Minerva, den romerske gudinna for visdom, har skoda ut over Bergen frå hovudinngangen til Universitetsmuseet sidan bygget stod ferdig i 1865. Ugla var følgesveinen til Minerva og er å finne i logoen til universitetet. Kunstnarane Marthe Ramm Fortun og Mattias Härenstam har utvikla arbeid som kommuniserer med det verneverdige bygget og dei historiske utstillingane.
– Sentralt for kunstprosjektet har vore museet sin funksjon som vernar eller behaldar av tid samt møtet mellom den særeigne museumsarkitekturen og publikum. Både minne og kunnskap er viktige stikkord. Vi har, i overført tyding, tatt Minerva ned frå den opphøgde plassen på fasaden og inn i bygget for å undersøke museet som ein stad for organisering og framsyning av kunnskap, seier kurator for prosjektet, Marit Paasche.
Härenstam har laga to store skulpturar i tre. I Eksemplar følger skulpturen forma til stamma, men det meste av tremassen er fjerna. Det skaper ei taktil spenning mellom nærvær og fråvær, innside og utside. Skulpturen utstrålar noko udefinerbart, noko som motset seg kategorisering. Betraktere består av fire individuelle organiske former i eik og ask. I botnen av kvar form kviler ei handblåst glaskule som leikar seg med lyset. Skulpturane beveger seg gjennom to hol i golvet, som museet kallar kunnskapshol, og leier tanken til utgangspunktet for all vitskapleg verksemd: korleis vi går frå påstand til kunnskap, og kven som definerer kva.
Ramm Fortun set historia i spel med samtida i arbeida sine. Vi skal ikke lage lærebøker består av to fotografiske seriar og ein performance. Den første serien består av ti fotografi som er installerte i vitrineskåpa blant museet sine eigne utstillingar i den freda andreetasjen. Serien er ei lågmælt forstyrring som spelar mot Härenstam si undersøking av forholdet mellom sjåar og objekt.
I tillegg har Ramm Fortun forplikta seg til å halde éin performance i året frå 2019 til 2028. Ved stadig å vende tilbake til museet får kunstnaren moglegheita til å undersøke korleis dei besøkande, museet og ho sjølv endrar seg i løpet av ti år. Kvar performance vil bli følgd av eit fotografi og ein tekst som blir overlevert til museet. Slik vil det etter kvart bli danna ein ny fotografisk serie, som vil fylle dei tomme rammene ved inngangen til tårnrommet i tredje etasje. Alle fotografia i prosjektet er tatt av Kristine Jakobsen.
