Å flytte et punktum er et stedsspesifikt kunstverk for plassen utenfor Elise Ottesen-Jensens hus på Universitetet i Stavanger. Det nye huset rommer SV-fakultetet og et stort auditorium. Verket består av to lange benkestrekk i mørk granitt, med en rullestein fra Rogaland balanserende på enden av hver benk. Benkene strekker seg som perspektivlinjer over de to gressplenene utenfor bygget. De starter på bakken, og mens terrenget faller, øker høyden på benkene.
Rullesteinene er typiske for landskapet i Rogaland, og under den siste istiden ble de skjøvet over lange avstander. De ble også slipt og formet mens isen gjentatte ganger vokste og trakk seg tilbake. Bevegelsene deres gjorde at avtrykk i form av linjer ble risset inn i grunnfjellet, og disse kreftene og bevegelsene har inspirert kunstneren i utformingen av de lange benkene.
Vatne sammenligner det å arbeide med kunnskap og forskning, med å flytte på steiner – det er et arbeid som tar tid, og gjøres litt etter litt, før en vei og et perspektiv åpner seg. Og jo lenger man kommer i forskningsarbeidet, jo større blir gjerne fallhøyden.
Rullesteinene i verket skal fungere som punktum, som i en avslutning eller en konstatering. Forskning har gjerne som mål å kunne sette et punktum for å konstatere noe – men man må også tørre å flytte på punktum og utfordre gitte sannheter.
Elise Ottesen-Jensen, som har gitt navn til bygget, brøt loven da hun reiste rundt og ga folk kunnskap om bruk av prevensjonsmidler. Hun skrev i en av bøkene sine at loven som forbød opplysning om og salg av prevensjonsmidler var som en anstøtsstein. Loven var et punktum, en stopper som hun trosset og flyttet på.
Siv Bugge Vatne (NO) bor og arbeider i Oslo. Hun har arbeidet mye med relativt intime og beskjedne formater. Hun er mest kjent for sine kollasjer, skulpturer og objekter – men også tegninger, foto og installasjoner av henne er blitt innkjøpt til samlinger.
