Geahča sámegiela teavstta vuolábealde.
Det samiske vitenskapsbygget ligger ute på vidda, med storslått utsikt mot tettstedet Kautokeino. Reiulf Ramstad Arkitekter og sivilarkitekt Kirsti Knudsen har utformet bygget der viktige institusjoner som Samisk høgskole, Sametingets opplæringsavdeling og avdeling for språk, Gáldu (Kompetansesenteret for urfolks rettigheter), studentsamskipnaden og Samisk arkiv holder til.
Både signalbygg og monumentale kunstprosjekter ligger fjernt fra den samiske livsverdenen, noe både arkitekter og kunstutvalget har forholdt seg til underveis i arbeidet. Mens det i andre bygninger av samme format ville vært naturlig å satse på få kunstprosjekter for å gi bygget et samlende preg, er mangfoldighet her et mer relevant stikkord.
Langs veien som går fra hovedinngangen og ned mot Kautokeino, har Hagbart Solløs (NO) laget en serie steinskulpturer av steinarten fuchsit. Steinen har en intens grønn farge, som forsterkes av lysdesignen laget av Kurt Hermansen (NO).
I kantina, som ses fra hovedinngangen, fungerer en skjermet bålplass som et sted for samling og hvile. Bålplassen er en moderne versjon av árran, et tradisjonelt samlingspunkt for det samiske folket. Her har Amund Sjølie Sveen (NO) laget en assosiativ lydinstallasjon. Som joiken er komposisjonen sirkulær, uten begynnelse eller slutt, og innimellom dukker lyder fra vidde og hav opp og spiller sammen med arkitekturen og viddelandskapet utenfor.
Samisk inspirasjon finner man også bak håndlisten på hovedtrappen, som er laget av duojárene Per Isak Juuso (SE), Randi Marainen (NO/SE) og Roland Jonsson (SE). I den fløyelsmyke håndlisten er nordsamisk ornamentikk og tradisjonelle symboler integrert på en utradisjonell måte for å gi et bilde av en vandring i nordområdene.
I fellesområdene i andre etasje er en serie portretter av Arnold Johansen (NO) installert. Bildene er utført i en bretteteknikk som gjør at man bokstavelig talt ser personene fra flere sider, og illustrerer den konflikten eller brytningen mellom ulike tilhørigheter som en del mennesker i området kan kjenne seg igjen i.
Guoktenuppelohkái dáiddára iešguđege riikkas leat dahkan čieža prošeavtta, mat leat sámi dieđaviesu Diehtosiidda siskkobealde ja olggobealde. Bealli dáiddáriin boahtá Ruošša, Norgga ja Ruoŧa beali Sámi guovlluin.
Sámi dieđaviessu Diehtosiida lea áibmadas duoddaris, ja das lea ebmos oainnus Guovdageainnu márkanbáikái. Reiulf Ramstad Arkitekter ja siviilaarkiteakta Kirsti Knudsen leat hábmen huksehusa, gos deaŧalaš institušuvnnain, nugo Sámi allaskuvla, Sámedikki oahpahusossodat ja giellaossodat, Norgga olmmošvuoigatvuohtaásahus (NIM), studeantaovttastus ja Sámi arkiiva, leat doaibmalanjat.
Sihke eananmearkahuksehus ja fámolaš dáiddaprošeavttat leat guhkkin eret sámi eallima máilmmis, juoga mainna sihke arkiteavttat ja dáiddalávdegoddi leat meannudan dađistaga barggu mannolagas. Dan botta go eará dákkár hápmásaš ja sturrosaš huksehusain livččii leamaš lunddolaš vuoruhit moadde dáiddaprošeavtta mat attášedje huksehussii ovttastahtti mihtilmasvuođa, de lea dás máŋggabealatvuohta eambbo áššáiguoskevaš čoavddasátni.
Geaidnogurrii mii vuolgá váldouskkádagas ja vuolás Guovdageainnu márkana guvlui, lea Hagbart Solløs (NO) ráhkadan geađgegovvabácciid fuchsihtta geađgešlájas. Geađggis lea garra, šerres ruoná ivdni, man Kurt Hermansen’ dahkan čuovgadesigna nanosmahttá vel eanet. (NO).
Boradanlanjas, man oaidná váldouskkádagas, doaibmá suddjejuvvon dollasadjin, mii lea čoahkkanan- ja vuoiŋŋastanbáiki. Dollasadji lea ođđaáigásaš veršuvdna árranis, mii lea sámi álbmoga árbevirolaš čoahkkananbáiki. Dása lea Amund Sjølie Sveen (NO) ráhkadan assosiatiiva jietnainstallašuvnna. Nugo juoiggusge lea dát šuokŋa dego gierdu, mas ii leat álgu iige loahppa, ja mas gaskkohagaid gullostallet jienat duoddaris ja mearas ja čudjet ovtta dovdui arkitektuvrrain ja duottarduovdagiiguin huksehusa olggobealde.
Sámi oaivadusa olmmoš gávdná maiddái váldoráhpá dorjenravdda duohken, man duojárat Per Isak Juuso (SE), Randi Marainen (NO/SE) ja Roland Jonsson (SE) lea duddjon. Giehtaravddas, mii lea linis dego luffel, leat sámi hervemat ja árbevirolaš govastagat ovttaiduhttojuvvon eahpedábálaš vuogi mielde vai govvidit vádjoleami davviguovlluin.
Oktasašviidodagain mat leat nuppi gearddis, lea Arnold Johansen (NO) govven muohtogovvaráidu sajáiduhttojuvvon. Govat leat dahkkojuvvon máhccunteknihkain, mii dahká ahte olmmoš oaidná govvejuvvon olbmuid máŋgga bealis. Dat govvidit soahpameahttunvuođa dahje vuostálasvuođa iešguđetlágan gullevašvuođaid gaskkas, mat muhtin olbmuide dán guovllus leat oahppásat.
