Iver Jåks (1932–2007). Jåks var født i Karasjok og studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (dagens KHiO) og Kunstakademiet i København. Han jobbet interdisiplinært i en rekke ulike medier og eksperimenterte med tradisjonelle materialer så vel som naturmaterialer. Jåks brakte elementer fra den samiske kulturen inn i sitt kunstnerskap, som også var influert av de internasjonale tendensene i hans samtid. Runebommehammeren er like mye et sterkt, samisk symbol som et modernistisk og minimalistisk verk. Jåks var opptatt av overflaten, noe som kommer til uttrykk i skulpturene utført i naturmaterialer som tre eller bein. Ofte forble treet ubehandlet, noe som også skaper en røff overflate og fremhever materialets iboende kvaliteter. I tradisjonell samisk religion ble runebommehammeren brukt for å slå på runebommen, en tromme som noaiden, sjamanen, benyttet som et religiøst redskap for å komme i transe. Runebommen var derfor noaidens viktigste redskap. Noaiden fungerte som bindeleddet mellom mennesker og guder og var en svært sentral skikkelse i den førkristne samiske religionen. De fleste runebommer – og hammere – ble enten ødelagt eller gikk ut av samisk eie under den harde misjoneringen mot samene på 16- og 1700-tallet, og dag finnes det kun en håndfull eksemplarer i museumssamlinger.
Ragnhild Monsen (f. 1948, Rognan) har jobbet med tradisjonelle teknikker og materialer, men har også en eksperimentell og undersøkende kunstnerisk praksis. Monsen har utført store installasjoner som tidlig påvirket og utvidet forståelsen av hva tekstilarbeid kunne være. På slutten av 1970-tallet var hun assistent for en av Norges fremste tekstilkunstnere, Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), og det var her hun lærte å jobbe i store formater. Monsen beskrives som en kunstner som er svært materialbevisst og som rendyrker materialenes egenskaper og lar dem komme til syne i hvert arbeid. Motivene males opp i full størrelse før vevingen tar til. De to tekstilarbeidene Sjø og Myrull ble laget til Samisk videregående skole mellom 1982 og -83. De store vevnadene fremstår nesten impresjonistiske i uttrykket, og vitner også om en solid beherskelse av det tradisjonelle håndverket som billedvev er. Samtidig har hun her arbeidet fram et nærmest modernistisk, figurativt og malerisk utrykk.
Synnøve Persen (f. 1950, Porsanger) har gjennom hele sin karriere vært en sentral skikkelse i norsk og samisk kunstmiljø. Hun studerte ved Kunstakademiet i Oslo på 1970-tallet og har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg. På 1970-tallet var hun svært politisk aktiv, og spesielt engasjert i arbeidet med å synliggjøre samisk kultur. Persen var en av grunnleggerne av Masi-gruppen (Samisk Kunstnergruppe) og var en av de sultestreikende aktivistene foran Stortinget høsten 1979, en viktig og avgjørende aksjon under Alta-konflikten. Persen har siden den gang gjort seg bemerket både som billedkunstner og forfatter. Flere av hennes verk er abstrakte og poetiske i sitt uttrykk, og motivene er ofte gjenkjennbare som landskaper, med et rikt fargespill. Den arktiske naturen er et gjennomgående element i hennes kunstverk, noe vi også kan se i det abstrakte maleriet Uten Tittel fra 1981. Persen har mottatt en rekke utmerkelser, priser og nominasjoner. I 2018 mottok hun både Norsk kulturråds ærespris og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats for samisk kultur.
Sámi joatkkaskuvlla olggobealde Kárášjogas čuožžu čieža mehter allosaš muorragovvačuolahus, mii lea beazis duddjojuvvon. Govvačuolahus lea ceggejuvvon jagi 1983, ja dan namma lea Árpa. Dahkki lea dáiddár Ivvár-Ivvár/Iver Jåks (1932–2007). Jåks lei riegádan Kárášjogas, ja logai dáiddárin Stáhta giehtaduodje- ja dáiddaindustriijaskuvllas Oslos (dálá KHiO) ja Dáidaakademiijas Københávnnas. Son barggai doaresfágalaččat máŋggain iešguđetlágan gaskaávdnasiin ja geahččalattai sihke árbevirolaš ávdnasiiguin ja luondduávdnasiiguin. Jåks buvttii sámi kultuvrrastis áđaid dáiddárbargosis, masa maiddái su áiggi internationála tendeanssat váikkuhedje. Árpa lea seamma olu gievrras, sámi symbola go modernisttalaš ja minimalisttalaš dáiddabargu. Jåks beroštii olggožis, juoga mii boahtá albmosii su govvačuolahusain maid lea dahkan luondduávdnasiin nugo muoras ja čoarvvis. Dávjá divttii muora orrut divššokeahttájin, mii duddjo roattisis olggoža ja deattasta kvaliteahtaid mat lea ávdnasis iešalddes. Árbevirolaš sámi oskkoldagas geavahuvvui árpa dearpat goavdása, meavrresgári man noaidi geavahii oskku gaskaoapmin beassat geavvudillái. Danne lei goavddis noaiddi deaŧalaččamus neavvu. Noaidi lei olbmuid ja ipmiliid oktavuođalađas, ja lei hui guovdilis olmmoš sámi oskkoldagas ovdalgo kristtalašvuohta bođii deike. Eanaš goavdát – ja árppat – biliduvvojedje dahje rivvejuvvojedje sámiid oamastusas dallego sámiid vuostá miššonerejuvvui garrasit 1600- ja 1700-logus. Dál gávdnojit vel dušše hárvenaš gáhppálagat museačoakkáldagain.
Ragnhild Monsen (r. 1948, Roakŋus) lea bargan árbevirolaš bargovugiiguin ja ávdnasiiguin, muhto lea maiddái geavahan sesolaš ja guorahalli dáiddalaš bargovugiid. Monsen lea dahkan stuorra installašuvnnaid, mat árrat váikkuhedje ja viiddidedje áddejumi dan hárrái, mii tekstiilabargu sáhtii leat. 1970-logu loahpas son barggai ovtta Norgga njunuš tekstiiladáiddára, Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), veahkkin, ja dáppe son oahpai bargat stuorra sturrodagaiguin. Monsen govviduvvo dáiddárin gii lea sakka ávnnasdiđolaš ja gii dikšu ávdnasiid sieiva iešvuođaid ja diktá dáid iešvuođaid boahtit odnosii juohke barggus. Motiivvaid njuohtá vuos olles sturrodahkii ovdalgo daid gođđigoahtá. Guokte tekstiilabarggu Mearra ja Jeaggeullut dagai Sámi joatkkaskuvlii jagi 1982 ja 1983 gaskkas. Stuorra gođđosat leat ovdanbuktimis oaidnit masá imprešonisttalažžan, ja čájehit ahte son máhttá bures dan árbevirolaš duoji mii govvagođđin lea. Seammás son lea dás dahkan measta modernisttalaš, govuslaš ja ivdnás ovdanbuktima.
Synnøve Persen (fr. 1950, Porsáŋggus) lea olles karrieara áigge leamaš guovdilis olmmoš norgalaš ja sámi dáiddabirrasis. Son logai dáiddárin Dáiddaakademiijas Oslos 1970-logus, ja sus leat leamaš eatnat sierra- ja joavkočájáhusat. 1970-logus lei politihkalaččat sakka árjjálaš, ja barggai earenoamáš áŋgirit sámi kultuvrra čalmmustahttit. Persen lei okta Máze-joavkku (Sámi dáiddárjoavkku) vuođđudeddjiin, ja lei sámi aktivisttaid searvvis geat nealgudedje Stuorradikki olggobealde čakčat 1979, mii lei deaŧalaš ja mearrideaddji akšuvdna Álttá-riiddu áigge. Persen lea das rájes beaggán sihke govvadáiddárin ja girječállin. Máŋga su barggu leat abstráktalaččat ja poehtalaččat sin ovdanbuktimis, ja motiivvaid sáhttá dovdát eanadahkan, main valljugas ivnnit stohket. Árktalaš luondu lea čađat áhta su dáiddabargguin, juoga maid sáhttit oaidnit abstrákta govvanjuohtamis Namahusa haga jagi 1981. Persen lea ožžon eatnat gudneduođaštusaid, bálkkašumiid ja nominašuvnnaid. Jagi 2018 oaččui sihke Norgga kulturráđi gudnebálkkašumi ja nammaduvvui Bassi Olav ortnega kommandoran su válljugas viggamušaid ovddas sámi kultuvrra dihtii.
