Geahča sámegiela teavstta vuolábealde.
KOROs kunstprosjekter møter skolens egen samling av eldre kunstverk i en nymontering, og prosjektet som helhet er kuratert av André Gali og Bjørn Hatterud. Kuratorene har hatt som intensjon i sitt arbeid at kunsten skal vise til lærerutdanningens forhistorie og fungere som en påminnelse om at generasjoner har dratt lærdom fra nord. Videre har de hatt som ønske å realisere kunstverk som formidler og synliggjør taus kunnskap, muntlig overlevering av urfolkshistorie, gammel håndverkstradisjon og lokale, folkelige erfaringer.
– Nordnorsk lærdom er et kuratorisk grep som vil trekke inn et vidt spekter av ulike kunstnerskap og uttrykk, sier André Gali. Målet har vært å sette i scene et mangfold av politiske og estetiske posisjoner, som ikke nødvendigvis harmonerer med hverandre.
Kunstprosjektet inkluderer derfor en rekke ulike uttrykk. Mary Ailonieida Sombán Mari (f.1953) har skrevet en diktsamling med tekster på samisk og norsk, illustrert med abstrakte motiver. Alexander Rishaugs (f. 1974) lydverk, hørbart gjennom tre etasjer når man befinner seg i det lukkede trappeløpet, består av utendørs lydopptak fra Tromsøya gjennom fire sesonger, mens Tegson (f. 1989) har over tre store vegger trukket gatekunst og graffiti inn i bygningen. Bjørn Båsens (f. 1981) historiserende samspill med Lars Korff Lofthus (f. 1978) har resultert i et vitrineskap og et objekt, som går i dialog med byens historie som utgangpunkt for de store polare ekspedisjoner. Båsens kunstnerskap er i tillegg representert med et maleri som på besnærende vis knytter sammen Tromsøs fortid og nåtid. Solveig Ovanger (f. 1952) har laget skulpturer kledd med fiskeskinn fra sei, utført i en gammel teknikk opprinnelig brukt av Amurfolket fra Øst-Sibir, også kalt Fiskeskinnsfolket. De har tradisjonelt benyttet fiskeskinn i klær, dekor, bruksgjenstander og til religiøse ritualer. Teknikkene de bruker for å bearbeide materialet er tidkrevende, men enkle og naturvennlige, helt uten kjemikalier.
I tillegg til den nyproduserte kunsten er det også gjort innkjøp av grafiske arbeider av Mary A. Sombán Mari, fotografier av nordnorsk forankrede kunstnere som niilas helander (f. 1983), Gjert Rognli (f. 1966), Joar Nango (f. 1979) og Tanya Busse (f. 1982). Ved siden av disse verkene har også Lærerskolens egen samling, ervervet gjennom mange år, fått en revitalisering i form av en nymontering med Tegsons ekspressive graffiti som bakgrunn. Motivene og kunstnerne reflekterer ulike historiske og tradisjonelle aspekter ved Nord-Norge. Grepet med å la den eldre samlingen møte nye verk er ment å skape interessante kontraster og å tangere utbredte forestillinger om urbefolkning, nordnorsk kultur og natur.
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) har en lang historie som utdanningsinstitusjon for lærere i Nord-Norge. Det ble i 1826 grunnlagt som Trondenes Seminarium utenfor Harstad, som det første offentlige lærerseminar i Norge. I 1848 ble det flyttet til Tromsø og fikk navnet Tromsø Seminarium. I 1902 ble navnet Tromsø offentlige lærerskole, og til sist Tromsø lærerhøgskole i 1980. Fra 1994 del av Høgskolen i Tromsø som avdeling for lærerutdanning, før høgskolen i 2009 ble slått sammen med Universitetet i Tromsø, og ble Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. I over 60 år har skolen hatt gode lokaler i Mellomveien 110, og med etableringen på universitetsområdet i Breivika markeres en ny epoke, samtidig som skolens historie ivaretas.
– Vi håper at vi med kunsten har gitt instituttet en god start i nytt hus, der bånd knyttes bakover i tid, dialog er etablert med moderne urbant liv og der man i pedagogikkens ånd kan finne lekende overraskelser på og mellom veggene, sier Bjørn Hatterud.
Boahtteáiggi oahpaheaddjit, geat oahpahuvvojit Romssas, leat ožžon áibbas ođđa huksehusa, ja dainna maiddái ođđa dahkosiid Norgga árktalaš universitehta dáiddačoakkáldahkii. Dáiddadahkosat mat gaskkustit Romssa jiena, girji mas lea sámi poesiija, ja ebmos gáhttadáidda vistti siste leat muhtin dáiddadahkosat mat leat earenoamážit ráhkaduvvon ođđa oahpaheaddjeohppui.
KORO dáiddaprošeavttat deaivvadit skuvlla iežas čoakkáldagain, mas leat boarráset dáiddadahkosat ođđa monterejumis, ja prošeavtta leaba ollásit kurateren André Gali ja Bjørn Hatterud.
Kuráhtorin soai leaba atnán bargguska áigumuššan dan, ahte dáidda galgá čujuhit oahpaheaddjeoahpu ovdahistorjái ja muittuhit ahte sohkabuolvvat leat gazzan oahpa davvin. Dasto lea sudno sávaldat leamaš duohtan dahkat dáiddadahkosiid, mat gaskkustit ja dahket oainnusin jávohis dieđu ja máhtu, eamiálbmoga historjjá njálmmálaš sirdima, dološ duodjeárbevieruid ja báikkálaš, olmmošlaš vásihusaid.
– Davvinorgalaš oahppa lea kuráhtorlaš lahkananvuohki mii geassá sisa viiddis válljenvári dáiddalašvuođaid ja dovddahusaid dáfus, dadjá André Gali. Ulbmil lea leamaš buvttadit máŋggabealat politihkalaš ja estehtalaš oainnuid ja sajádagaid, mat eai dárbbaš sullalastit nubbi nuppi.
Danne dáiddaprošeakta fátmmasta máŋga iešguđetlágan albmabuktima. Mary Ailonieida Sombán Mari (r. 1953) lea čállán diktačoakkáldaga sámegillii ja dárogillii, ja lea govvidan čoakkáldaga abstrákta motiivvaiguin. Alexander Rishaug (r. 1974) jietnadáiddadagus, man olmmoš sáhttá gullat golmma gearddis go lea ráhppálanjas, sisdoallá jidnemiid Romssasullos njealji jahkodaga čađa, ja Tegson (r. 1989) lea fas golmma stuorra seainni miehtá geassán gáhttadáidaga ja graffiti huksehusa sisa. Bjørn Båsen (r. 1981) historjjá deattuheaddji ovttasdoaibman ja vuorrováikkuhus Lars Korff Lofthus:in (r. 1978) lea buvttihan lássaskáhpe ja dávvira, mii doallagoahtá vuorroságastallama gávpoga historjjáin stuorra polára ekspedišuvnnaid vuolggasadjin. Båsen dáiddalašvuohta lea lassin velá ovddastuvvon málagovain, mii geasuheaddji lági mielde čatná oktii Romssa dološáiggi ja dálášáiggi. Solveig Ovanger (r. 1952) lea ráhkadan govvabácciid, mat lea gárvvohuvvon sáiddi čuomain ja ráhkaduvvon teknihkain man álgoálgosaččat amurálbmot Nuorta-Sibirjjás lea geavahan, álbmot mii maiddái gohčoduvvo čuopmaálbmogin. Amurat leat árbevirolaččat geavahan guolečuomaid biktasiin, čiŋaheamis, atnubiergasiin ja oskkoldatlaš meanuin. Teknihkat maid sii geavahit gieđahallat ávdnasa, leat áddját, muhto geahppasat ja luondduustitlaččat, ja ollásit kemikálaid haga.
Lassin gieskadaččat buvttaduvvon dáidagii leat maiddái ostojuvvon gráfalaš dáiddabarggut Mary A. Sombán Maris, ja fotografiijat davvinorgalaččat ruohtastuvvan dáiddáriin nugo Niilas Helander (r. 1983), Gjert Rognli (r. 1966), Joar Nango (r. 1979) ja Tanya Busse (r. 1982). Dáid dáiddadahkosiid bálddas lea Oahpaheaddjeskuvlla iežas čoakkáldat, mii lea máŋgga jagi ollodahkii ostojuvvon, ođđasit ealáskahttojuvvon ođđa monterejumi hámis, mas lea Tegson ealusis graffiti duogážin. Motiivvat ja dáiddárat govvidit iešguđetge historjjálaš ja árbevirolaš beliid Davvi-Norggas. Kuráhtorlaš lahkaneapmi, mii diktá boarráset čoakkáldaga deaivvadit ođđa dáiddadahkosiiguin, lea oaivvilduvvon ráhkadit vuostálasvuođaid ja guoskkahit viidát leavvan govahallamiid eamiálbmoga, davvinorgalaš kultuvrra ja luonddu hárrái.
Oahpaheaddjeoahpu ja pedagogihka instituhtas (ILP) lea guhkes historjá oahppoinstitušuvdnan Davvi-Norgga oahpaheddjiid várás. Dat vuođđuduvvui jagi 1826 Trondenes Seminarium namas Runáššái Hársttáid olggobeallai Norgga vuosttamuš almmolaš oahpaheaddjesemináran. Jagi 1848 dat fárrehuvvui Romsii, ja oaččui namman Tromsø Seminarium [Romssa oahpaheaddjeskuvla]. Jagi 1902 šattai institušuvnna namma Romssa almmolaš oahpaheaddjeskuvla, ja loahpas Romssa oahpaheaddjeallaskuvla jagi 1980. Jagi 1994 rájes lea leamaš oassi Romssa allaskuvllas oahpaheaddjeoahpu ossodahkan, ovdalgo allaskuvla jagi 2099 ovttastahttojuvvui Romssa universitehtain, ja šattai Oahpaheaddjeoahpu ja pedagogihka instituhttan. Badjel guhttalogi jagi leat skuvllas leamaš lanjat Mellomveien 110:s Romssas, ja ceggemiin universitehtaguvlui Breivikai čalmmustuvvo ođđa áigodat, seammás go skuvlla historjá áimmahuššojuvvo.
– Mii doaivut ahte mii dáidagiin leat addán instituhttii buori álggu ođđa huksehusas, gos báttit čadnojuvvojit maŋos guvlui áiggis, gos vuorroságastallan lea álggahuvvon ođđaáigásaš gávpotlaš eallimiin ja gos pedagogihka vuoiŋŋas beassá gávdnat duhkordallalas heahkastuvvamiid seinniin ja seinniid gaskkas, dadjá Bjørn Hatterud.
