Havarikommisjonen har som oppgave å undersøke transportulykker, finne årsakssammenhenger og se på både de store linjene og rollen enkeltmennesket spiller. I 2001 flyttet kommisjonen inn i nye lokaler ved Kjeller flyplass på Lillestrøm. Bygget har lave og brede rom, og store og åpne glassvegger som gir nærhet til naturen omkring. Byggets proporsjoner gir assosiasjoner til finsk og japansk arkitektur. I 2010 ble bygningen utvidet med et nybygg som gjør at anlegget omringer et åpent atrium. Blant de om lag 40 ansatte her er det ingeniører, psykologer, lokomotivførere, piloter og andre med operativ erfaring, og flere som jobber direkte med organisasjonsforståelse.
Havarikommisjonen har en sterk identitet knyttet til fagfeltet sitt, og de ønsket at kunsten som skulle velges hadde tilknytning til transport og gleden og fascinasjonen ved ferdsel. Fordi de ansatte daglig jobber med ulykker, var det også viktig å velge arbeider som ikke gir negative assosiasjoner for ansatte og gjester.
Havarikommisjonen hadde allerede malerier av Helge Korvald og Mari Slaattelid, og en skulptur av Erling Stuart Rohde, og derfor ble andre uttrykk valgt denne gangen. Til fondveggen i fellesområdet ble det kjøpt inn to abstrakte tegninger av Tina Jonsrud. De gir rommet en egen identitet, samtidig som de ikke framstår som påtrengende. Med intrikate blyantstreker dannes et nettverk av sammenhenger og koblinger som strekker seg ut over hele arkets flate. Prosessen bak er organisk, presis og tidkrevende. Jonsrud startet på bunnen av arket og tegnet linjer som delte seg og møttes med jevne intervall. Når det ikke lenger var mulig å dele linjene, ble prosessen reversert. Måten Jonsrud åpent, men nøyaktig studerer et felt uten å vite resultatet på forhånd, kan vekke assosiasjoner til havarikommisjonens arbeid med ferdselsulykker.
Gunnar Torvunds arbeider har både alvor og underfundighet i seg. Skulpturen Båt/Auge er bygget i aluminium. Skulpturen ser ut som en båt fra siden, og på oversiden er den dekket av halvveis gjennomsiktig pleksiglass. I bunnen er det lagt farget glass, slik at når man kikker ned i båten, eller øyet, er det som om en regnbue er fanget dypt der nede. Skulpturen har både noe saklig og sanselig over seg. Den enkle og tidløse formen kan minne oss på at mennesket i tusenvis av år har laget ulike fartøyer for å ta oss over lange avstander.
