Memorials and Society: forventninger, forhandlinger og kunstneriske bearbeidelser

• Program for forprosjekt – nasjonalt minnested etter 22.juli (plan og rammer for oppdraget, pdf)
• Nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet – prosjektside
• Oppdragsbrev fra 6. mai 2022 (pdf)
• Oppdatert oppdragsbrev fra 28. juni 2023  (pdf)
• Om fagseminaret Performative Memorials (10. november 2023)
• Sterke søkere til nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet
• Disse skal levere skisseforslag til minnestedet i regjeringskvartalet
• Om fagseminaret Social Memorials (15. mars 2024)

Anne Lene Andersen, Fagansvarlig for Dokumentasjon og utstilling og samlingsansvarlig ved 22. juli-senteret. Andersen er kulturminneforvalter med vanskelig kulturarv og minnekultur som spesialfelt. Andersen skrev masteroppgaven Stedets makt: Utøya – et møtested mellom før og nå (2014). Hun har jobbet ved 22. juli-senteret siden 2015, og var faglig leder ved 22. juli-senteret i perioden 2015-2019.

Mathias Danbolt er professor i kunsthistorie ved Københavns Universitet og leder av forskningsprosjektene «The Art of Nordic Colonialism: Writing Transcultural Art Histories» (Carlsbergfonden 2019–23) og «Moving Monuments: The Material Life of Sculpture from the Danish Colonial Era» (Novo Nordisk Foundation 2022–25). 

Jørgen Watne Frydnes (f. 1984) er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo, har en mastergrad i internasjonal politikk fra the University of York, England og 12 års erfaring fra Leger Uten Grenser.  I august 2011 ble han ansatt for å lede prosessen og arbeidet med å gjenreise Utøya etter terrorangrepet 22. juli. De siste tolv årene har han som daglig leder på Utøya vært ansvarlig for personlig kontakt med flere titalls etterlatte familier og overlevende, for å finne en meningsfull fremtid for Utøya og for å hjelpe AUF tilbake. Samtidig har han ledet arbeidet med å bygge opp et unikt læringssenter, et minnested og demokrativerksted for ungdom. Han er styremedlem i den Norske Helsingforskomitéen og medlem av den Norske Nobelkomité. Den 1. oktober tiltrer han som generalsekretær i Norsk PEN.

Suzanne Lacy er kunstner og teoretiker ogregnes som en pioner innenfor sosialt engasjert og offentlige performance-kunst. Lacy har redigert boken Mapping the Terrain: New Genre Public Art (1994) og skrevet boken Leaving Art: Writings on performance, Politics, and Publics, 1974-2007 (2010). Hun er professor på Roski School of Art and Design ved the University of Southern California. 

Mari Magnus er prosjektleder i KORO med ansvar for nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet. Hun var prosjektleder for det nasjonale minnestedet ved Utøyakaia fra 2017, fram til reguleringsplanen var vedtatt. Magnus er utdannet landskapsarkitekt og har jobbet med prosjektering, kommunal planlegging, by- og stedsutvikling, statlige byggeprosjekter, medvirkning og brukerprosesser. 

Britta Marakatt-Labba (f. 1951) bor i Övre Soppero/Badje-Sohppar, på svensk side av Sápmi og jobber med tekstil, broderi, akvarell, grafikk og skulpturer. Hun er utdannet fra Högskolan för konst och design i Göteborg og Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino. Siden starten av 1980-tallet har hun vært en tydelig kunstnerisk stemme og en viktig formidler av samisk kultur og historie gjennom sin kunst og aktivisme. Hun var med å starte Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, og var senere med på å etablere den samiske kunstnerorganisasjonen Samisk kunstnerforbund i 1979. Blant sentrale verk er Kråkene/Garjját (1981), et tidlig innkjøp til UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og med direkte referanser til Alta-Kautokeino-konflikten, og Historjá (2007) som ble laget på oppdrag for KORO også dette til Universitetet i Tromsø. Historjá er senere blitt vist ved documenta 14 i Kassel i 2017 og Dronning Sonja Kunststall i Oslo i 2019 og vises i år på Nasjonalmuseet i utstillingen «Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting». Tematisk handler det 24 meter lange broderiet om samisk kultur, mytologi og historie sett fra et samisk perspektiv. I 2013 lagde Maraktt-Labba verket Händelser i tid, en installasjon med slitte melsekker fra andre verdenskrig hvor hun blant annet har brodert inn landskapet fra Utøya ved siden av falmete nazi-symboler. Verket er en respons på terrorangrepet 22. juli 2011 og Marakatt-Labba setter angrepet i sammenheng med den nazistiske ideologien som førte til utrensking av jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig. Marakatt-Labba har hatt og deltatt på en rekke utstillinger i Sverige og internasjonalt, blant annet i Anchorage Museum (Alaska), Moderna Museet (Stockholm), Bonniers Konsthall (Stockholm), documenta 14 (Kassel), Nordnorsk Kunstmuseum (Tromsø), The First Beijing International Art Biennale (Beijing),12th Internatinal triennial of Tapestry (Lodz), Lofoten International Art Festival, Umeå Västerbottens museum, Västerbottens Museum, Lunds konsthall, og Arts Club (Chicago). For tiden er hun aktuell i den utstillingen Artic Highways, urfolks Kunst som turnerar i USA. Hun har blitt tildelt en rekke priser, blant annet John Savio-prisen i 2017 og Prins Eugen-medaljen for utmerket kunstnerisk innsats i 2020. I 2014 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Det humanistiske fakultetet ved Umeå universitet og i 2022 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Arbeidene hennes er kjøpt inn av flere museer, blant annet Röhsska museet, Moderna Museet, Nasjonalmuseet i Oslo, British museum, National Museet Stockholm,  AKG Museum Buffalo, MARKK-Hamburg Museum og RiddoDuottarMuseat.

Camille Norment er kunstner, musiker og komponist. Norment har ved flere anledninger samarbeidet med musikerne Håvard Skaset og Vegar Vårdal, under navnet The Camille Norment Trio. Norment var festspillutstiller i Bergen i 2023. Hun ble i 2023 tildelt the Nam June Paik Award. I 2021 ferdigstilte hun Sekvensielt fremført lydinstallasjon basert på klangen fra DS Donaus skipsklokke som et permanent verk i Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo. 

Outi Pieski (f. 1973 i Helsingfors) bor og arbeider i Helsingfors og i Utsjok, på finsk side av Sápmi. Pieski har en rekke internasjonale utstillinger bak seg og har realisert flere større offentlige verk, blant annet på Sametinget i Karasjok og Sametinget i Enare, Finland. Hun jobber med installasjoner og maleri, ofte i kombinasjon med duodji, og er opptatt av tematikker som kretser rundt natur og kultur i den arktiske regionen.

Trude Schjelderup Iversen (f. 1974) er seniorkurator i KORO og doktorand i kunstteori ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som kurator siden 2001, blant annet som leder i UKS (Unge kunstneres samfund) og ved Center for Curatorial Studies ved Bard College i New York. Schjelderup Iversen har publisert fagartikler i en rekke norske og internasjonale antologier, kataloger og bøker om samtidskunst. Egne bøker inkluderer The New Administration of Aesthetics (ed. 2007) og Materialets tale (ed. 2018). Hun er ansvarlig for KOROs utdanningsmodul Kuratorpraksis + det offentlige rom, et kuratorfaglig fordypningsprogram som siden 2018 har samarbeidet med internasjonale utdanningsinstitusjoner som University of Southern California og Københavns universitet. 

Esther Shalev-Gerz (født 1948 i Vilnius, Litauen, bor og jobber i Paris) er internasjonalt anerkjent for sine betydelige bidrag til diskursen rundt kunst i offentlig rom og sin konsekvente utforskning av hvordan minner, historien, den naturlige verden, demokratiet og kulturelle identiteter er konstruert. I sine arbeider utfordrer hun avbildning som begrep og kunstnerisk praksis og undersøker hvordan kvaliteter ved avbildning kan bidra til den samtidige diskurser om representasjon. Hennes monumenter, installasjoner, fotografier, videoer og skulpturer i offentlige rom er utviklet gjennom aktiv dialog, konsultasjon og forhandling med mennesker som har bidratt til verket med individuelle og kollektive minner, meninger og erfaringer. I verk som The Shadow, 2018, og The Monument against Fascism, 1986, forsøker Shalev-Gerz å engasjere oss ved å invitere oss til å føle og bevitne den Andres opplevelser, og å endre forutinntatte perspektiver på virkeligheten og hvordan vi spiller ut vår mytologi her og nå. Shalev-Gerz har stilt ut en rekke steder både i Frankrike og internasjonalt, blant annet San Francisco, Paris, Berlin, Vancouver, Finland, Detroit, Genève, Guangzhou og New York og har gjennomført permanente prosjekter i offentlig rom i Hamburg, Galilea, Stockholm, Knislinga, Genève, Glasgow og Vancouver. Hun har hatt betydelige retrospektive utstillinger ved Serlachius Museum, Mantta, Finland (2017), Wasserman Projects, Detroit (2016), the Musée des Beaux Arts de Lausanne (2012) og Jeu de Paume, Paris (2010). I perioden 2003 til 2015 var Shalev-Gerz professor ved HDK-Valand – Högskolan för konst och design i Gøteborg.

Cathrine Thorleifsson (f. 1982) er Førsteamanuensis ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun leder den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen som skal fremme anbefalinger om hvordan forebygging av radikalisering og ekstremisme kan forbedres. Thorleifsson har doktorgrad fra London School of Economist og har i to tiår forsket på ytre høyre mobilisering, politisk vold og høyreekstrem ideologi basert på langvarig feltarbeid i Midtøsten, Europa og digitale subkulturer.  Hun er forfatter av bøkene «Nationalist responses to the crises in Europe: old and new hatreds» (2019) og «Nationalism and the Politics of Fear in Israel» (2016) samt en rekke fagartikler. Thorleifsson bidrar ofte med ekspertanalyser i media, og deler jevnlig kompetanse med beslutningstagere og nasjonale og internasjonale aktører som jobber med å forebygge voldelig ekstremisme.

Mechtild Widrich er professor i kunsthistorie, teori og kritikk ved the School of the Art Institute of Chicago og stipendiat ved University of Notre Dame’s Center for Advanced Study. Widrich har blant annet skrevet bøkene Performative Monuments (2014) og Monumental Cares (2023). Hun har vært (med)redaktør for flere publikasjoner, blant annet; Participation in Art and Architecture (2015) og Krzysztof Wodiczko, A 9/11 Memorial (2009).