Les norsk og engelsk tekst lenger ned på siden. Scroll down for text in Norwegian and English.
Sámi Nationálateáhter Beaivváš ja Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla fárrejedje ođđa vistái Čoarvemáddagii giđđat 2024, ja válde vistti atnui go skuvla álggii seamma jagi. Skuvla lea Norgga nubbi stáhtalaš sámi joatkkaskuvla, ja teáhter, mii vuođđuduvvui Álttá-Guovdageainnu-eanu buođđudanriiddu luovssas, oaččui našuvnnalaš teáhtera árvodási jagi 1993. Ođđa sámi kultur- ja oahpahusvisttis lea stuorra mearkkašupmi, ii dušše Guovdageidnui, muhto olles Sápmái ja Norgii kulturnašuvdnan. Visti lea ožžon nama Čoarvemátta bohccočorvoša siskkimuš lađđasa, čoarvemáddaga, mielde. Dát lea oassi čorvošis mii govastahttá givrodaga ja ovddasta ahte guokte elemeantta leat čoahkkanan oktan.
Beaivváš gaskkusta muitalusaid ja teáhtervásihusaid sámi máilmmiáddejumi mielde, ja Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla fas oahpaha árbevirolaš dieđu ja máhtu, kultuvrra ja giela sámi nuoraide. Dáiddaprošeavtta kuráhtorlaš goavdi lea vuođđuduvvon guovtti doahpagii dahje árvui, main leat nanu ruohttasat ja vuođđu sámi kulturáddejumis: Sámi vuoiŋŋalašvuohta ja árbemáhttu. Sihke skuvla ja teáhter vuođđudit iežaset doaimmaid dáid doahpagiidda.
Muhto maid mearkkaša dát dáláš Sámis ja sámi dáiddáriidda? Kuráhtor Monica Milch Gebhardt, veahkkekuráhtor Anniina Turunen, ja Joar Nango, veahkkekuráhtor ja sámi ráđđeaddi, leat deattuhan ahte iešguđet Sámi guovllut ovddastuvvojit, ja leat válljen dáiddáriid geat barget árbemáhtuin ja vuoiŋŋalašvuođain iešguhtege lahkananvuogi mielde. Dasto lea kuráhtoriid ulbmil leamaš earret eará veahkehit nannet sámi identitehta, ja ahte dat galgá čájehit sámi dáidaga viidodaga ja rádjerasttildeaddjivuođa, árbevirolaš duoji rájes doabalaš dálááiggedáidaga rádjai.
Dáiddárat ja duojárat
Giddejuvvon gilvvu boađusin bovdejuvvui Máret Ánne Sara (fr. 1983, ássá ja bargá Guovdageainnus) dáiddalaččat hábmet teáhterii lávderánu. Su ovdanbuktimat, lahkaneamit ja ávnnasválljemat leat čavgadit čadnojuvvon persovnnalaš muitalusaide ja politihkalaš beroštupmái. Dáiddadagus Gapmu manná njuolga árbejuvvon sámi dihtui ja máhttui ja máilmmiáddejupmái ollu čujuhemiidisguin mytologiijai ja čalbmáičuohcci motiivvaid geavahemiinis.
Okta Sámi eanemusat dohkkehuvvon ja dovdoseamos dálááiggedáiddár, Britta Marakatt-Labba (r. 1951, ássá ja bargá Ađevuomis, Ruoŧas), bivdojuvvui vásedin váldit bargun dahkat dáiddalaš hábmema vistti oktasaš lanja seaidnái. Son lea dahkan hearvasákkaldaga Min Duoddarat / Våre vidder ceakkoformáhtas, mii earrána su dábálaš vealuformáhtas. Tekstiiladáiddadagus čujuha njuolga teáhtera historjái.
Njeallje nuorat duojára bovdejuvvojedje duddjot dáiddadahkosiid, maid vuođđudit dasa mo sii dulkojit árbemáhtu ja sámi vuoiŋŋalašvuođa: Elle Valkeapää (r. 1979, ássá ja bargá Anáris, Suomas), Fredrik Prost (r.1980, ássá ja bargá Gironis, Ruoŧas), Rámavuol Elle Bigge (r. 1983, Skearis) ovttasbarggus Merethe Kuhmunen:in (r. 1990, ássá ja bargá Suijaváris/Gárasavvonis, Ruoŧas), ja Laila Mari Brandsfjell (f. 1986, ássá ja bargá Prahkes).
Vistti geavleuskkádaga dihtii badjánii Elle Valkeapää:i Šiella installašuvnna idea. Dáiddadagus galgá várjalit vistti nugo šiella mii sorjaluvvo máná gietkama ja geaŧu badjel. Šiella lea duddjojuvvon sisttis, metállas, lásas ja soahkevettiin, maid duojár ieš lea čoaggán ja mat leat mihtilmasat su dáidagii.
Feaskáris muitala ja muittuha Fredrik Prost sámi ruohttasiin golmmain govvačullosiin mat lea rohpái sorjaluvvon. Dáiddadahkosat govvidit golbma sámi álgoboahtimušmuitalusa biertnis, beaivvi nieiddas ja sarvás, maid Prost lea duddjon ávdnasiin maid lea ávnnastan su iežas goahtobáikkis Davvi-Ruoŧa beali Sámis.
Rámavuol Elle Bigge lea ovttasbarggus Merethe Kuhmunen:in guovdilastán veahkaválddi ja illasteami. Ivdnás ákkiid bokte, maid lea gorron ullus ja gággásis, háliideaba dahkat rabasvuođa dán fáttás ja gievrudit dáláš nuoraid. Dáiddadagus Sáráhkká, Juoksáhkká ja Uksáhkká lea biddjojuvvon bibliotehka sisamanahaga bajábeallai nuppi gearddis.
Laila Mari Brandsfjell duddjo tekstiilabargguid feaskára rohpái, mat leat movttiidan rággasis. Dát dáiddadagus gárvána jagi 2025.
Lassin leat velá guokte beakkálmasamus ja váikkuhanfámolaččamus dáiddára, Aage Gaup (1943 –2021) ja Iver Jåks (1932–2007), dáiddadahkosat sirdojuvvon boares skuvlavisttis ođđa vistái. Goappašat dáiddadahkosat čatnasit čiekŋalit sámi kultuvrii ja mytologiijai, sihke sisdoalu ja hábmema dáfus. Gaup lea duddjon govvačullosa Girdinoaiddi loddi beahcemuoras, ja dáiddadagus lea biddjojuvvon olggu ovdii. Jåks sárggui ebmos meissetbuncagova Beaivi ja biegga / Sol og vind, mii heaŋgái guovddáš sajis boares skuvllas, ja man giehtaduojár ja silbarávdi Peter Rust Guovdageainnus rávdejušai. Goappašat dáiddadahkosat ráhkaduvvojedje vásedin Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuvlii.
Statsbygg neahttasiidduin sáhtát lohkat eambbo huksenprošeavtta hárrái. Loga eambbo arkitektuvrra hárrái neahttasiidduin Snøhetta ja 70°N arkitektur.
Kunst som er dypt forankret i samisk verdensforståelse og tradisjonskunnskap har vært utgangspunktet for kunstprosjektet til Samisk videregående skole og reindriftsskole og Samisk nasjonalteater Beaivváš i Kautokeino.
Samisk nasjonalteater Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole flyttet inn i det nye bygget, Čoarvemátta, våren 2024. Skolen er en av to statlige samiske videregående skoler i Norge, og teateret, som ble opprettet i kjølvannet av konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, fikk status som nasjonalt teater i 1993. Et nytt samisk kultur- og undervisningsbygg har stor betydning, ikke bare for Kautokeino, men for hele Sápmi og for Norge som kulturnasjon. Bygget har fått sitt navn Čoarvemátta etter det innerste leddet på reinsdyrhornet, ringkransen. Dette er en del av hornet som symboliserer styrke og representerer at to elementer er samlet til en enhet.
Samisk nasjonalteater Beaivváš formidler historier og teateropplevelser med utgangspunkt i samisk verdensforståelse, mens Samisk videregående skole og reindriftsskole underviser i tradisjonell kunnskap, kultur og språk til samisk ungdom. Den kuratoriske overbygningen for kunstprosjektet er fundert i to begreper eller verdier som er sterkt forankret og grunnleggende i samisk kulturforståelse: vuoiŋŋalašvuohta, samisk åndelighet, og árbemáhttu, tradisjonskunnskap. Både skolen og teateret baserer sine virksomheter på disse begrepene.
Men hva innebærer dette i dagens Sápmi og for samiske kunstnere? Kurator Monica Milch Gebhardt, medkurator Anniina Turunen, og Joar Nango, medkurator og samisk rådgiver, har vektlagt representasjon fra ulike geografiske områder i Sápmi og valgt kunstnere som jobber med ulike tilnærminger til tradisjonskunnskap og åndelighet. Videre har de blant annet hatt som mål for det kuratoriske arbeidet at kunsten skal bidra til å styrke samisk identitet, og at den skal vise spennvidden og det grenseoverskridende i samisk kunst, fra tradisjonsbasert duodji til konseptuell samtidskunst.
Kunstnere og duojarer
Etter en lukket konkurranse ble Máret Ánne Sara (f. 1983, bor og jobber i Kautokeino) invitert til å utføre en kunstnerisk utforming av teaterets sceneteppe. Hennes uttrykk, tilnærminger og materialvalg er dypt forankret i personlige historier og politisk engasjement. Verket Gapmu går rett til kjernen av nedarvet, samisk kunnskap og verdensanskuelse, med sine rike referanser til mytologi og bruk av visuelt slående motiver.
En av Sápmis mest anerkjente samtidskunstnere, Britta Marakatt-Labba (f. 1951, bor og jobber i Idivuoma, Sverige), fikk et direkte oppdrag for kunstnerisk utforming til en av veggene i byggets allrom. Hun har utført broderiet Min Duoddarat / Våre vidder i et loddrett format, som skiller seg fra hennes vanlige horisontale format. Tekstilverket inneholder direkte referanser til teaterets historie.
Fire yngre duojarer ble invitert til å lage verk basert på sine tolkninger av tradisjonskunnskap og samisk åndelighet: Elle Valkeapää (f. 1979, bor og jobber i Enare, Finland), Fredrik Prost (f.1980, bor og jobber i Kiruna, Sverige), Rámavuol Elle Bigge (1983, Evenskjær) i samarbeid med Merethe Kuhmunen (f. 1990, bor og jobber i Suijavárri/Karesuando, Sverige), og Laila Mari Brandsfjell (f. 1986, bor og jobber i Brekken).
Bygningens buende inngangsparti gav Elle Valkeapää ideen til installasjonen Šiella. Verket skal beskytte bygningen lik amuletten som henges over barnets gietka, vuggen. Šiella er laget av skinn, metall, glass og egensankede bjørkerøtter, karakteristisk for hennes kunst.
I foajeen forteller og minner Fredrik Prost om samiske røtter gjennom tre takhengte skulpturer. Verkene illustrerer de tre samiske opprinnelseshistoriene om bjørnen, solens datter og reinsdyrbukken og er laget av materialer fra Prosts hjemsted i Nord-Sverige.
Rámavuol Elle Bigge har i samarbeid med Merethe Kuhmunen tematisert vold og overgrep. Gjennom sine fargesterke vulvaer sydd i ull og vadmel, ønsker de å skape åpenhet om temaet og styrke ungdom i dag. Verket Sáráhkká, Juoksáhkká ja Uksáhkká er plassert over inngangen til biblioteket i 2. etasje.
Laila Mari Brandsfjell utfører et tekstilarbeid til foajeens tak, inspirert av rákkas, soveteltets forheng. Dette verket ferdigstilles i 2025.
I tillegg er eksisterende kunstverk av to av Sápmis mest kjente og innflytelsesrike kunstnere, Aage Gaup (1943 –2021) og Iver Jåks (1932–2007), flyttet fra den gamle skolebygningen til det nye bygget. Begge kunstverkene er dypt forankret i samisk kultur og mytologi, både i innhold og utførelse. Gaups skulptur Girdinoaiddi loddi/ Flyvesjamanens fugl (1988) er laget i furu og er plassert utendørs. Jåks tegnet det monumentale messingrelieffet Beaivi ja biegga / Sol og vind (ferdigstilt 1996), som hang sentralt i den gamle skolen, mens håndverket ble utført av kunsthåndverker og sølvsmed Peter Rust i Kautokeino. Begge kunstverkene ble i sin tid laget spesielt for Samiske videregående skole og reindriftsskole.
På Statsbyggs nettsider kan du lese mer om byggeprosjektet. Les mer om arkitekturen på nettsidene til Snøhetta og 70°N arkitektur.
The art project for the Sámi High School and Reindeer Husbandry School and the Sámi National Theatre, Beaivváš in Kautokeino, takes as its point of departure art which is deeply rooted in the Sámi world perspective and in traditional knowledge.
The Sámi National Theatre, Beaivváš, and the Sámi High School and Reindeer Husbandry School moved into their new building, Čoarvemátta, in the spring of 2024. The school is one of two state-financed Sámi high schools in Norway, and the theatre, which was established in the wake of the conflict over the development of the Alta-Kautokeino river basin, received national theatre status in 1993. A new Sámi cultural and educational building is of great significance, not only for Kautokeino but for the whole of Sápmi and for Norway as a cultural nation. The building gets its name, Čoarvemátta, from the innermost part of the reindeer antler, known as the burr. This is the part of the antler which symbolises strength and represents how two elements can be bonded into one.
The Sámi National Theatre, Beaivváš, presents stories and theatre performances from a Sámi world perspective, while the Sámi High School and Reindeer Husbandry School provides tuition in traditional knowledge, culture and language to Sámi youth. The overarching curatorial approach for the art project is based on two concepts or values that are both fundamental and deeply rooted in Sámi cultural understanding: vuoiŋŋalašvuohta, Sámi spirituality, and árbemáhttu, traditional knowledge. Both the school and the theatre base their activities on these concepts.
But what do these concepts actually involve in contemporary Sápmi and for Sámi artists? Curator Monica Milch Gebhardt, co-curator Anniina Turunen, and Joar Nango, co-curator and Sámi advisor, have placed particular emphasis on the representation of different geographical areas within Sápmi and selected artists that work with diverse approaches to traditional knowledge and spirituality. Further objectives of the curatorial work, moreover, were for the art to help strengthen Sámi identity and to demonstrate the range and boundary-breaking aspects of Sámi art, from traditional duodji (Sámi handicrafts) to conceptual contemporary art.
Artists and duojars (craftspeople)
Following a closed competition, Máret Ánne Sara (b. 1983, lives and works in Kautokeino) was invited to execute the artistic design for the theatre’s stage backdrop. Her expression, approach and choice of materials is deeply rooted in personal history and political engagement. Her work, Gapmu, with its wealth of mythological references and use of visually striking images goes straight to the heart of inherited Sámi knowledge and the Sámi world perspective.
One of Sápmi’s highest acclaimed contemporary artists, Britta Marakatt-Labba (b. 1951, lives and works in Idivuoma, Sweden), was assigned the artistic design for one of the walls in the school’s common area. Here, she has executed a large embroidery, Min Duoddarat / Our plains, a vertical piece that departs from her usual horizontal format. The piece includes direct references to the theatre’s history.
Four younger duojars were invited to create works based on their interpretations of traditional knowledge and Sámi spirituality: Elle Valkeapää (b. 1979, lives and works in Enare, Finland), Fredrik Prost (b.1980, lives and works in Kiruna, Sweden), Rámavuol Elle Bigge (1983, Evenskjær) in collaboration with Merethe Kuhmunen (b. 1990, lives and works in Suijavárri/Karesuando, Sweden), and Laila Mari Brandsfjell (b. 1986, lives and works in Brekken).
The building’s sweeping entry gave Elle Valkeapää the idea for her installation Šiella. The work aims to protect the building in the same way as an amulet hung over a child’s gietka, or cradle. Šiella is made from hide, metal, glass and personally gathered birch roots, which are characteristic of her work.
In the foyer, Fredrik Post relates and commemorates Sámi roots by means of three sculptures suspended from the ceiling. The works illustrate the three Sámi creation narratives about the bear, the sun’s daughter and the reindeer buck, and are constructed from materials sourced in Prost’s home town in Northern Sweden.
Rámavuol Elle Bigge, in collaboration with Merethe Kuhmunen, have made violence and abuse the theme of their work. Aiming to create transparency about the topic and empower young people, the artists create brightly coloured vulvae from wool and Wadmal. Their work is placed above the entrance to the library on the 1st floor.
Laila Mari Brandsfjell is making a textile work for the ceiling of the foyer, inspired by rákkas, the traditional sleeping tent curtain. This work is to be completed in 2025.
Further artworks by two of Sápmi’s best-known and influential artists, Aage Gaup (1943 –2021) and Iver Jåks (1932–2007), have been moved from the old school premises into the new building. The two works are deeply rooted in Sámi culture and mythology in terms of both content and execution. Gaup’s sculpture Girdinoaiddi loddi/ Bird of the Flying Shaman (1988) is made of wood and placed in the open air. Jåks designed the monumental brass relief Beaivi ja biegga / Sun and Wind (completed 1996), which hung at the centre of the old school, the craftwork having been executed by craftsman and silversmith Peter Rust in Kautokeino. Both works were originally created specifically for the Sámi High School and Reindeer Husbandry School.
