KOROs kunstprosjekter møter skolens egen samling av eldre kunstverk i en nymontering, og prosjektet som helhet er kuratert av André Gali og Bjørn Hatterud.
Kuratorene har hatt som intensjon i sitt arbeid at kunsten skal vise til lærerutdanningens forhistorie og fungere som en påminnelse om at generasjoner har dratt lærdom fra nord. Videre har de hatt som ønske å realisere kunstverk som formidler og synliggjør taus kunnskap, muntlig overlevering av urfolkshistorie, gammel håndverkstradisjon og lokale, folkelige erfaringer.
– Nordnorsk lærdom er et kuratorisk grep som vil trekke inn et vidt spekter av ulike kunstnerskap og uttrykk, sier André Gali. Målet har vært å sette i scene et mangfold av politiske og estetiske posisjoner, som ikke nødvendigvis harmonerer med hverandre.
Kunstprosjektet inkluderer derfor en rekke ulike uttrykk. Mary Ailonieida Sombán Mari (f.1953) har skrevet en diktsamling med tekster på samisk og norsk, illustrert med abstrakte motiver. Alexander Rishaugs (f. 1974) lydverk, hørbart gjennom tre etasjer når man befinner seg i det lukkede trappeløpet, består av utendørs lydopptak fra Tromsøya gjennom fire sesonger, mens Tegson (f. 1989) har over tre store vegger trukket gatekunst og graffiti inn i bygningen. Bjørn Båsens (f. 1981) historiserende samspill med Lars Korff Lofthus (f. 1978) har resultert i et vitrineskap og et objekt, som går i dialog med byens historie som utgangpunkt for de store polare ekspedisjoner. Båsens kunstnerskap er i tillegg representert med et maleri som på besnærende vis knytter sammen Tromsøs fortid og nåtid. Solveig Ovanger (f. 1952) har laget skulpturer kledd med fiskeskinn fra sei, utført i en gammel teknikk opprinnelig brukt av Amurfolket fra Øst-Sibir, også kalt Fiskeskinnsfolket. De har tradisjonelt benyttet fiskeskinn i klær, dekor, bruksgjenstander og til religiøse ritualer. Teknikkene de bruker for å bearbeide materialet er tidkrevende, men enkle og naturvennlige, helt uten kjemikalier.
I tillegg til den nyproduserte kunsten er det også gjort innkjøp av grafiske arbeider av Mary A. Sombán Mari, fotografier av nordnorsk forankrede kunstnere som niilas helander (f. 1983), Gjert Rognli (f. 1966), Joar Nango (f. 1979) og Tanya Busse (f. 1982). Ved siden av disse verkene har også Lærerskolens egen samling, ervervet gjennom mange år, fått en revitalisering i form av en nymontering med Tegsons ekspressive graffiti som bakgrunn. Motivene og kunstnerne reflekterer ulike historiske og tradisjonelle aspekter ved Nord-Norge. Grepet med å la den eldre samlingen møte nye verk er ment å skape interessante kontraster og å tangere utbredte forestillinger om urbefolkning, nordnorsk kultur og natur.
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) har en lang historie som utdanningsinstitusjon for lærere i Nord-Norge. Det ble i 1826 grunnlagt som Trondenes Seminarium utenfor Harstad, som det første offentlige lærerseminar i Norge. I 1848 ble det flyttet til Tromsø og fikk navnet Tromsø Seminarium. I 1902 ble navnet Tromsø offentlige lærerskole, og til sist Tromsø lærerhøgskole i 1980. Fra 1994 del av Høgskolen i Tromsø som avdeling for lærerutdanning, før høgskolen i 2009 ble slått sammen med Universitetet i Tromsø, og ble Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. I over 60 år har skolen hatt gode lokaler i Mellomveien 110, og med etableringen på universitetsområdet i Breivika markeres en ny epoke, samtidig som skolens historie ivaretas.
– Vi håper at vi med kunsten har gitt instituttet en god start i nytt hus, der bånd knyttes bakover i tid, dialog er etablert med moderne urbant liv og der man i pedagogikkens ånd kan finne lekende overraskelser på og mellom veggene, sier Bjørn Hatterud.
