Sjøfronten i Tromsø

I september 2017 bygget det tyske kunst- og arkitektkollektivet raumlaborberlin et japansk bad på steinmoloen ved Nordsjeteen i Tromsø. Her ble innbyggere invitert til å oppleve byen, landskapet og nordlyset på en helt ny måte – fra en stamp fylt med oppvarmet vann fra sjøen.

Det temporære kunstverket ble innviet i forbindelse med Ka no, en to dagers byromsfestival hvor installasjoner, performancer, debatter og utstillinger utforsket nye måter for bruk av utearealene i Nordbyen. Gater ble stengt for gjennomkjøring og transformert til steder, udefinerte områder fikk nye funksjoner, og arrangementet ble en møteplass for idéutveksling og eksperimentering mellom kommune, innbyggere og involverte kunstnere.

Ka no markerte starten på samarbeidet mellom Tromsø kommune, KORO og raumlaborberlin, arbeidsgruppen bak Tromsøs kunst- og byromsplan. Strategien er en del av kommunens sentrumsplan, hvor hovedfokuset er å snu byen mot vannet gjennom utviklingen av sjøfronten – fra Hansjordnesbukta i nord til Hålogaland teater i sør. I arbeidet med å skape gode møteplasser for beboere, besøkende og turister er det første gang kunst inngår i reguleringen av et større byområde som en lovfestet komponent. Planene legges ut på høring i starten av 2020.

– Vi har tro på at kunst kan bidra med å bringe nye perspektiver inn i by- og stedsutviklingen i Tromsø. Vi tror også at dette er en måte å gi plass til menneskelige dimensjoner og løfte frem humanistiske verdier i planleggingen og inn i byrommene. Her blir kunsten en del av vårt fellesskap og en fri stemme i det demokratiske og offentlige rom. Vi trenger alle dette rommet, sier Anniken Romuld, prosjektleder og arkitekt i seksjon for byutvikling i Tromsø kommune.

Tromsø er pilotkommune for KOROs satsing på kunst og byutvikling, og en fem års intensjonsavtale ble inngått i februar 2018. I arbeidet med å gjøre kunst til en integrert del av byutviklingen involveres innbyggerne aktivt gjennom samtaler, Open Space-samlinger og workshops, og lokale og internasjonale kunstnere har utført flere midlertidige prosjekter på veien mot mer permanente løsninger. I 2018 samarbeidet blant annet den lokale kunstneren Kristina Junttila og det franske arkitektkollektivet Colletif Etc om en midlertidig installasjon for barn på Strandtorget, designet ut ifra innspill fra lokale barn og ungdommer.

– Vi ønsker å gi kunstnere og samtidskunsten plass til å påvirke og utvikle byen. Kunstnerne må gis rom for eksperimentering i byen, samtidig som byen trenger nye perspektiver for hvor vi går. Kunst- og byromsprosjektene vil forhåpentligvis føre oss steder vi ennå ikke forestiller oss, som ennå ikke er oppdaget eller sett, brukt og forsøkt forstått på akkurat denne måten før. Det er både kjempespennende, lærerikt og upløyd mark, avslutter Romuld.