Onsdag 3. april 2024. En gruppe kunstnere og arkitekter fra inn- og utland beveger seg rundt på Utøya. De går langs Kjærlighetsstien, ser tørkede roser som pårørende og etterlatte har lagt ned, ser kulehullene i det bevarte kafébygget; leser på de laminerte lappene som skoleklasser og andre besøkende har skrevet og hengt opp i et stort tre:

«Livet er nå.»

«Bare gjør det. Bare si det. Plutselig er det for sent.»

De har ulike bakgrunner, men er på den lille øya i Tyrifjorden av samme grunn: De skal alle levere skisseforslag til et nytt, permanent minnested for terrorangrepet 22. juli 2011. Minnestedet skal få plass på Johan Nygaardsvolds plass i det nye regjeringskvartalet, like ved 22. juli-senteret.

– Hvis vi skal beskytte oss mot terror og voldelig ekstremisme, må vi forstå hvorfor og hvordan ekstremismen vokser. For å få den felles forståelsen, er det viktig å gå inn i alt det 22. juli 2011 var. Vi trenger flere samtaler om 22. juli, og derfor er også arbeidet med et nasjonalt minnested i regjeringskvartalet viktig, sier Ingrid Endrerud, daglig leder av Utøya.

Les om KORO sitt arbeid med nasjonalt minnested etter 22. juli.

Forankring og medvirkning

Deltakernes besøk til Utøya er en del av programmet KORO gjennomfører, som svar på oppdraget fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) om utarbeidelsen av et nytt, permanent minnested for 22. juli. Etter en åpen internasjonal prekvalifisering, hvor i alt 220 søknader kom inn, ble ti kunstnere/arkitekter/grupper valgt av en jury til å utforme ideer til hva et nytt minnested kan være.

Over to samlinger har de ti deltakerne besøkt nevnte Utøya, 22. juli-senteret og Sundvollen hotell, hvor Utøya-ofrene ble tatt imot i 2011. De har møtt overlevende og etterlatte etter terrorangrepet, AUF, støttegruppen for 22. juli, samt relevante fagfolk og ansatte i departementene. I tillegg har de vært på byggeplassen til det nye regjeringskvartalet og sett hvor det nye minnestedet skal ligge.

Forankring og medvirkning er viktige nøkkelord i bestillingen fra DFD. «Prosessen skal gjennomføres slik at den bidrar til at vi får et nasjonalt minnested i regjeringskvartalet som har høy legitimitet i befolkningen,» står det i oppdragsbrevet.

– Det har vært viktig å legge til rette for at kunstnerne og arkitektene får møte viktige og relevante mennesker, steder og fortellinger. Det handler ikke bare om å lytte, men også om å få fortelle. Jeg tror at disse møtepunktene gir en tilleggsverdi, og at de skaper legitimitet og tillit i prosessen, sier Mari Magnus, prosjektleder i KORO.

– Målet har vært å sette dem inn i konteksten i vid forstand; terrorangrepets konsekvenser, aktørene, historiene, regjeringskvartalet som åsted, det videre liv, og de kunstfaglige diskusjonene, sier Trude Schjelderup Iversen, seniorkurator i KORO, og fortsetter:

– Det handler også om at kunstnerne og arkitektene får et reelt faglig rom til å levere på det kunstneriske nivået som vi forventer. Minnestedet skal ha kunstnerisk integritet, det betyr av vi må legge til rette for en prosess som gir dem den muligheten. Vi har invitert ti kunstnere og arkitekter til å delta i en konkurranse, men oppdragets natur har brakt dem sammen. Det oppsto en kollektiv nerve i de dagene vi tilbrakte sammen.

En offentlig faglighet

Sammen med André Gali, formidlingskurator i KORO, utgjør Schjelderup Iversen og Magnus kjernegruppen i arbeidet med utformingen av nytt minnested. I tillegg til programmet for de ti konkurransedeltakerne har kunnskapsserien Memorials and Society vært et viktig ledd i arbeidet. Gjennom tre åpne, gratis og strømmede samlinger på biblioteker og litteraturhus i Oslo har de invitert kunstnere og andre relevante fagfolk til å belyse hva et minnested er, og kan være, i dag.

– Hvordan ivaretar man de komplekse forventingene til et minnested? Kunnskapsserien Memorials and Society er vårt verktøy til å ha denne samtalen, systematisk og over tid. Minnesteder er en infrastruktur for kollektiv minnebearbeiding. Medvirkning og samskapning er helt sentrale begreper når vi oppfører nye, sier Schjelderup Iversen.

– Kunnskapsserien har også skapt et møtepunkt mellom minne- og læringssentre, og de som jobber kunstfaglig med minne, sier Magnus.

Tidlig, kollektiv tenkning

Det fjerde seminaret i kunnskapsserien skjer torsdag 6. juni på Nasjonalmuseet. Da presenterer de ti kunstnerne/arkitektene/gruppene selv sine skisseforslag foran et åpent publikum. Juryen skal deretter velge tre forslag som videreutvikles, før en vinner kåres.

Juryen ledes av tidligere ordfører i Oslo Marianne Borgen, og består av medlemmer med høy faglighet innen kunst, arkitektur og minnearbeid, samt aktører fra støttegruppa etter 22. juli, AUF og 22. juli-senteret.

– Gjennom presentasjonene får vi ta del i kunstnerne og arkitektenes prosess, vi får se deres tvil, ambivalenser og deres kunstneriske og formmessige artikulasjon. Vi har bedt dem om å komme med en tidlig idé for utformingen, et forslag på retning for minnestedet. Vi ønsker at det skal være rom for medtenkning og medvirkning i forslagene. Om noen år er minnestedet i regjeringskvartalet realisert. Men akkurat nå har vi et moment av kollektiv tenkning som er verdifullt, sier Schjelderup Iversen.

– Konkurransen er til for å finne det beste forslaget til nytt minnested, men også for å få en bredde i samtalen. Vi får opp ti tanker om hvordan et minnested av i dag kan være og hva det kan inneholde. De ti forslagene har alle en viktig verdi i seg selv, avslutter Magnus.

Åpent seminar: Ti skisseforslag til nytt nasjonalt minnested for 22. juli.