– Det er fantastisk å se verket ta form. Å faktisk kunne stå på det og kjenne energien fra komposisjonen i full størrelse, det er veldig spesielt, sier Jumana Manna.

Etter et år med skisser, ideer og forberedelser er kunstneren i gang med å utforme verket som skal integreres i bygulvet i det nye regjeringskvartalet. I 2025 kan alle som befinner seg i Oslo oppleve verket på nært hold, på Johan Nygaardsvolds plass. Akkurat nå befinner det seg i en låve på Lier, som er Mannas atelier for anledningen.

Bygulvet i nytt regjeringskvartal: Om prosjektet

Verket, som har fått arbeidstittelen Substitute, måler 800 kvadratmeter, og består av steiner donert fra kommuner og andre aktører i hele Norge. Her er storgatestein fra Stavanger, stein fra bybrua i Drammen, sprengstein fra Svenådalen og stein fra den bombede gammelkirka i Namsos. Noen steiner har reist helt fra Kautokeino, og verket består også av en liten inngravert kleberstein fra Nidarosdomen i Trondheim.

– Hver stein er et utrolig historisk minne, som spenner fra millioner av år gammel geologisk tilstedeværelse til stein brukt under en lyktestolpe utenfor slottet i Oslo. Vi er nå i en prosess med å prøve å fordøye og pakke ut så mange av disse historiene som vi kan, for så å brette dem tilbake inn i det konseptuelle stoffet i verket, sier Manna.

Hun beskriver dialogen og engasjementet fra giverne av steinene som en viktig del av kunstprosjektet.

– Det har vært gøy å møte så mange nye mennesker rundt om i landet, som vil fortelle oss alt om steiner som de bor og jobber ved, for ikke å snakke om at de faktisk gir oss stein. Vi har virkelig gledet oss over den jevne strømmen av lokale nyheter som dekker hvordan de forskjellige steinene finner veien til oss.

Et kollektivt verk

For å lage verket må tusenvis av kilo med stein flyttes med stor presisjon – et arbeid Manna ikke gjør alene. Med seg har hun erfarne håndverkere fra Agaia, som er totalleverandør av uteområdet i det nye regjeringskvartalet.

Ifølge prosjektleder Fridtjof Myhrene har Agaia hatt mellom tre og seks arbeidere i Lier for å håndtere og montere alle de individuelle steinene siden de startet arbeidet med Mannas verk for snart et halvt år siden.

– Det er et interessant og veldig uvant prosjekt for oss, som handler mye om at alle involverte ser og respekterer hverandres utgangspunkt og ekspertise. Det rører jo ved litt av symbolikken i verket også. Jeg tror dette blir veldig bra for byrommet, sier Myhrene.

Før steinene ankommer låven er de innom Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, som sørger for at samtlige har en tykkelse på 12 cm. Det er også det eneste uniforme med verket, som med sitt uregelmessige og spontane uttrykk står i stor kontrast til bygulvet ellers.

– For resten av bygulvet er det en standard for hvordan det skal se ut, hvor mye det skal tåle når du kjører på det, fugebredde og retninger. Her er det ingenting av det, det er former og tilpasninger som er helt utenfor alle standarder. Det er utfordrende for håndverkerne våre, det blir mye håndarbeid.

Agaia har jobbet med kunstverk tidligere, men da gjerne i form av en statue eller en konkret form som skal festes, forteller han.

– Nå føler vi at vi er med på å lage kunsten, det har vi ikke vært med på før, sier Myhrene.

Manna har base i Berlin, men pendler til Lier når hovedarbeidet pågår. I periodene hvor hun ikke er i låven, følger hun prosessen i tett dialog med KORO og Agaia.

Noen av de aller første steinene som ble lagt var noen små, uregelmessige steiner fra Stavanger domkirke, forteller kunstneren.

– De hjalp oss til bedre å forstå i hvilke retninger vi ønsket å dytte komposisjonen. Jeg liker hvordan de uregelmessige steinene kan forvirre hvordan verket leses, avbryte mønstre der de naturlig dannes eller viske ut linjene mellom hvorvidt gulvet føles som en kollasj eller en mosaikk eller noe annet.

Tverrfaglig samarbeid

Halve verket er snart ferdiglagt. Nå skal hver stein merkes og pakkes ned, for å gi plass til leggingen av andre og siste halvdel. Ifølge planene skal verket være ferdig flyttet til Oslo sentrum sommeren 2024.

– Ideen i seg selv er så enkel, å ikke bruke noen nye steiner. Ut av dette vokser det mest komplekse verket, både produksjonsmessig og konseptuelt. I regjeringskvartalet, på et sted dominert av rasjonelle, rette linjer, insisterer verket på en irregularitet. Det er noe veldig fint med det, sier kurator Drew Snyder.

Snyder er en del av KOROs kuratorgruppe for regjeringskvartalet, sammen med Ana María Bresciani og Nora Ceciliedatter Nerdrum. Arbeidet med nytt regjeringskvartal er KOROs største kunstprosjekt noensinne, og omfatter flere ikoniske kunstverk fra norsk kunsthistorie på 1900- og 2000-tallet – både sentrale historiske verk og nye produksjoner.

Outi Pieski lager kunstverk til A-blokken i det nye regjeringskvartalet

Tverrfaglighet og samarbeid er blant prinsippene som ligger til grunn for kuratorgruppens arbeid med kunsten i regjeringskvartalet.

– Jumana Manna har en særegen evne til å analysere steder og kontekstene de inngår i, og omdanner denne kunnskapen til meningsbærende og visuelt kraftfulle verk. Prosjektet er kjempekomplekst og har utfordret hvordan KORO jobber med integrerte kunstverk. Det har krevd at vi har måttet utvikle nye arbeidsformer og prosedyrer, og at vi har fått muligheten til å utforske nye arbeidsformer og samarbeid. Det har vært krevende, men først og fremst utrolig inspirerende for oss som kuratorer, sier en samlet kuratorgruppe.

Kunst i nytt regjeringskvartal: Les Kunstplan versjon 2