Les samisk tekst lenger ned på siden. Geahča sámegiela teavstta vuolábealde.
Huset, som under prosjektet ble kalt «ishuset» av lokalbefolkningen, ligger i Hanselv langs riksvei 94, mellom Hammerfest og Alta, og er ett av husene som ble reist under gjenoppbyggingen av Finnmark, etter at store områder ble brent ned av tyskerne mot slutten av andre verdenskrig. I tiden etter gjenreisningen var huset bebodd av en sjøsamisk familie.
Still life betyr «stille liv», og betegner malerier som gjengir objekter i ro. Ved at huset «fryses» og lyssettes, forsterkes en stemning og ett øyeblikk i tiden. Bak de slitte husveggene finnes rom som vitner om levd liv, og som noen en gang kalte et hjem. Men også en større historie trenger seg på: Den om bosetting og fraflytting, motsetninger mellom sjøsamiske og reindriftssamiske grupper og mellom norske og samiske befolkningsgrupper. I over hundre år har samenes kultur og levesett vært utsatt for en brutal fornorskningspolitikk, noe folketellinger i Kvalsund bærer vitnesbyrd om. Fra å være en nesten rent sjøsamisk kommune på begynnelsen av 1900-tallet, definerte nesten nitti prosent av innbyggerne seg som norske etter krigen. Som et ledd i fornorskingen internerte den norske stat samiske skoleelever, og samisk språk ble forbudt i skolen. Men Finnmark er og blir flerkulturelt: Her har samisk, norsk, kvensk, finsk, svensk og russisk kultur og språk levd side om side i generasjoner. I tillegg kommer innvandringen fra fjernere strøk.
Et prosjekt som Still life vil uvergelig vekke til live sosialt og politisk konfliktstoff som fremdeles er aktuelt i Kvalsund: brytninger mellom identitet, etnisitet, religion, språk, integrering og assimilering.
Still life som «stille liv» innehar en motsigelsesfylt dobbeltbetydning i «fortsatt liv». Flerkulturelle og minoritetsrelaterte utfordringer fra tidligere tiår er en del av denne regionens historie. Gjennom å «fryse» historien en kort stund kan nye historier, og ikke minst nye versjoner av historien, komme til syne i nedsmeltingen.
Viessu, man báikkálaš álbmot prošeavtta áigge gohčodii «jiekŋaviessu» namain, lea Mártejogas riikkageainnu 94 guoras, Hámmerfeastta ja Álttá gaskkas, ja lea okta viesuin mat ceggejuvvojedje Finnmárkku ođđasithuksema áigge, maŋŋilgo duiskalaččat bolde viiddis guovlluid nuppi máilmmisoađi loahpageahčen. Ođđasithuksema áiggi maŋŋil lea mearrasámi bearaš ássan viesus.
Stelledeapmi – Still Life mearkkaša «jaskes eallima» [stilleben], ja válddaha málagovvanjuohtamiid mat govvidit orru dávviriid. Go viessu «jiekŋuduvvo» ja čuvgejuvvo, de nanosmahttojuvvo okta mielladilli ja okta čalbmeravkaleapmi áiggis. Oapmeviesu olgoseinniid duohken leat lanjat, mat vihtanuššet ellojuvvon eallimis, ja maid muhtimat oktii áiggis gohčodedje ruoktun. Muhto maiddái stuorát historjá bahkke badjelii: Dat mii muitala ásaiduvvamis ja eretfárremis, ja mearrasámi ja boazosámi joavkkuid vuostálasvuođain. Badjel čuođi jagi lea sápmelaččaid kultuvra ja eallinvuohki šaddan gillát hiegis dáruiduhttinpolitihka vuolde, juoga man Ráhkkerávjju [Fálesnuori] olmmošlohkamat duođaštit. Go Fálesnuorri leai measta buhtes mearrasámi gielda 1900 logu álggogeahčen, de meroštalle masá ovccilogi proseantta ássiin iežaset dárrolažžan maŋŋil soađi. Oassin dáruiduhttimis internerii Norgga stáhta sámi skuvlamánáid, ja sámegiella gildojuvvui skuvllas. Muhto Finnmárku lea ja šaddá leat máŋggakultuvrralaš: Dáppe leat sámi, dáru, kvena, suoma ja ruošša kultuvrrat ja gielat eallán bálddalaga sohkabuolvvaid ollodahkii. Lassin boahtá velá sisafárren guhkkelis guovlluin.
Prošeavttat nugo Stelledeapmi – Still Life bosádit heakka sosiála ja politihkalaš riidofáttáide, mat ain dálge lea áigeguovdilat Ráhkkerávjjus: Gaikkodemiid identitehta, čearddalašvuođa, oskkoldagaid, gielaid, searvadahttima ja assimilerema gaskkas.
Stelledeapmi – Still Life, mii rievtti mielde mearkkaša «jaskes eallima», atná soabatmeahttun duppalmearkkašumi «joatkašuvvan eallimis». Máŋggakultuvrralaš ja veahádatálbmogiidda guoskevaš hástalusat ovdalaš jahkelogežiid rájes leat oassi dán guovllu historjjás. Historjjá «jiekŋudemiin» oatnelanboddii sáhttet ođđa historjját, ja earenoamážit ođđa veršuvnnat historjjás, ihtit oidnosii suddamis.
