Grass Roots Square restaureres
Siden 2012 har titusenvis av grønne miniatyrmennesker trukket turister og Oslo-boere til Teatergata 9 i hovedstaden. Nå restaureres verket Grass Roots Square av Do Ho Suh for en ny epoke i det nye regjeringskvartalet.
– Dette er mer en restaurering enn en konservering. Konservering handler om å hindre at noe blir verre, mens her går vi direkte inn i verket for å få det tilbake til det det var.
Fredrik Qvale, konservator i KORO, står bøyd over en bit av Grass Roots Square, plassert i arbeidshøyde på en pallestabler. Flertallet av de små bronsemenneskene, som utgjør det 105 kvadratmeter store kunstverket, er loddet til firkantede stålplater. Hver del veier rundt 50 kilo, trallen er nødvendig for i det hele tatt å kunne manøvrere verket.
Hode for hode leer Qvale lett på de små figurene, sjekker om noen er løse, ser om noen av dem mangler.
– Av 50 000 figurer er det umulig at alle sitter like godt. Figurene i kantene er mest utsatt, folk har sparket borti. Strukturene er også forskjellige; noen har tynne ben, som gjør dem mindre robuste.
Siden 2012 har skulpturen befunnet seg på bakkeplan, på plassen foran regjeringsbygg 6 i Oslo sentrum. Sommeren 2023 ble den tatt opp, og i løpet av vinteren og våren 2024 skal hver av verkets over 50 000 figurer inspiseres på KOROs kunstlager. Det restaurerte resultatet monteres i det nye regjeringskvartalet før sommeren 2024.
Qvale forteller at han fikk en figur i posten en gang, sendt fra noen som åpenbart hadde dårlig samvittighet etter å ha knekt med seg en suvenir.
– Andre figurer har falt av naturlig. Da har folk plukket dem med seg og levert dem til resepsjonen i R4 og til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Det viser at offentligheten har et forhold til verket, folk bryr seg om det.
Nye mennesker i mengden
Grass Roots Square ble laget av koreanske Do Ho Suh (f. 1962) på oppdrag fra KORO i 2012. Siden den gang har verket rukket å bli en aldri så liten attraksjon i Oslo sentrum. Turister og forbipasserende har latt seg fascinere av de detaljrike figurene, som har beveget seg mellom, under og over hellene på plassen utenfor R6; en gjentakelse av 400 ulike personer av forskjellig kjønn, alder og etnisitet.
Fra avstand har ikke verket nødvendigvis vært enkelt å oppdage. Tett på trår selve grasrota fram.
Nå har kunstneren rekomponert verket til den nye plasseringen på Einar Gerhardsens plass, foran A-blokken og Fiskerne, Pablo Picassos (1881–1973) bevarte monumentalverk fra Y-blokken. De originale steinhellene fra Grass Roots Square er skiftet ut med heller tilpasset det nye bygulvet i regjeringskvartalet. Steinen som blir til overs gjenbrukes i Jumana Mannas verk til regjeringskvartalet, Substitutes.
Les mer om kunsten i det nye regjeringskvartalet
Det første spørsmålet Qvale stilte seg i møte med Suhs omfattende verk var, må vi gjøre noe?
– Er det nødvendig? Det vi ofte ser med offentlig kunst er at det visuelle er viktigere enn autentisitet. Det er opplevelsen av verket som er viktig, ikke om vi bruker samme type bronse som er benyttet originalt. Vi har et ansvar overfor offentligheten, ikke bare kunstneren.
En avgjørende del av restaureringen av Grass Roots Square har vært å få produsert nye, gode erstatninger for figurene som av ulike årsaker manglet. På bakgrunn av 3D-filer fra kunstneren selv har smykkestøper Sigmund Espeland laget nye figurer ved å printe ut filene i voks, som deretter er blitt slyngestøpt for å få bronsen til å sette seg i formene.
– Det er et lite miljø i Oslo som jobber med bronseskulptur, som har hjulpet meg med å finne den mest effektive og autentiske metoden å gjøre dette på. De nye figurene er litt mer nøyaktige enn originalfigurene, litt mer tro mot 3D-skissen. Men det skal godt gjøres å se med mindre du holder de to opp mot hverandre, sier Qvale.
For å gi de nye figurene samme uttrykk som de gamle er de sandblåst og patinert med samme type patinering som skulpturene i Vigelandsparken: blanding nr. 7.
– Blandingen er laget av en kjemistudent, som hadde som sommerjobb å hjelpe til i Vigelandsparken. Han ble så fascinert av bronse og patinering, og begynte å eksperimentere selv. Vigeland må ha likt det han gjorde, for nr. 7 ble brukt i hele parken. Det er Kristiania Kunst- og Metalstøberi som eier oppskriften på blandingen. Den er gjennomprøvet, vi vet hvordan den oppfører seg over tid. Det er en absolutt fordel i denne bransjen.
Bronse lager ulike kjemiske forbindelser avhengig av temperatur og luftfuktighet, noe som har påvirket patineringen på de originale figurene. Vær, vind og offentlighet har kledd dem i ulike nyanser av grønt.
– Det gjør også at de nye glir godt inn. Eneste måten du kan se at de er nye på, er at de ikke er polert på issen. Flere av de originale figurene har fått blanke hoder i møte med skosåler og annen slitasje, forteller Qvale.
Låner limteknologi fra flyindustrien
Parallelt med å lage nye avstøpninger, har utfordringen vært å finne en god måte å feste figurene til Grass Roots Square på, forklarer Qvale. Å lodde dem fast til metallplaten, slik det er gjort originalt, var nemlig ikke et alternativ.
– Risikoen da er at det blir så varmt at loddingen går på alle figurene. Det har vært mye frem og tilbake. Skulle vi borre, lage hull og skru figurene inn nedenfra? I prosessen hadde jeg en del kontakt med industrikonsernet 3M, som foreslo et lim, forteller Qvale.
I løpet av høsten 2023 har en testplate i metall med limte figurer vært gjennom temperaturer fra -20 til +50 hele 17 ganger for å teste holdbarheten.
– Det har fungert bra. Dette er første gangen jeg limer bronse på denne måten. Jeg har brukt superlim noen ganger for å holde ting på plass mens jeg jobber, men ikke for å sette ting på plass. Men man bruker lim i flyindustrien, det er der denne limteknologien kommer fra. Det fine med å bruke lim er at verket blir enklere å vedlikeholde. Reparasjoner kan gjøres på stedet, vi slipper å ta verket opp.
«Dette er første gangen jeg limer bronse på denne måten. Jeg har brukt superlim noen ganger for å holde ting på plass mens jeg jobber, men ikke for å sette ting på plass. Men man bruker lim i flyindustrien, det er der denne limteknologien kommer fra.»
Fredrik Qvale, konservator i KORO
Foto: Niklas Hart
For å få limet til å fremstå som en integrert del av verket, lager Qvale en blanding av støv og grønne pigmenter, som han drysser over skjøtene. Slik ser det ferdige resultatet loddet ut, i likhet med de originale figurene.
Men før figurene limes må verket rengjøres – et omfattende arbeid Qvale har brukt rundt 100 timer på.
– Jeg kunne gjort det helt rent, men det er ikke et poeng, det skal ut i et skittent miljø igjen. Rengjøringen min er å fjerne alt som ikke hører til.
Han har brukt støvsugeren flittig, de hule stålbunnene har samlet mye grus og skitt gjennom årene. Han har fjernet nøtter og blader fra eiketreet som ble plantet som en del av verket, og som står igjen i Teatergata som en påminnelse av Grass Roots Squares historie. Med en lang pinsett har han også lirket ut ting han ikke forventet å finne da han gikk i gang med arbeidet. Lange hårstrå, for eksempel.
– Når verket står så lavt i gateplan får du en helt annen type skitt. Normalt ville fugler plukket opp hår og fjær for å bygge rede, men her kommer de ikke til. Jeg merker også at folk har sluttet å røyke og begynt å snuse … Det er et robust verk med tanke på vedlikehold. Det kan bli veldig møkkete, og likevel være i god stand.
– Viktig kunst i et viktig bygg
Qvale har lang fartstid som konservator, og var blant annet med på å sikre kunsten i regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Han beskriver Grass Roots Square som et uvanlig verk å jobbe med, mye på grunn av omfanget: antall figurer og verkets repetitive karakter gjør arbeidet tidkrevende.
– Det er utfordrende å få oversikt. Jeg prøvde å kartlegge skadene mens verket fortsatt var montert, men det var vanskelig. Vi er glade for at jeg fikk anledning til å ta det opp og rengjøre det. Da får man jobbet med hver enkelt figur, man blir kjent med verket, sier Qvale.
– Grass Roots Square er et monumentalt anti-monument, et av de første i norsk historie. Tittelen minner oss på at vi lever på en sårbar klode, og verket minner politikerne på hvem de jobber for. Dette er viktig kunst i et viktig bygg. Men det hadde holdt med 10 000 figurer!, ler han.