Ny inngang ved Kistefos museum, Jevnaker, 2019. Foto: Ivar Kvaal

A K Dolven og Cathrine Vigander

Kunstner A K Dolven og arkitekt Cathrine Vigander har samarbeidet om store prosjekter som Untuned Bell ved Honnørbrygga i Oslo og konkurransebidraget Between the mornings til Inger Munchs brygge, ved Munch museet. De samarbeider nå mot Dolvens utstilling våren 2025, den første retrospektive utstillingen på Nasjonalmuseet med en nålevende norsk kunstner. Mennesket er i sentrum i Viganders og Dolvens virke.

A K Dolven (født 1953 i Oslo) har sitt hjem og atelier i Kvalnes, Lofoten. Hun er utdannet ved École des Beaux-Arts i Aix-en-Provence, Paris og Statens Kunstakademi i Oslo og har gjennom 40 år hatt sitt virke mellom Berlin, London, Oslo og Lofoten. Dolvens kunstnerskap spenner over flere medier, som maleri, film, fotografi, installasjon, performance og lyd. Hennes verk er inkludert i flere sentrale internasjonale samlinger som Art Institute of Chicago, Philadelphia Museum of Art, Louisiana, DK, og Nasjonalmuseet i Oslo. Hun har mottatt Prins Eugens Pris og Berlinische Galeries Fred Thieler Preiz. Dolven initierte Skulpturlandskap Nordland i 1988. Andre offentlige verk er 40 Voices Rankweil, Bodø Voices og four places for shining stones Łodz, Berlin, Derry og Oslo.

Cathrine Vigander (født 1967 i København) er utdannet arkitekt ved ETSAB i Barcelona og Kunstakademiets Arkitektskole i København. Vigander har kombinert arkitektarbeid med undervisning og forelesninger i inn- og utland i 28 år. I 2017 mottok Vigander den prestisjefulle Jacob-prisen for sine arbeider og sitt offentlige engasjement for arkitekturfaget. Hun er i dag partner og daglig leder i det Oslo-baserte arkitektkontoret ELEMENT og Professor II på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. I ELEMENT har Cathrine Vigander jobbet med innovative prosjekter i ulik skala. ELEMENT arkitekter har mottatt en rekke priser, blant annet Houens Fonds Diplom og Oslo Bys Arkitekturpris for D36 – The Green House og Lærernes hus, Utdanningsforbundets konferansesenter.

Beate Hølmebakk og Per Tamsen. Foto: Karin Björkquist. Nasjonalt minnested ved Utøyakaia, 2022. Foto: Karin Björkquist & Sébastien Corbari

Beate Hølmebakk og Per Tamsen

Beate Hølmebakk ble født i Oslo i 1963. Hun studerte arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og ved The Irwin S. Chanin School of Architecture of Cooper Union. Hun er professor ved AHO og har vært kunstnerisk professor ved Chalmers tekniska högskola, gjesteprofessor ved Universidad de Navarra, og ved Cornell University. Per Tamsen ble født i Halmstad i Sverige i 1967. Han studerte arkitektur ved Lunds universitet, ved KTH i Stockholm, og ved AHO. Sammen har Hølmebakk og Tamsen drevet arkitektkontoret Manthey Kula siden 2004.

Manthey Kulas produksjon spenner fra ideelle, undersøkende prosjekter til private og offentlige oppdrag. Kontoret har i samarbeid med det belgiske landskapsarkitekkontoret Bureau Bas Smets utformet minnestedet ved Utøyakaia. Manthey Kula har også tegnet det nasjonale veteranmonumentet på Akershus.

Manthey Kulas arbeider er bredt publisert og representert ved en rekke utstillinger. Flere av kontorets prosjekter inngår i museumssamlinger både i og utenfor Norge. I 2022 mottok både Hølmebakk og Tamsen den svenske Prins Eugene-medaljen for fremragende kunstnerisk virke.

Hanne Tyrmi. Foto: Eline Mugaas. Henning Sunde. Rainer Stange. Øverst: Hanne Tyrmi: De fleste veiene finnes ikke på kartet. Foto: Uli Holz. Nede til venstre: Rodeo ved Henning Sunde leder arbeidet med utviklingen av Grønlikaia, siste del av Bjørvika. Her kommer det en kilometer med ny Havnepromenade til Oslo. Foto: Rodeo Arkitekter. Nede til høyre: Rainer Stange: «Sti for Øye» består av en landskapstilpasset tursti på 1,3 km gjennom Vestfold-skogen, der 16 forskjellige kunstnere har plassert kunstverk.

Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange

Henning Sunde (45) er kreativ leder og grunnlegger av Rodeo arkitekter, et kontor som holder til i Oslo og Gøteborg. Sunde har vært pådriver for en bærende ide om at utformingen av våre omgivelser krever flere blikk for å svare ut individet og samfunnets behov. Rodeo består derfor av både arkitekter, byplanleggere, landskapsarkitekter og flere typer samfunnsvitere innen sosiologi, samfunnsgeografi og miljøpsykologi. Kontoret jobber i dag med mange av landets mest innovative prosjekter slik som Grønlikaia, Oslo Horisont, nye NRK på Ensjø og nye Unity Arena på Fornebu. Sunde står også bak Byens Tak, en arena for arkitektur og bykultur på toppen av Folketeaterbygget.

Hanne Tyrmi (69) er en norsk billedkunstner med flere utstillinger på kjente nasjonale og internasjonale arenaer. Tyrmi arbeider innenfor et mangfold av skulpturelle uttrykk, teknikker og materialer, og ofte med monumentale installasjoner. Hennes kunstnerskap preges av at det kroppsnære og sanselige gis en framtredende plass i kommunikasjonen med betrakteren. Tyrmi ble tildelt Brynestads minnestipend i 2022. I forbindelse med utstilling på Kunstnernes Hus ble det laget en dokumentarfilm om Tyrmi, som vant Nordic Docs 2023.

Rainer Stange (59) er en av de mest profilerte landskapsarkitekter i Skandinavia og grunnlegger av Bokemo, et arkitekt- og landskapsarkitektkontor som holder til i Oslo. Han har lang fartstid og har spesialisert seg på byrom og parker med høy grad av kompleksitet og tverrfaglighet. Hans prosjekter har høy teknisk kvalitet, økologisk dimensjon og med kunstnerisk nerve. Rainer har ledet flere store norske landskapsprosjekter, som Karl Johans gate, Carl Berners plass, Dronning Eufemias gate og Klosterenga (skulptur-)park og mange andre ikoner i norsk landskapsarkitektur.

Sandra Mujinga. Foto: Gustave Muhozi. Jorunn Sannes. Foto: Calle Huth. Kjetil Trædal Thorsen. Foto: Ilja C. Hendel. Øverst: Sandra Mujinga: Sentinels of Change & Reworlding Remains – utstilt på den 59. kunstbiennalen i Venezia– Biennale Arte (2022). Under: Snøhetta: Bibliotheca Alexandrina i Alexandria, Egypt (2001) og Den Norske Opera & Ballett i Oslo, Norge (2008).

Kjetil Trædal Thorsen, Jorunn Sannes og Sandra Mujinga

Arkitekten Kjetil T. Thorsen og kunstnerne Jorunn Sannes og Sandra Mujinga har inngått et samarbeid om Nasjonalt minnested 22. juli, i et felles ønske om å skape engasjement for å skape steder og rom som berører. I hjertet av deres respektive arbeider ligger et engasjement for sosial bærekraft, og for å forme det bygde miljøet i humanismens tjeneste. Sammen ønsker de å skape offentlig engasjement på fysiske, emosjonelle og åndelige nivåer.

Kjetil T. Thorsen (født 1958, Haugesund) er utdannet sivilarkitekt fra Graz tekniske universitet. I 1989 var Kjetil med på å grunnlegge det tverrfaglige arkitektkontoret Snøhetta, kjent for å ha tegnet noen av verdens mest bemerkelsesverdige offentlige og kulturelle bygninger, inkludert det nye biblioteket i Alexandria, den Norske Opera i Oslo og Paviljongen for det nasjonale 11.september-minnesmerket i New York.

Helt fra starten av sin karriere har Snøhetta integrert omfattende samarbeid med kunstnere i sine bygninger. Blant disse kunstnerne er Jorunn Sannes (født 1960, Haugesund), som er utdannet innen tekstil fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, samt billedkunst fra Rufino Tamayo Institute i Mexico. Hun er kjent for å skape store offentlige kunstverk på ulike typer bygninger og har vært med å skape uttrykket og innholdet til biblioteket i Alexandria sin fasade, samt den kunstneriske bearbeidelsen av operataket i Oslo.

Sandra Mujinga (født 1989, Goma, Kongo) er en norsk multidisiplinær kunstner som i sitt arbeid eksperimenterer med synlighet og forsvinning. Hun har en master i Fine Art fra Kunsthøgskolen i Malmö og gjennom en tverrfaglig praksis snur hun ofte opp ned på tradisjonell identitetspolitikk og tilstedeværelse. Sandra jobber mellom Oslo, Berlin og New York og har stilt ut på fremtredende gallerier og museer over hele verden. Verkene hennes inngår i samlingene til bl.a. Staatliche Museen zu Berlin, Museum of Modern Art i New York og Nasjonalmuseet i Oslo.

Marianne Heier. Foto: Kristine Jacobsen. Marianne Heier: ACT, 2020. Kunstverket består av en rettsprosess, en sokkel i larvikittstein, en tale og en plakat. Utgangspunktet for verket er FNs Statsløskonvensjon, ratifisert av Norge i 1956, men ikke implementert i norsk rettspraksis. Verket er produsert i samarbeid NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) og utviklet sammen med KORO for UiO Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet. Foto: Werner Zellien

Marianne Heier

Marianne Heier (Oslo, 1969) er billedkunstner utdannet ved kunstakademiet i Milano og Oslo. Kunstnerskapet hennes omtales gjerne som institusjonskritisk; selv kaller hun arbeidene sine aktiveringer. Hun tar ofte utgangspunkt i spørsmål tilknyttet ressursfordeling, maktdistribusjon og demokrati. Gaven og dens iboende makt er tilbakevendende i Heiers kunstnerskap, både som tema og strategi. Gjennom metoder lånt fra bl.a. aktivisme, teater og antropologi forskyver hun innarbeidede hierarkier og lar undertrykte perspektiver og uutforskede muligheter komme til syne. Resultatet presenteres som performance, tekst, installasjon, objekter, foto, video eller forskjellige former for arkitektoniske intervensjoner.
Heier bor og arbeider i Oslo.

Marianne Heiers arbeid har vært vist blant annet ved Kunstnernes Hus, Bergen Kunsthall, UKS, Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Stavanger Kunstmuseum, Munch-museet, Trondheim kunstmuseum, Kunsthall Trondheim, Stenersenmuseet, Malmö konstmuseum, Heirloom CAA, CAPC Bourdeux, Bomuldsfabriken, Sandefjord Kunstforening, SKMU, Kunsthall Oslo og Overgaden. Hun har produsert offentlige kunstverk for KORO, Nasjonale Turistveger og Radar. I 2012 var hun festspillutstiller i Bergen, og i 2013 mottok hun Lorck Schive kunstpris.

Matias Faldbakken. Foto: Dan Petter Nergaard. Matias Faldbakken: SKYLDNER. Monumental mosaikk i lys og mørk granitt basert på kulltegning. 20×13 meter, 26.000 stein. Nasjonale turistveier strekning Rondane, 2022. Foto: Harald Christian Eiken

Matias Faldbakken

Matias Faldbakken (født 1973 i Hobro, Danmark) jobber som billedkunstner og forfatter i Oslo. Han har stilt ut ved Documenta 13 (2012) og har representert Norge ved den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen (2005). Han har hatt separatutstillinger på WIELS, Brussel; Le Consortium, Dijon; Fridericianum, Kassel; Museum Boijmans van Beuningen, Rotterdam; Nasjonalmuseet i Oslo og Astrup Fearnley Museet i Oslo. Han har utført store offentlige kunstoppdrag for Nasjonale turistveier (Rondane), Parc de Tuileries i Paris, The Bass Museum, Miami og Hamar Rådhus.

Siden 2001 har Faldbakken publisert seks romaner. Som forfatter har han vunnet Bjørnsonprisen, Kritikerprisen, P2-lytternes romanpris, Osloprisen og ITB Buch Award. Han har vært nominert til nordisk råds litteraturpris og IMPAC—Dublin Literary Award. Faldbakkens romaner er oversatt til mer enn 18 språk.

Jad El Khoury og Merete Røstad. Foto: Alette Schei Rørvik. Øverst: Merete Røstad: Kammer, lydskupltur, Munchmuseet (2017). Kuratert av Tominga Hope O’Donnell. Foto: Steffen Kørner. Nederst: Jad El Khoury: Burj El Hawa (Tower of the Wind), midlertidig installasjon på Murr Tower (2018), Beirut, Lebanon. Foto: Elie Abou Jaoude

Merete Røstad og Jad El Khoury

Samarbeidet Røstad+Khoury kombinerer Merete Røstads (født 1975) ekspertise som tverrfaglig kunstner, underviser og artist-researcher med Jad El Khourys (født 1988, Libanon) ekspertise som kunstner og arkitekt.

Røstads kunstneriske og akademiske meritter inkluderer blant annet en doktorgrad i artistic research fra Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) med avhandlingen The Participatory Monument – Remembrance and Forgetting as Art Practice in Public Sphere (2018), og det internasjonale og tverrfaglige forskningsprosjektet MEMORYWORK, som er støttet av the Abakanowicz Arts and Culture Charitable Foundation og Norwegian Artistic Research Programme (PKU). Som leder for masterprogrammet for Kunst i offentlige rom på KHiO og forskningsleder på avdeling for Kunst og håndverk, bringer Røstad med seg en bredde av kunnskap og nyskapende perspektiver til samarbeidet. Hennes pågående forskning på kunstpraksiser som behandler minner og offentlig rom, bringer inn mye relevant kompetanse til arbeidet med minnestedet.

Jad El Khoury er kunstner og arkitekt med ferdigheter som utfyller Røstads. Hans engasjement for kunst oppsto under oppveksten i Libanon etter borgerkrigen da han følte trang til å transformere urbane landskap. Han omformet krigsherjede bygninger til grasiøse, koreograferte installasjoner, med «Burj El Hawa» (Tower of the Wind, 2018) som et fremstående eksempel. Hans kunstneriske prosjekter har gitt ham internasjonal anerkjennelse og han har vunnet prestisjetunge priser, som the Arte Laguna Prize for Urban Art and Land Art.

Khourys eksepsjonelle evne til å forvandle krigens brutale spor til poetiske installasjoner og Røstads ekspertise på å involvere publikum i deltagende prosesser, utgjør et solid fundament med høy kunstnerisk integritet. Røstad+Khourys tverrfalige arbeidsmetode bygger bro mellom kunst, arkitektur og artistic reserach og sammen har de visjoner om å styrke den samfunnsmessige betydningen av kunst i offentlig rom.

Monica Narula, Jeebesh Bagchi og Shuddhabrata Sengupta / Raqs Media Collective. Foto: Kato Hajime. Raqs Media Collective: Utsushimi/Exhalation (2017). Stedspesifikk installasjon på Suzu City, Oku-Noto Triennale, Japan. Foto: Sho Makino

Monica Narula, Jeebesh Bagchi og Shuddhabrata Sengupta / Raqs Media Collective

Raqs Media Collective består av Jeebesh Bagchi, Monica Narula og Shuddhabrata Sengupta. Bagchi (født 1965), Narula (født 1969), og Sengupta (født 1968) studerte ved the city’s Mass Communications Research Centre på the Jamia Milia Islamia university, og formet Raqs Media Collective i 1992, etter avgangseksamen.

Raqs arbeider har blant annet blitt vist i separatutstillinger på The Charles Jencks House, (London), Kunstverein Braunschweig (Braunschweig), K21 (Dusseldorf), MUAC (Mexico City), PROA (Buenos Aires), Mathaf (Doha), The Whitworth (Manchester), the National Gallery Modern Art (New Delhi), The Isabella Stewart Gardner Museum (Boston), BALTIC Centre for Contemporary Art (Gateshead-Newcastle), Tate Britain (London), Asia Art Archive (Hong Kong) og Palais des Beaux Arts (Brussels).

Raqs har også stilt ut ved biennaler i Shanghai, Venizia, Kochi, Sharjah, Istanbul, Taipei, Liverpool, Sydney og Sao Paulo, samt Documenta 11 i Kassel. Verk av Raqs er inkludert i en rekke museer og kunstsamlinger. are part of several contemporary art and museum collections. Raqs har laget og installert kunst i offenlig rom på en rekke ulike steder, som Goethe University (Frankfurt), the Yorkshire Sculpture Park (Yorkshire), Otu-Noko (Japan) og the Laumeiere Sculpture Park (Saint Louis, Missouri, USA).

Raqs har kuratert en rekke utstillinger, blant annet Hungry for Time, Academy of Fine Arts, Vienna (2022); Afterglow, Yokohama Triennale (2019-2020); In the Open or in Stealth at MACBA, Barcelona (2016); Why Not Ask Again, 11th Shanghai Biennale (2016-2017); INSERT2014, Delhi (2014); Sarai Reader 09: The Exhibition, Devi Art Foundation, Gurgaon, India (2012-2013) og Manifesta 7, European Biennial of Contemporary Art, Bolzano, Italy (2008).

Suzanne Lacy. Foto: Brittney Valdez. Sumayya Vally. Foto: Marilyn Clark. Øverst: Suzanne Lacy: The Circle and the Square, United Kingdom, 2015-2017. Foto: Graham Kay. Sumayya Vally / Counterspace: Asiat-Darse Bridge. Pågående prosjekt i Vilvoorde, Belgium, ferdigstilles i 2025. Foto: Counterspace

Sumayya Vally og Suzanne Lacy

Sumayya Vally (født 1990, Sør Africa), er den visjonære grunnleggeren av arkitektkontoret Counterspace. Hun har utvidet arkitekturens grenser ved å inkludere og vektlegge formspråk fra afrikansk og islamsk arkitektur. Hun er anerkjent som en World Economic Forum Young Global Leader og en TIME100 Next honoree, og hun har en omfattende innflytelse på arkitektonisk praksis. Vally er den yngste arkitekten som har fått oppdraget med å formgi the 20th Serpentine Pavilion i London og bidraget hennes anses som banebrytende. Som kunstnerisk leder for den første utgaven av Islamic Arts Biennale i Jeddah har hun bidratt til å omdefinere islamsk kunst. Hennes bidrag til feltet har gitt henne prestisjefulle utmerkelser, blant annet Honorary Professorship fra UCL og gullmedalje fra RAIC. I 2023 ble hun utnevnt til Emerging Architect of the Year ved the 2023 Dezeen Awards, og hun ble utnevt til Financial Times Readers’ Women of the Year.

Suzanne Lacy (født 1945, USA) er kunstner og teoretiker ogregnes som en pioner innenfor sosialt engasjert og offentlige performance-kunst. Lacy har jobbet med store prosjekter over hele verden, inkludert England, Colombia, Ecuador, Spania, Irland og USA. I 2019, samlet San Francisco Museum of Modern Art sentrale verk fra hele hennes karriere i en stor retrospektiv utstilling, og i 2021 ble en viktig installasjon med videoer vist på The Whitworth i Manchester. Lacy er også kjent for sitt bidrag til litteraturen om kunst i offentlig rom og har redigert boken Mapping the Terrain: New Genre Public Art (1994) og skrevet boken Leaving Art: Writings on performance, Politics, and Publics, 1974-2007 (2010).

Vil du vite mer?

Spørsmål om kunstprosjektet rettes til:

Prosjektleder, kunstseksjonen,
Mari Magnus: mm@koro.no

Seniorkurator, kunstseksjonen,
Trude Schjelderup Iversen: ti@koro.no

Kurator formidling, seksjon for formidling og kommunikasjon,
André Gali: ag@koro