På A-blokkens nordlige og østlige fasader har arkitektene tegnet en sokkeletasje mot den kommende regjeringsparken og Grubbegata. Sokkelen er delt opp i kvadratiske felter av varierende størrelse, noen med smale, vertikale vinduer. Fasadematerialet er en type fiberbetong som kan minne om lys naturbetong. Sokkelen er godt synlig fra parken og vil være et viktig blikkfang på fasaden. KORO har fått disponere 10 av feltene i sokkeletasjen for å utvikle et nytt kunstprosjekt. De resterende feltene skal bli dekket av vegetasjon.
Damla Kilickiran var en av de fire finalistene i konkurransen om utforming av bygulvet. Utkastet var basert på hennes eget fotoarkiv av motiver og mønstre som over tid har oppstått i bybildet. KORO har invitert Kilickiran til å ta for seg dette materialet igjen, med tanke på å utarbeide et nytt kunstprosjekt for sokkelen. Ut fra dette har hun har utviklet skulpturelle relieffer basert på fotografiske collager. Relieffenes motiver detaljer, dels figurative og dels abstrakte, fra hennes egne vandringer på ulike steder i Norge.
Kunstprosjektet skal være ferdig samtidig som A-blokken i 2025, men vil ikke bli avduket før regjeringsparken står ferdig. Unntaket er panelene mot Grubbegata, som vil være synlige for publikum når bygningens fasade er ferdig i løpet av 2025.
En grundigere presentasjon av kunstverket, som har den foreløpige arbeidstittelen Sites of a Breach, Delays in a Dream; A Surface Half Asleep, vil komme når arbeidet er ferdig.
Damla Kilickiran (f. 1991, Sverige) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, Akademi for samtidskunst og kreativ skriving i Tromsø, Södertörns högskola og Grafikskolan i Stockholm.
Hennes praksis veksler mellom tegninger og skulptur. Hun utøver det hun betegner som et «åndelig språk» ved å knytte seg til bestemte materialer og steder som gradvis blir innlemmet i kunstverket i kalligrafiske former. Kilickiran er opptatt av byrom og observasjon av byer som utgangspunkt for automatiske tegninger. Hun samler inn tegn som materielle og prosessuelle detaljer innebygd i infrastrukturer ved hjelp av metoder basert på stemningsfulle følelser, som kan være både kjente og ukjente.
Kilickiran jobber sammen med designer Carl Magnus Traberg om den digitale utformingen av panelene.
