Matias Faldbakkens vinnerforslag beskrives som en torgskulptur, som blir stående på bygulvet som et monument. Skulpturen vil bli et samlingspunkt for besøkende og danne et nytt byrom, en stor og åpen plass med rom for seremonier og minnehandlinger. Ifølge kunstneren vil plassen preges av åpenhet, alvor, klarhet og ro og være et sted hvor man kan trekke seg tilbake og være alene med minnene. Den åpne plassen vil utgjøre et pusterom på vei inn og ut av 22. juli-senteret.

Et viktig symbol

I mai 2022 fikk KORO i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), nå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), å gjennomføre en konkurranse med sikte på å etablere et nytt nasjonalt minnested i regjeringskvartalet.

Konkurransen ble lyst ut høsten 2023, og tiltrakk seg 220 søkere. Ti kunstnere, arkitekter og grupper ble valgt ut og leverte sine skisseforslag i juni 2024. Tre deltakere gikk videre til siste fase og leverte ferdige forslag til juryen i januar 2025.

Tirsdag 8. april ble kunstner Matias Faldbakken offentliggjort som vinner under et åpent arrangement på Kunstnernes Hus. Juryen, Faldbakken selv, Gaute Børstad Skjervø, leder av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Lisbeth Kristine Røyneland, leder av Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli, og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung var tilstede og holdt taler.

– Jeg er glad for at juryen i dag har utpekt en verdig vinner til å utforme det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Minnestedet blir et sted for å minnes de som ble drept i terrorangrepet, den lidelsen som ble påført de etterlatte, de overlevende og alle som ble berørt. Det blir et viktig symbol på at demokratiet vårt besto selv den mest alvorlige trusselen.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung

Demokratisk motstandskraft

En bredt sammensatt jury, under ledelse av Marianne Borgen, har foretatt grundige vurderinger av alle forslagene, stått for den trinnvises utvelgelsen underveis og til slutt valgt en endelig vinner.

Ifølge juryen kommer Matias Faldbakkens En opprettholdelse med en sterk fortelling om dannelsen av våre verdier – nåværende, historiske og fremtidige, og de strukturene vi bygger for å ivareta, bære og forhandle disse verdiene.

– En opprettholdelse er et sterkt svar på 22. juli, og gir en fysisk manifestasjon av demokratiets sårbarhet og styrke. Riggen og mosaikken gir til sammen sterke referanser til de to terroråstedene; regjeringskvartalet og Utøya.

Juryleder Marianne Borgen

Juryen mener at En opprettholdelse vil vekke engasjement, interesse og undring, og åpne opp for en offentlig samtale.

– Det er umiddelbart og kraftfullt og kan forstås som en påminnelse om den evige innsatsen som kreves og ansvaret vi har for å ta vare på demokratiet og opprettholde demokratisk motstandskraft.

– En av terrorens funksjoner er å skape frykt, som også innskrenker ytringsrommet og meningsbrytning. Faldbakkens forslag åpner i stedet for en offentlig samtale, og står klart til å adressere minnearbeidet som en vanskelig og friksjonsfylt prosess.

Fra juryens begrunnelse

Se opptak fra offentliggjøringen og fagseminaret Hva kan minnesteder gjøre? her:

Monumentalt og omsorgsfullt

En opprettholdelse baserer seg på å gjenoppføre den store flytterammen i stål som ble bygget for å skjære ned og flytte Pablo Picasso-verket ‘Fiskerne’ fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka. I Faldbakkens versjon fylles flytterammen med en monumental mosaikk i stein. Motivet i mosaikken er hentet fra Utøya og Tyrifjorden, en tegning av en liten vadefugl og noen strå og kvister som speiler seg i vannet. Den andre siden av riggen vil vise mønsteret i avstivningsrammen og bli et skulpturelt, geometrisk maleri i dyp blå, dyp grønn og kraftig rød. Fargesettingen fremhever den særegne strukturen som holder mosaikken (og holdt ‘Fiskerne’) oppe. Flytteramme og mosaikk vil fungere som en bro mellom regjeringskvartalet og Utøya, det to åstedene for terroren 22. juli 2011.

Forslaget åpner for deltagelse og eierskap ved at de siste delene av mosaikken vil legges på Johan Nygaardsvolds plass. Her vil etterlatte, overlevende, og også nye generasjoner inviteres til å delta i å legge mosaikken.

Faldbakken ser det som en stor ære og ikke minst et stort ansvar at juryen valgte En opprettholdelse. I tiden fremover skal Faldbakken jobbe tett med etterlatte og andre berørte av terrorangrepene for å ferdigstille minnestedet.

– For meg har motivasjonen vært å lage et kunstverk til de som ble drept den dagen. Kunstverket skal være et verdig og kraftig minne etter de døde. Samtidig vil verket romme mye konfliktfull nasjonal historie. Riggen skal oppleves som stor og insisterende, og den enorme vekten må svare til vekten denne hendelsen har hatt i Norge. Mosaikken skal på sin side være intim og varm, og virke skjermende overfor minnestedet. Den tunge, strukturelle riggen kompletteres av et stort stykke håndverk, med taktile kvaliteter og et motiv som peker mot det unnselige, det skjøre og det umistelige, forteller Faldbakken.

Han forklarer at skulpturen på samme tid er et historisk dokument, en readymade, en stor håndverksmessig investering, og også et slags maleri. I tillegg er den et nytt arkitektonisk element i regjeringskvartalet.

– Mest av alt er den et objekt som rommer følelsen av rystelse, tap og savn. Både voldsom fortvilelse, men også stillhet, omsorg og livskraft, sier kunstneren.

Se en video om minnestedet her

For kunstneren, som ofte gikk forbi stålriggen da den sto i Akersgata, fremsto den som et vesentlig objekt fra overgangsfasen mellom gammelt og nytt regjeringskvartal. Og videre, et Norge før og etter angrepet.

– Her hadde vi, bokstavelig talt, et redskap for ommøblering av våre felles verdier. Riggen hadde terroren som bruddflate, og sto der som et ufrivillig monument over rystelsene fellesskapet ble utsatt for den 22. juli, forklarer Faldbakken. 

– I tillegg til å være et bilde på terroren og de politiske brytningene som kom i kjølvannet, kunne man se at flytterammen også uttrykte ivaretakelse. Den var i all sin brutalitet også et støtteapparat, bokstavelig talt. Den talte et slags omsorgsspråk. Man kunne se den som en omfavnelse, forteller han.

Motivet i mosaikken er en gluttsnipe, en vadefugl som holder til i Tyrifjorden.

– Vadefuglen er lett, vár og unnselig. Den balanserer på tynne ben over regjeringsplassen, støttet opp av riggen. Det minste og skjøreste, monumentalisert i fem hundre tusen stein, som en påminnelse om hva som skal beskyttes, og ikke glemmes. Men akkurat denne fuglen har en retning og et blikk. Et taust, ikke-menneskelig vitne, som gjør en språkløs vurdering av hva vi representerer med oss selv, midt inne i demokratiets og maktens sentrum.

Som kunstner er Faldbakken like opptatt av en skulptur eller et kunstobjekt gjør, som hva den forteller.

– Elementene – mosaikken, motivet, stålflytterammen, fargene og plassen – blir emosjonelle størrelser i konkret form. Skulpturen og plassen blir en fysisk opplevelse, mer enn en ‘lesning’.

– Fuglen har en retning og et blikk. Et taust, ikke-menneskelig vitne, som gjør en språkløs vurdering av hva vi representerer med oss selv, midt inne i demokratiets og maktens sentrum.

Matias Faldbakken

Se Faldbakkens tale ved offentliggjøringen 8 April her:

Forebyggende effekt

Den tverrfaglige juryen har bestått av både kunstfaglig, arkitekturfaglig og minnefaglig kompetanse, samt av berørte grupper.

Fabian Wahl Sandvold, er sentralstyremedlem i AUF og AUFs representant i juryen.

– Dette er en historisk dag i den lange kampen for å ivareta arven etter 22. juli. Det nasjonale minnestedet i Oslo skal være et samlingspunkt for hele Norge, der vi kan hegne om minnet etter alle som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Men det skal òg være et sted for å snakke sant om kreftene som rammet oss, sier Fabian Wahl Sandvold.

Juryrepresentant Regitze Schäffer Botnen er overlevende fra Utøya og styremedlem i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

– For oss som lever med erfaringer av terror på kroppen er det viktig med et sted som ikke bare trøster og heler, men rommer flere følelser. En opprettholdelse vil ikke være noe du forholder deg nøytralt eller likegyldig til. Det vil være et minnested som vekker nysgjerrighet etter å forstå hvordan terrorangrepene kunne skje, og hvorfor. Slik at vi som er her i dag ikke glemmer historien, og slik at de som kommer etter oss lærer om den, sier Regitze Schäffer Botnen.

– Juryen har tro på at forslaget har den kunstneriske kraften til å virke, og dermed på kraftfullt vis vil bidra til at 22. juli-minnet forvaltes på en åpen, stadig engasjerende, konfronterende og mobiliserende måte.

Fra juryens begrunnelse

KOROs direktør Øystein Strand takker kunstnerne og arkitektene som har deltatt i konkurransen, og juryen for sitt fremragende arbeid.

KOROs arbeid med minnestedet har vært gjennomført som en inkluderende og involverende prosess med rom for reaksjoner og offentlig samtale. Det har vært en rekke møter med berørte av terrorangrepene; etterlatte og overlevende, AUF, departementsansatte og andre.

– Nå skal vi jobbe videre med å ferdigstille et forprosjekt, basert på vinnerforslaget, som skal leveres til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet før sommeren. Forprosjektet vil legge grunnlaget for at departementet skal kunne gjøre sine vurderinger og ta en beslutning. Da vil oppdraget KORO fikk for snart tre år siden være utført. KORO bidrar gjerne også i neste fase av arbeidet med realiseringen av et permanent minnested som en del av det nye regjeringskvartalet, sier Strand.

Hva kan minnesteder gjøre?

Offentliggjøringen ble etterfulgt av fagseminaret Hva kan minnesteder gjøre? der blant annet Faldbakken, Mechtild Widrich (kunsthistoriker, School of the Art Institute, Chicago), Julio Garcia Murillo (kunsthistoriker, Muac, Mexico City), Merete Stamneshagen (styremedlem i Den Nasjonale støttegruppen etter 22.juli) og Regitze Schäffer Botnen (styremeldem i Den Nasjonale støttegruppen etter 22.juli og jurymedlem), Fabian Wahl Sandvold, (sentralstyremedlem i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) og jurymedlem) og Matias Danbolt (kunsthistoreprofessor ved Københavns universitet og jurymedlem) var på programmet.

Seminaret er en del av serien Memorials and Society: forventninger, forhandlinger og kunstneriske bearbeidelser. Seminaret strømmes og blir tilgjengelig som opptak på våre nettsider.

Les mer om offentliggjøringen her

Les mer om Matias Faldbakkens forslag her:

Se Matias Faldbakken presentere første versjon av forslaget sitt på et seminar på Nasjonalmuseet 6. juni 2024