Disse skal levere skisseforslag til minnestedet i regjeringskvartalet

Anna Daniell (født 1978) bor og arbeider på Nesodden og har sin utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo, Fontys Akademi for kunst og pedagogikk i Tilburg, Nederland og den Europeiske filmhøyskolen i Ebeltoft, Danmark. Hun er født i Fredrikstad og oppvokst på Nesodden, hennes foreldre flyttet til Norge fra Polen i 1974. Daniell har tidligere vært bosatt og arbeidet i Nederland, England, Tyskland, Sør-Korea, Ecuador og bor og arbeider nå på Nesodden.

Skulpturens potensiale i samtiden, deres funksjon og mulighetene ved å utforske nye produksjons og visningskontekster har vært en rød tråd i hennes kunstpraksis de siste 20 årene, både innenfor og utenfor etablerte visningssteder. Daniell har utført en rekke permanente utsmykninger som eksempelvis i Oslo Rådhus (2021) hvor hun inviterte en person fra hver bydel til å hviske en hemmelighet til hver sin bydelsskulptur før montering.

Separat og gruppeutstillinger inkluderer blant annet: Lorch Schive Kunstpris, Trondheim Kunstmuseum, Hennie Onstad Kunstsenter, Kunsthall Trondheim, Podium, Cabaret der Kunstler – Zunfthaus Voltaire, Manifesta 11, Sveits, Open Source Gallery, New York, USA, Stavanger Kunstmuseum, Total Museum Contemporary art Sør-Korea, Kunsthall Oslo, Høstutstillingen, Galleri She Will, Plum Trim, Norsk Skulpturbiennale, Galleri Brandstrup og Kunstnernes Hus og forskningsprosjektet 10 år på Heidal skole. Daniell sin kunst er de seneste årene inkludert i Henie Onstad Kunstsenter sin permanente kunstsamling, Griegsamlingen og Oslo Kommunes kunstsamling blant andre.

Daniell jobber for tiden med et nytt kunstprosjekt til det nye klinikkbygget ved Radiumhospitalet i Oslo og en separatutstilling ved Oslo Kunstforening. Daniell er representert ved Galleri Brandstrup i Oslo.

Kunstner A K Dolven og arkitekt Cathrine Vigander har samarbeidet om store prosjekter som Untuned Bell ved Honnørbrygga i Oslo og konkurransebidraget Between the mornings til Inger Munchs brygge, ved Munch museet. De samarbeider nå mot Dolvens utstilling våren 2025, den første retrospektive utstillingen på Nasjonalmuseet med en nålevende norsk kunstner. Mennesket er i sentrum i Viganders og Dolvens virke.

A K Dolven (født 1953 i Oslo) har sitt hjem og atelier i Kvalnes, Lofoten. Hun er utdannet ved École des Beaux-Arts i Aix-en-Provence, Paris og Statens Kunstakademi i Oslo og har gjennom 40 år hatt sitt virke mellom Berlin, London, Oslo og Lofoten. Dolvens kunstnerskap spenner over flere medier, som maleri, film, fotografi, installasjon, performance og lyd. Hennes verk er inkludert i flere sentrale internasjonale samlinger som Art Institute of Chicago, Philadelphia Museum of Art, Louisiana, DK, og Nasjonalmuseet i Oslo. Hun har mottatt Prins Eugens Pris og Berlinische Galeries Fred Thieler Preiz. Dolven initierte Skulpturlandskap Nordland i 1988. Andre offentlige verk er 40 Voices Rankweil, Bodø Voices og four places for shining stones Łodz, Berlin, Derry og Oslo.

Cathrine Vigander (født 1967 i København) er utdannet arkitekt ved ETSAB i Barcelona og Kunstakademiets Arkitektskole i København. Vigander har kombinert arkitektarbeid med undervisning og forelesninger i inn- og utland i 28 år. I 2017 mottok Vigander den prestisjefulle Jacob-prisen for sine arbeider og sitt offentlige engasjement for arkitekturfaget. Hun er i dag partner og daglig leder i det Oslo-baserte arkitektkontoret ELEMENT og Professor II på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. I ELEMENT har Cathrine Vigander jobbet med innovative prosjekter i ulik skala. ELEMENT arkitekter har mottatt en rekke priser, blant annet Houens Fonds Diplom og Oslo Bys Arkitekturpris for D36 – The Green House og Lærernes hus, Utdanningsforbundets konferansesenter.

Beate Hølmebakk ble født i Oslo i 1963. Hun studerte arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og ved The Irwin S. Chanin School of Architecture of Cooper Union. Hun er professor ved AHO og har vært kunstnerisk professor ved Chalmers tekniska högskola, gjesteprofessor ved Universidad de Navarra, og ved Cornell University. Per Tamsen ble født i Halmstad i Sverige i 1967. Han studerte arkitektur ved Lunds universitet, ved KTH i Stockholm, og ved AHO. Sammen har Hølmebakk og Tamsen drevet arkitektkontoret Manthey Kula siden 2004.

Manthey Kulas produksjon spenner fra ideelle, undersøkende prosjekter til private og offentlige oppdrag. Kontoret har i samarbeid med det belgiske landskapsarkitekkontoret Bureau Bas Smets utformet minnestedet ved Utøyakaia. Manthey Kula har også tegnet det nasjonale veteranmonumentet på Akershus.

Manthey Kulas arbeider er bredt publisert og representert ved en rekke utstillinger. Flere av kontorets prosjekter inngår i museumssamlinger både i og utenfor Norge. I 2022 mottok både Hølmebakk og Tamsen den svenske Prins Eugene-medaljen for fremragende kunstnerisk virke.

Henning Sunde (45) er kreativ leder og grunnlegger av Rodeo arkitekter, et kontor som holder til i Oslo og Gøteborg. Sunde har vært pådriver for en bærende ide om at utformingen av våre omgivelser krever flere blikk for å svare ut individet og samfunnets behov. Rodeo består derfor av både arkitekter, byplanleggere, landskapsarkitekter og flere typer samfunnsvitere innen sosiologi, samfunnsgeografi og miljøpsykologi. Kontoret jobber i dag med mange av landets mest innovative prosjekter slik som Grønlikaia, Oslo Horisont, nye NRK på Ensjø og nye Unity Arena på Fornebu. Sunde står også bak Byens Tak, en arena for arkitektur og bykultur på toppen av Folketeaterbygget.

Hanne Tyrmi (69) er en norsk billedkunstner med flere utstillinger på kjente nasjonale og internasjonale arenaer. Tyrmi arbeider innenfor et mangfold av skulpturelle uttrykk, teknikker og materialer, og ofte med monumentale installasjoner. Hennes kunstnerskap preges av at det kroppsnære og sanselige gis en framtredende plass i kommunikasjonen med betrakteren. Tyrmi ble tildelt Brynestads minnestipend i 2022. I forbindelse med utstilling på Kunstnernes Hus ble det laget en dokumentarfilm om Tyrmi, som vant Nordic Docs 2023.

Rainer Stange (59) er en av de mest profilerte landskapsarkitekter i Skandinavia og grunnlegger av Bokemo, et arkitekt- og landskapsarkitektkontor som holder til i Oslo. Han har lang fartstid og har spesialisert seg på byrom og parker med høy grad av kompleksitet og tverrfaglighet. Hans prosjekter har høy teknisk kvalitet, økologisk dimensjon og med kunstnerisk nerve. Rainer har ledet flere store norske landskapsprosjekter, som Karl Johans gate, Carl Berners plass, Dronning Eufemias gate og Klosterenga (skulptur-)park og mange andre ikoner i norsk landskapsarkitektur.

Arkitekten Kjetil T. Thorsen og kunstnerne Jorunn Sannes og Sandra Mujinga har inngått et samarbeid om Nasjonalt minnested 22. juli, i et felles ønske om å skape engasjement for å skape steder og rom som berører. I hjertet av deres respektive arbeider ligger et engasjement for sosial bærekraft, og for å forme det bygde miljøet i humanismens tjeneste. Sammen ønsker de å skape offentlig engasjement på fysiske, emosjonelle og åndelige nivåer.

Kjetil T. Thorsen (født 1958, Haugesund) er utdannet sivilarkitekt fra Graz tekniske universitet. I 1989 var Kjetil med på å grunnlegge det tverrfaglige arkitektkontoret Snøhetta, kjent for å ha tegnet noen av verdens mest bemerkelsesverdige offentlige og kulturelle bygninger, inkludert det nye biblioteket i Alexandria, den Norske Opera i Oslo og Paviljongen for det nasjonale 11.september-minnesmerket i New York.

Helt fra starten av sin karriere har Snøhetta integrert omfattende samarbeid med kunstnere i sine bygninger. Blant disse kunstnerne er Jorunn Sannes (født 1960, Haugesund), som er utdannet innen tekstil fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, samt billedkunst fra Rufino Tamayo Institute i Mexico. Hun er kjent for å skape store offentlige kunstverk på ulike typer bygninger og har vært med å skape uttrykket og innholdet til biblioteket i Alexandria sin fasade, samt den kunstneriske bearbeidelsen av operataket i Oslo.

Sandra Mujinga (født 1989, Goma, Kongo) er en norsk multidisiplinær kunstner som i sitt arbeid eksperimenterer med synlighet og forsvinning. Hun har en master i Fine Art fra Kunsthøgskolen i Malmö og gjennom en tverrfaglig praksis snur hun ofte opp ned på tradisjonell identitetspolitikk og tilstedeværelse. Sandra jobber mellom Oslo, Berlin og New York og har stilt ut på fremtredende gallerier og museer over hele verden. Verkene hennes inngår i samlingene til bl.a. Staatliche Museen zu Berlin, Museum of Modern Art i New York og Nasjonalmuseet i Oslo.

Marianne Heier (Oslo, 1969) er billedkunstner utdannet ved kunstakademiet i Milano og Oslo. Kunstnerskapet hennes omtales gjerne som institusjonskritisk; selv kaller hun arbeidene sine aktiveringer. Hun tar ofte utgangspunkt i spørsmål tilknyttet ressursfordeling, maktdistribusjon og demokrati. Gaven og dens iboende makt er tilbakevendende i Heiers kunstnerskap, både som tema og strategi. Gjennom metoder lånt fra bl.a. aktivisme, teater og antropologi forskyver hun innarbeidede hierarkier og lar undertrykte perspektiver og uutforskede muligheter komme til syne. Resultatet presenteres som performance, tekst, installasjon, objekter, foto, video eller forskjellige former for arkitektoniske intervensjoner.
Heier bor og arbeider i Oslo.

Marianne Heiers arbeid har vært vist blant annet ved Kunstnernes Hus, Bergen Kunsthall, UKS, Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Stavanger Kunstmuseum, Munch-museet, Trondheim kunstmuseum, Kunsthall Trondheim, Stenersenmuseet, Malmö konstmuseum, Heirloom CAA, CAPC Bourdeux, Bomuldsfabriken, Sandefjord Kunstforening, SKMU, Kunsthall Oslo og Overgaden. Hun har produsert offentlige kunstverk for KORO, Nasjonale Turistveger og Radar. I 2012 var hun festspillutstiller i Bergen, og i 2013 mottok hun Lorck Schive kunstpris.

Matias Faldbakken (født 1973 i Hobro, Danmark) jobber som billedkunstner og forfatter i Oslo. Han har stilt ut ved Documenta 13 (2012) og har representert Norge ved den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen (2005). Han har hatt separatutstillinger på WIELS, Brussel; Le Consortium, Dijon; Fridericianum, Kassel; Museum Boijmans van Beuningen, Rotterdam; Nasjonalmuseet i Oslo og Astrup Fearnley Museet i Oslo. Han har utført store offentlige kunstoppdrag for Nasjonale turistveier (Rondane), Parc de Tuileries i Paris, The Bass Museum, Miami og Hamar Rådhus.

Siden 2001 har Faldbakken publisert seks romaner. Som forfatter har han vunnet Bjørnsonprisen, Kritikerprisen, P2-lytternes romanpris, Osloprisen og ITB Buch Award. Han har vært nominert til nordisk råds litteraturpris og IMPAC—Dublin Literary Award. Faldbakkens romaner er oversatt til mer enn 18 språk.

Samarbeidet Røstad+Khoury kombinerer Merete Røstads (født 1975) ekspertise som tverrfaglig kunstner, underviser og artist-researcher med Jad El Khourys (født 1988, Libanon) ekspertise som kunstner og arkitekt.

Røstads kunstneriske og akademiske meritter inkluderer blant annet en doktorgrad i artistic research fra Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) med avhandlingen The Participatory Monument – Remembrance and Forgetting as Art Practice in Public Sphere (2018), og det internasjonale og tverrfaglige forskningsprosjektet MEMORYWORK, som er støttet av the Abakanowicz Arts and Culture Charitable Foundation og Norwegian Artistic Research Programme (PKU). Som leder for masterprogrammet for Kunst i offentlige rom på KHiO og forskningsleder på avdeling for Kunst og håndverk, bringer Røstad med seg en bredde av kunnskap og nyskapende perspektiver til samarbeidet. Hennes pågående forskning på kunstpraksiser som behandler minner og offentlig rom, bringer inn mye relevant kompetanse til arbeidet med minnestedet.

Jad El Khoury er kunstner og arkitekt med ferdigheter som utfyller Røstads. Hans engasjement for kunst oppsto under oppveksten i Libanon etter borgerkrigen da han følte trang til å transformere urbane landskap. Han omformet krigsherjede bygninger til grasiøse, koreograferte installasjoner, med «Burj El Hawa» (Tower of the Wind, 2018) som et fremstående eksempel. Hans kunstneriske prosjekter har gitt ham internasjonal anerkjennelse og han har vunnet prestisjetunge priser, som the Arte Laguna Prize for Urban Art and Land Art.

Khourys eksepsjonelle evne til å forvandle krigens brutale spor til poetiske installasjoner og Røstads ekspertise på å involvere publikum i deltagende prosesser, utgjør et solid fundament med høy kunstnerisk integritet. Røstad+Khourys tverrfalige arbeidsmetode bygger bro mellom kunst, arkitektur og artistic reserach og sammen har de visjoner om å styrke den samfunnsmessige betydningen av kunst i offentlig rom.

Raqs Media Collective består av Jeebesh Bagchi, Monica Narula og Shuddhabrata Sengupta. Bagchi (født 1965), Narula (født 1969), og Sengupta (født 1968) studerte ved the city’s Mass Communications Research Centre på the Jamia Milia Islamia university, og formet Raqs Media Collective i 1992, etter avgangseksamen.

Raqs arbeider har blant annet blitt vist i separatutstillinger på The Charles Jencks House, (London), Kunstverein Braunschweig (Braunschweig), K21 (Dusseldorf), MUAC (Mexico City), PROA (Buenos Aires), Mathaf (Doha), The Whitworth (Manchester), the National Gallery Modern Art (New Delhi), The Isabella Stewart Gardner Museum (Boston), BALTIC Centre for Contemporary Art (Gateshead-Newcastle), Tate Britain (London), Asia Art Archive (Hong Kong) og Palais des Beaux Arts (Brussels).

Raqs har også stilt ut ved biennaler i Shanghai, Venizia, Kochi, Sharjah, Istanbul, Taipei, Liverpool, Sydney og Sao Paulo, samt Documenta 11 i Kassel. Verk av Raqs er inkludert i en rekke museer og kunstsamlinger. are part of several contemporary art and museum collections. Raqs har laget og installert kunst i offenlig rom på en rekke ulike steder, som Goethe University (Frankfurt), the Yorkshire Sculpture Park (Yorkshire), Otu-Noko (Japan) og the Laumeiere Sculpture Park (Saint Louis, Missouri, USA).

Raqs har kuratert en rekke utstillinger, blant annet Hungry for Time, Academy of Fine Arts, Vienna (2022); Afterglow, Yokohama Triennale (2019-2020); In the Open or in Stealth at MACBA, Barcelona (2016); Why Not Ask Again, 11th Shanghai Biennale (2016-2017); INSERT2014, Delhi (2014); Sarai Reader 09: The Exhibition, Devi Art Foundation, Gurgaon, India (2012-2013) og Manifesta 7, European Biennial of Contemporary Art, Bolzano, Italy (2008).

Sumayya Vally (født 1990, Sør Africa), er den visjonære grunnleggeren av arkitektkontoret Counterspace. Hun har utvidet arkitekturens grenser ved å inkludere og vektlegge formspråk fra afrikansk og islamsk arkitektur. Hun er anerkjent som en World Economic Forum Young Global Leader og en TIME100 Next honoree, og hun har en omfattende innflytelse på arkitektonisk praksis. Vally er den yngste arkitekten som har fått oppdraget med å formgi the 20th Serpentine Pavilion i London og bidraget hennes anses som banebrytende. Som kunstnerisk leder for den første utgaven av Islamic Arts Biennale i Jeddah har hun bidratt til å omdefinere islamsk kunst. Hennes bidrag til feltet har gitt henne prestisjefulle utmerkelser, blant annet Honorary Professorship fra UCL og gullmedalje fra RAIC. I 2023 ble hun utnevnt til Emerging Architect of the Year ved the 2023 Dezeen Awards, og hun ble utnevt til Financial Times Readers’ Women of the Year.

Suzanne Lacy (født 1945, USA) er kunstner og teoretiker ogregnes som en pioner innenfor sosialt engasjert og offentlige performance-kunst. Lacy har jobbet med store prosjekter over hele verden, inkludert England, Colombia, Ecuador, Spania, Irland og USA. I 2019, samlet San Francisco Museum of Modern Art sentrale verk fra hele hennes karriere i en stor retrospektiv utstilling, og i 2021 ble en viktig installasjon med videoer vist på The Whitworth i Manchester. Lacy er også kjent for sitt bidrag til litteraturen om kunst i offentlig rom og har redigert boken Mapping the Terrain: New Genre Public Art (1994) og skrevet boken Leaving Art: Writings on performance, Politics, and Publics, 1974-2007 (2010).

Spørsmål om kunstprosjektet rettes til:

Prosjektleder, kunstseksjonen,
Mari Magnus: mm@koro.no

Seniorkurator, kunstseksjonen,
Trude Schjelderup Iversen: ti@koro.no

Kurator formidling, seksjon for formidling og kommunikasjon,
André Gali: ag@koro