De nye lokalene for lærerutdanningen inkluderer ny inngangshall og et læringssenter, samt felles undervisnings- og grupperom for hele skolen. Kunstprosjektene til bygget ble valgt ut ifra et ønske om at arbeidene skulle ta tydelig plass i det aktive miljøet som et universitet er.
I inngangshallen fanger L’heure bleue av Knut Henrik Henriksen umiddelbart oppmerksomheten. Verket, som strekker seg over en seksti meter lang vegg, er bygget opp av tradisjonelle tømmermannspaneler. Det kan minne om en ganske ordinær, norsk husvegg, men kommer ned fra taket i ulike lengder, nærmest som en bølge. Ved å imitere en funksjonell yttervegg på hus med for- og bakside oppstår det et uventet møte mellom hjemlig og offentlig sfære, mellom funksjon og kunst.
Imagine av Tine Aamodt er spredt over tre områder i bygget. Hvert av veggmaleriene tar utgangspunkt i det rommet de befinner seg i, og Aamodt leker seg med perspektiver med en grafisk og skisseaktig strek. Bygningselementer som vindusflater, rekkverk og elektroniske detaljer er fotografert, bearbeidet digitalt og malt opp på veggen som silhuetter.
Under fire øyne av Helene Stub kommenterer studiehverdagens innhold ved hjelp av halvt gjennomskinnelige speil med portretter av personer som har hatt innflytelse på ulike fag ved universitetet. Mens man står og vasker hendene, kan man møte blikkene til Florence Nightingale, Marie Sklodowska Curie, Astrid Lindgren, Roald Amundsen og Arne Næss. Disse menneskene og tankene de representerer kan inspirere dagens studenter og minne dem om arven fra fortiden – og sine egne muligheter.
Veronika Moens verk Seeing is believing er en 3D-animasjon av et tre, projisert på veggen i vrimleområdet til avdeling for helsefag. I en mer enn ti timer lang loop følger vi treets gang gjennom årstidene. Filmen er en kommentar til vår tids klimautfordringer, og viser hvordan omgivelsene brått kan skifte karakter og bli fremmede.
Dyveke Sanne arbeider ofte med installasjoner hvor hun aktivt involverer publikum på ulikt vis. Lysrotunde er et sylinderformet avlukke med sittebenk og helsebringende lysstoffrør i taket. Det er plassert i inngangshallen, og er et stille sted der man kan sitte og samle energi, eller et møtested for flere. Skyggene av menneskene og aktiviteten inne i rotunden fanges opp av glasset og blir synlige utenfra, slik at det blir en opplevelse både å være inne i avlukket og å betrakte det fra utsiden.
Som en del av kunstprosjektet ble det laget en film som viser utviklingen av hvert verk og samtalene som oppsto rundt dem.
