Den mektige Gaustatoppen og de stupbratte fjellsidene sør for byen gjør industristedet solløst fra oktober til mars, og ønsket om å lure solen ned til bygda strekker seg langt bakover i tid. Allerede i 1903 lanserte en driftig bokholder ved navn Oscar Kittelsen ideen om et solspeil, og Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro, forsøkte å gjøre denne drømmen til virkelighet. Han ville bringe solen ned til sine ansatte, men måtte gi opp, og bygde i stedet Krosso-banen, en taubane som kunne frakte arbeiderne opp til solen.
Da Martin Andersen tok opp tanken om et solspeil i 2005 – etter to års forprosjektering – ble forslaget møtt av skepsis blant befolkningen på Rjukan. Sammen med prosjektleder Øystein Haugan, og støttet av lokale ildsjeler, skaffet kunstneren midler til å sette ideen ut i live. I 2010 hadde prosjektet et solid nok grunnlag til at man kunne gå i gang, og i oktober 2013, nøyaktig 110 år etter at ideen først ble unnfanget, ble Solspeilet avduket. Åpningen ble dekket av over hundre pressefolk fra hele verden som sammen med flere tusen mennesker ventet på at solstrålene skulle treffe dem.
Solspeilet består av tre datastyrte speil som følger solens gang over horisonten og reflekterer solstrålene. Speilene bringer mesteparten av solstyrken ned til torget på Rjukan, og takket være Andersens prosjekt har byen fått over fem hundre ekstra soltimer. I fremtiden kan torget fungere som et møtested også i det som tidligere var tunge, mørke vintermåneder.
