Memorials and Society: forventninger, forhandlinger og kunstneriske bearbeidelser

• Program for forprosjekt – nasjonalt minnested etter 22.juli (plan og rammer for oppdraget, pdf)
• Nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet – prosjektside
• Oppdragsbrev fra 6. mai 2022 (pdf)
• Oppdatert oppdragsbrev fra 28. juni 2023  (pdf)
• Om fagseminaret Performative Memorials (10. november 2023)
• Sterke søkere til nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet
• Disse skal levere skisseforslag til minnestedet i regjeringskvartalet
• Om fagseminaret Social Memorials (15. mars 2024)

Anne Lene Andersen, Fagansvarlig for Dokumentasjon og utstilling og samlingsansvarlig ved 22. juli-senteret. Andersen er kulturminneforvalter med vanskelig kulturarv og minnekultur som spesialfelt. Andersen skrev masteroppgaven Stedets makt: Utøya – et møtested mellom før og nå (2014). Hun har jobbet ved 22. juli-senteret siden 2015, og var faglig leder ved 22. juli-senteret i perioden 2015-2019.

Mathias Danbolt er professor i kunsthistorie ved Københavns Universitet og leder av forskningsprosjektene «The Art of Nordic Colonialism: Writing Transcultural Art Histories» (Carlsbergfonden 2019–23) og «Moving Monuments: The Material Life of Sculpture from the Danish Colonial Era» (Novo Nordisk Foundation 2022–25). 

Jeremy Deller (f. 1966, London, UK) bor og jobber i London. Han har studert ved the Courtauld Institute of Art, London (1988) og the University of Sussex, Brighton (1992). I 2004 mottok Deller den prestisjefulle Turnerprisen for verket “Memory Bucket og han representerte Storbritannia på den 55 Veneziabiennalen i 2013. Han hast vist verkene sine i en rekke ledende museer og biennaler, blant annet, São Paolo Biennalen, São Paolo (2010 og 2016), University Museum of Contemporary Art, (MUAC), Mexico City (2015), Hirschhorn Museum and Sculpture Garden, Washington D.C. (2014); William Morris Gallery, London, Bristol Museum and Art Gallery, Bristol, Turner Contemporary, Margate, Hayward Gallery, London (2012), Wiels Centre for Contemporary Art, Brussels, Institute of Contemporary Art, Philadelphia, and Contemporary Art Museum, St. Louis; Manifesta 9, Waterschei, Genk, Limburg, Belgium (2012); MoMA PS1, New York (2011); The New Museum, New York (2009) the Hammer Museum, Los Angeles, Museum of Contemporary Art, Chicago; og Kunstverein, Munich (2005). Deller begynte å lage kunst på 1990-tallet og har ofte jobbet utenfor konvensjonelle gallerier med konseptuelle, performative og sosiale kunstprosjekter. Deller har laget flere verk som tematiserer minnearbeid, blant det omfattende verket We’re Here because we’re (2016) som fant sted i løpet av en dag over hele Storbritannia som et performativt verk med rundt 1500 deltagere kledd i militær uniform fra første verdenskrig. Verket ble laget som en hundreårsmarkering for å minnes de nesten 20 000 britiske soldater som omkom 1. juli 1916 under slaget om Somme i Nord-Frankrike, det største enkelttapet i den britiske hæren noensinne. Slaget regnes som en av de største katastrofene i Storbritannias militærhistorie.  

Jørgen Watne Frydnes (f. 1984) er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo, har en mastergrad i internasjonal politikk fra the University of York, England og 12 års erfaring fra Leger Uten Grenser.  I august 2011 ble han ansatt for å lede prosessen og arbeidet med å gjenreise Utøya etter terrorangrepet 22. juli. De siste tolv årene har han som daglig leder på Utøya vært ansvarlig for personlig kontakt med flere titalls etterlatte familier og overlevende, for å finne en meningsfull fremtid for Utøya og for å hjelpe AUF tilbake. Samtidig har han ledet arbeidet med å bygge opp et unikt læringssenter, et minnested og demokrativerksted for ungdom. Han er styremedlem i den Norske Helsingforskomitéen og medlem av den Norske Nobelkomité. Den 1. oktober tiltrer han som generalsekretær i Norsk PEN.

Den danske billedkunstner Elle-Mie Ejdrup Hansen (f. 1958) har i mere enn tredve år utforsket kunstens rolle og funksjon i nasjonale og kollektive erindringspraksiser. I 1990 utviklet Ejdrup Hansen konseptet og påbegynte realiseringen av Fredsskulptur 1995, et av de første og største kuratoriske prosjekter for kunst i offentlig rom i Danmark, hvor 22 danske og internasjonale kunstnere utviklet 56 stedsspesifikke kunstverker langs vestkysten som del av markeringen av 50-årsdagen for Danmarks frigjøring fra Tyskland under 2. verdenskrig. Ejdrup Hansens eget bidrag til prosjektet var det monumentale lys- og lydverk, Linien-Lyset, som i to timer tegnet en 532 kilometer lang linje i grønt laserlys mellom de 6000 bunkere som tyskerne fikk den danske regjering til å oppføre langs vestkysten fra Skagen i nord til Sild i Nordtyskland i sør som del av Hitlers Atlantvold. Selv om Ejdrup Hansens midlertidige lysverk var tenkt som et performativt fredsmonument, kastet verket bokstavelig talt lys på en del av dansk historie som mange har villet undertrykke eller glemme, nemlig den danske samarbeidspolitikk med tyskerne. Ettersom Linien-Lyset ikke bekreftet et spesifikt bilde av fortiden, men derimot stilte spørsmål til den kollektive erindring om andre verdenskrig i Danmark, møtte verket ekstrem motstand fra flere hold. Mens den danske høyrefløy forsøkte å stoppe prosjektet politisk, oppfordret enkelte krigsveteraner til kollektiv sabotasje av verket. I tiden før og etter oppførelsen av verket i mai 1995 ble det publisert mere enn 6000 artikler om Linien-Lyset i danske aviser, og Ejdrup Hansen ble offer for en politisert ”shitstorm” av en karakter som sjeldent er sett siden. Linien-Lyset står frem som et vesentlig eksempel på kunstens kraft i å utfordre etablerte historiefortellinger og gi plass til nye perspektiver på kollektive erindringsprosesser. Dette er tematikker som Ejdrup Hansen har arbeidet inngående med etterfølgende – en prosess som dokumentarfilmregissør Alexander Lind har portrettert i filmen Lyset (2023).

Ingeborg Hjorth (f. 1977) er kunsthistoriker og arbeider som faglig leder ved Falstadsenteret. Hun er førstekonservator NMF og har doktorgrad fra NTNU (2020) på en avhandling om den nasjonale minnestedsprosessen etter 22. juli 2011. Ved Falstadsenteret har hun deltatt i utvikling av en rekke utstillinger, nettressurser og kunstprosjekter, og vært sentral i utviklingen av minnestedet Falstad siden 2007. Hjorth bidro også i etableringen av 22. julisenteret i Oslo i 2015. Hennes faglige interesser omfatter minnekultur, minnepolitikk, estetikk, historiedidaktikk og museologi. Hjort er medlem av juryen for det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet.

Suzanne Lacy er kunstner og teoretiker ogregnes som en pioner innenfor sosialt engasjert og offentlige performance-kunst. Lacy har redigert boken Mapping the Terrain: New Genre Public Art (1994) og skrevet boken Leaving Art: Writings on performance, Politics, and Publics, 1974-2007 (2010). Hun er professor på Roski School of Art and Design ved the University of Southern California. 

Mari Magnus er prosjektleder i KORO med ansvar for nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet. Hun var prosjektleder for det nasjonale minnestedet ved Utøyakaia fra 2017, fram til reguleringsplanen var vedtatt. Magnus er utdannet landskapsarkitekt og har jobbet med prosjektering, kommunal planlegging, by- og stedsutvikling, statlige byggeprosjekter, medvirkning og brukerprosesser. 

Britta Marakatt-Labba (f. 1951) bor i Övre Soppero/Badje-Sohppar, på svensk side av Sápmi og jobber med tekstil, broderi, akvarell, grafikk og skulpturer. Hun er utdannet fra Högskolan för konst och design i Göteborg og Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino. Siden starten av 1980-tallet har hun vært en tydelig kunstnerisk stemme og en viktig formidler av samisk kultur og historie gjennom sin kunst og aktivisme. Hun var med å starte Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, og var senere med på å etablere den samiske kunstnerorganisasjonen Samisk kunstnerforbund i 1979. Blant sentrale verk er Kråkene/Garjját (1981), et tidlig innkjøp til UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og med direkte referanser til Alta-Kautokeino-konflikten, og Historjá (2007) som ble laget på oppdrag for KORO også dette til Universitetet i Tromsø. Historjá er senere blitt vist ved documenta 14 i Kassel i 2017 og Dronning Sonja Kunststall i Oslo i 2019 og vises i år på Nasjonalmuseet i utstillingen «Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting». Tematisk handler det 24 meter lange broderiet om samisk kultur, mytologi og historie sett fra et samisk perspektiv. I 2013 lagde Maraktt-Labba verket Händelser i tid, en installasjon med slitte melsekker fra andre verdenskrig hvor hun blant annet har brodert inn landskapet fra Utøya ved siden av falmete nazi-symboler. Verket er en respons på terrorangrepet 22. juli 2011 og Marakatt-Labba setter angrepet i sammenheng med den nazistiske ideologien som førte til utrensking av jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig. Marakatt-Labba har hatt og deltatt på en rekke utstillinger i Sverige og internasjonalt, blant annet i Anchorage Museum (Alaska), Moderna Museet (Stockholm), Bonniers Konsthall (Stockholm), documenta 14 (Kassel), Nordnorsk Kunstmuseum (Tromsø), The First Beijing International Art Biennale (Beijing),12th Internatinal triennial of Tapestry (Lodz), Lofoten International Art Festival, Umeå Västerbottens museum, Västerbottens Museum, Lunds konsthall, og Arts Club (Chicago). For tiden er hun aktuell i den utstillingen Artic Highways, urfolks Kunst som turnerar i USA. Hun har blitt tildelt en rekke priser, blant annet John Savio-prisen i 2017 og Prins Eugen-medaljen for utmerket kunstnerisk innsats i 2020. I 2014 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Det humanistiske fakultetet ved Umeå universitet og i 2022 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Arbeidene hennes er kjøpt inn av flere museer, blant annet Röhsska museet, Moderna Museet, Nasjonalmuseet i Oslo, British museum, National Museet Stockholm,  AKG Museum Buffalo, MARKK-Hamburg Museum og RiddoDuottarMuseat.

Camille Norment er kunstner, musiker og komponist. Norment har ved flere anledninger samarbeidet med musikerne Håvard Skaset og Vegar Vårdal, under navnet The Camille Norment Trio. Norment var festspillutstiller i Bergen i 2023. Hun ble i 2023 tildelt the Nam June Paik Award. I 2021 ferdigstilte hun Sekvensielt fremført lydinstallasjon basert på klangen fra DS Donaus skipsklokke som et permanent verk i Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo. 

Outi Pieski (f. 1973 i Helsingfors) bor og arbeider i Helsingfors og i Utsjok, på finsk side av Sápmi. Pieski har en rekke internasjonale utstillinger bak seg og har realisert flere større offentlige verk, blant annet på Sametinget i Karasjok og Sametinget i Enare, Finland. Hun jobber med installasjoner og maleri, ofte i kombinasjon med duodji, og er opptatt av tematikker som kretser rundt natur og kultur i den arktiske regionen.

Trude Schjelderup Iversen (f. 1974) er seniorkurator i KORO og doktorand i kunstteori ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som kurator siden 2001, blant annet som leder i UKS (Unge kunstneres samfund) og ved Center for Curatorial Studies ved Bard College i New York. Schjelderup Iversen har publisert fagartikler i en rekke norske og internasjonale antologier, kataloger og bøker om samtidskunst. Egne bøker inkluderer The New Administration of Aesthetics (ed. 2007) og Materialets tale (ed. 2018). Hun er ansvarlig for KOROs utdanningsmodul Kuratorpraksis + det offentlige rom, et kuratorfaglig fordypningsprogram som siden 2018 har samarbeidet med internasjonale utdanningsinstitusjoner som University of Southern California og Københavns universitet. 

Esther Shalev-Gerz (født 1948 i Vilnius, Litauen, bor og jobber i Paris) er internasjonalt anerkjent for sine betydelige bidrag til diskursen rundt kunst i offentlig rom og sin konsekvente utforskning av hvordan minner, historien, den naturlige verden, demokratiet og kulturelle identiteter er konstruert. I sine arbeider utfordrer hun avbildning som begrep og kunstnerisk praksis og undersøker hvordan kvaliteter ved avbildning kan bidra til den samtidige diskurser om representasjon. Hennes monumenter, installasjoner, fotografier, videoer og skulpturer i offentlige rom er utviklet gjennom aktiv dialog, konsultasjon og forhandling med mennesker som har bidratt til verket med individuelle og kollektive minner, meninger og erfaringer. I verk som The Shadow, 2018, og The Monument against Fascism, 1986, forsøker Shalev-Gerz å engasjere oss ved å invitere oss til å føle og bevitne den Andres opplevelser, og å endre forutinntatte perspektiver på virkeligheten og hvordan vi spiller ut vår mytologi her og nå. Shalev-Gerz har stilt ut en rekke steder både i Frankrike og internasjonalt, blant annet San Francisco, Paris, Berlin, Vancouver, Finland, Detroit, Genève, Guangzhou og New York og har gjennomført permanente prosjekter i offentlig rom i Hamburg, Galilea, Stockholm, Knislinga, Genève, Glasgow og Vancouver. Hun har hatt betydelige retrospektive utstillinger ved Serlachius Museum, Mantta, Finland (2017), Wasserman Projects, Detroit (2016), the Musée des Beaux Arts de Lausanne (2012) og Jeu de Paume, Paris (2010). I perioden 2003 til 2015 var Shalev-Gerz professor ved HDK-Valand – Högskolan för konst och design i Gøteborg.

Cathrine Thorleifsson (f. 1982) er Førsteamanuensis ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun leder den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen som skal fremme anbefalinger om hvordan forebygging av radikalisering og ekstremisme kan forbedres. Thorleifsson har doktorgrad fra London School of Economist og har i to tiår forsket på ytre høyre mobilisering, politisk vold og høyreekstrem ideologi basert på langvarig feltarbeid i Midtøsten, Europa og digitale subkulturer.  Hun er forfatter av bøkene «Nationalist responses to the crises in Europe: old and new hatreds» (2019) og «Nationalism and the Politics of Fear in Israel» (2016) samt en rekke fagartikler. Thorleifsson bidrar ofte med ekspertanalyser i media, og deler jevnlig kompetanse med beslutningstagere og nasjonale og internasjonale aktører som jobber med å forebygge voldelig ekstremisme.

Fabian Wahl Sandvold (f. 2000) studerer til en bachelorgrad i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Ved siden av studiene representerer han Arbeiderpartiet i Vestfold fylkesting, og arbeider som prosjektrådgiver i Wayback, Livet etter soning. Siden 2022 har han sittet i AUFs sentralstyre, der han blant annet leder AUFs 22. juli-utvalg. Utvalget har i oppgave å forvalte arven etter 22. juli i organisasjonen, skolere tillitsvalgte og bistå sentralstyret i spørsmål om 22. juli. Wahl Sandvold er medlem av juryen for det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet.

Mechtild Widrich er professor i kunsthistorie, teori og kritikk ved the School of the Art Institute of Chicago og stipendiat ved University of Notre Dame’s Center for Advanced Study. Widrich har blant annet skrevet bøkene Performative Monuments (2014) og Monumental Cares (2023). Hun har vært (med)redaktør for flere publikasjoner, blant annet; Participation in Art and Architecture (2015) og Krzysztof Wodiczko, A 9/11 Memorial (2009).