Samisk videregående skole i Karasjok er en tospråklig skole. Over halvparten av elevene har samisk som morsmål, resten har norsk som morsmål, men behersker samisk på ulike nivåer. Skolen har som mål å gjøre elevene i stand til å bo og jobbe i det samiske, norske og internasjonale samfunnet av i dag, og tilbyr som en av få skoler programfaget Samisk historie og samfunn.
Skolen skal også bidra til styrking og utvikling av ungdommenes samiske identitet, språk og kultur. Gjennom tidligere prosjekter har KORO realisert kunst av blant andre Iver Jåks og Synnøve Persen til skolebygningen, som ble tatt i bruk i 1979. I tillegg eier skolen selv en rekke kunstverk av Jåks fra 1970-tallet utført i ulike teknikker. Fra skolens side var det ønskelig at også det nye kunstprosjektet skulle være signert samiske kunstnere og omhandle samisk språk og identitet. Videre har det vært viktig at kunsten er tidsaktuell i både tema og budskap.
Med dette premisset som utgangspunkt valgte kurator Marte Lill Somby å kjøpe inn kunstverket Rájácummá – Kiss from the Border.
– Dette kunstprosjektet tar opp aktuelle samtidsspørsmål som er viktige her i Sápmi, sier Somby.
– Det er også et vakkert prosjekt, rolig og meditativt i sitt uttrykk, samtidig som det har en aktuell samfunnsmessig brodd som gjør det relevant for ungdommer og voksne ved skolen.
Rájácummá er et samarbeid mellom de tre samiske kunstnerne Outi Pieski, Niillas Holmberg og Jenni Laiti og består av åtte fotografier, et litografi og et dikt. Fotografiene er en dokumentasjon av et aktivistisk kunstprosjekt og er tatt langs Deatnu, Tanaelva i Finnmark, der kunstnerne plasserte ut store skilt med hver sin diktstrofe. Hvert fotografi er titulert med en strofe fra diktet, som ble til gjennom samtaler med befolkningen som bor langs elva. Litografiet med teksten Ellos Deatnu!, som betyr «La Tanaelva leve», er et kart over området der skiltene ble fotografert. Et av skiltene ble plassert i Bieskkenjárga utenfor Karasjok sentrum. Dermed har verket en tydelig lokal forankring, men det strekker seg også langt ut over både lokal kontekst og nasjonale grenser.
Tanaelva utgjør en naturlig grense mellom de to nasjonalstatene Norge og Finland. Grensen deler imidlertid Sápmi i to deler, en norsk og finsk side. Kunstprosjektet problematiserer denne grenseovergangen, og gir rom for diskusjoner om selvstyre for regionen. I mange tiår har nettopp spørsmål om samisk selvråderett innenfor og på tvers av to nasjonalstater med sterke egeninteresser i områdets naturressurser, samt nasjonale lover på hver side av grensen, vært gjenstand for debatt og konflikt. En annen sentral underliggende tematikk i verket er miljøaspektet og hvordan mennesker og natur kan forenes i en bærekraftig sameksistens. Dette henger nært sammen med spørsmålet om rettigheter til og bruken av land og vann. Ved å koble sammen de to sidene belyser kunstprosjektet hvilke fordeler som ligger i lokalt samarbeid på tvers av de nasjonale grensene, og oppmuntrer mennesker til å leve i fred med naturen fremfor å bruke den som et maktmiddel.
– Karasjok befinner seg i et grenseområde. Jeg håper kunstprosjektet kan bidra til å åpne opp for andre perspektiver på utfordringer og samarbeid i området også i fremtiden. De ulike motivene bringer naturen inn i skolebygningen, og reflekterer samisk identitet og naturområder. Gjennom bruk av samisk poesi styrkes og fremheves det samiske språket, sier Somby.
Om kunstnerne
Samisk-finske Outi Pieski (f. 1973) har utført flere store offentlige kunstverk for KORO, blant annet finnes hennes tekstilarbeider i Sametinget i Karasjok og Stortinget i Oslo. Pieski er født i Helsingfors, Finland, og bor og jobber i dag både i Helsingfors og i Utsjok og Numminen. Utsjok ligger på finsk side av grensen og er nabokommunen til Tana. Pieskis malerier og installasjoner utforsker den arktiske regionen og dens innbyrdes avhengighet av natur og kultur. Ved å kombinere tradisjonelt kunsthåndverk som duodji med samtidskunst innbyr arbeidene hennes til diskusjon og refleksjon rundt samisk identitet og kultur innenfor en transnasjonal diskurs.
Jenni Laiti (f. 1981) er en samisk-finsk aktivist og kunstner født i Enare i Nord-Finland, som nå bor og arbeider i Jokkmokk i Nord-Sverige, en kommune som grenser mot Nordland fylke i Norge. I Laitis praksis blir kunst et redskap for aktivisme, og hun kombinerer installasjoner med performative, direkte handlinger. Hun er opptatt av temaer som kretser rundt miljømessig rettferdighet, dekolonialisering, samiske rettigheter og urfolksrettigheter.
Niillas Holmberg (f. 1990) er en samisk-finsk dikter, musiker, skuespiller og aktivist bosatt i Utsjok i Nord-Finland. Hans første diktsamling ble gitt ut i 2009, og han skriver hovedsakelig på nordsamisk. Utgivelsene hans er blitt oversatt og gitt ut på flere språk, blant annet norsk. Holmberg er involvert i flere bevegelser som kjemper mot utnyttelse av naturen i de tradisjonelle samiske områdene, og har markert seg som en tydelig talsperson for samer og andre urfolks rett til selvbestemmelse.
KORO har gjennomført flere kunstprosjekter ved Samisk videregående skole i Karasjok, de kan du lese mer om ved å trykke på årstallene 1983 og 2001.
.
.
Davvisámegiella:
Aktivisttalaš ja jurddašahtti dáiddaprošeakta mii ovttastahttá govvadáidaga ja poesiija dáláš sámi oktavuođas, lea dál šaddán oassin sámi nuoraid skuvlaárgabeaivvis.
Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas lea guovttegielat skuvla. Badjel bealli ohppiin leat sámi eatnagielagat, ja loahppa leat dáru eatnagielagat, geat máhttet sámegiela iešguđet dásis. Skuvlla ulbmil lea máhttáhit ohppiid orrut ja bargat dáláš sámi, dáru ja riikkaidgaskasaš servodagas, ja skuvla lea okta hárvenaš skuvllain, mat fállet prográmmafága Sámi historjá ja servodat.
Skuvla galgá maiddái veahkehit nannet ja ovddidit nuoraid sámi identitehta, giela ja kultuvrra. Ovdalaš prošeavttaid bokte lea KORO duohtan dahkan earret eará Iver Jåks ja Synnøve Persen dáidagiid skuvlavistái, mii váldojuvvui atnui jagi 1979. Lassin oamasta skuvla ieš máŋga dáiddabarggu, maid Jåks lea dahkan iešguđetlágan teknihkain 1970-logus. Skuvla lea bealistis sávvan, ahte maiddái ođđa dáiddaprošeavtta galget sámi dáiddárat leat dahkan, ja ahte dat válddaha sámi giela ja identitehta. Dasto lea leamaš deaŧalaš, ahte dáidda lea áigeguovdili sihke fáttá ja sáttasáni dáfus.
Dáinna vuođđoeavttuin vállji kuráhtor Marte Lill Somby oastit sisa dáiddabarggu Rájácummá – Kiss from the Border: «Dát dáiddaprošeakta váldá ovdan áigeguovdilis dálááiggegažaldagaid, mat leat deaŧalaččat dáppe Sámis,» dadjá Somby. «Dát lea maiddái čáppa prošeakta, jaskat ja meditatiivvalaš ovdanbuktimisttis, seammás go das lea áigeguovdilis servodatlaš seahčagas, mii dahká dan áššáiguoskevažžan dán skuvlla nuoraide ja rávvásiidda.»
Rájácummá lea golmma sámi dáiddára Outi Pieski, Niillas Holmberg ja Jenni Laiti ovttasbargu, ja sisdoallá gávcci fotografiija, ovtta litografiija ja ovtta divtta. Fotografiijat duođaštit aktivisttalaš dáiddaprošeavtta, ja leat govvejuvvon Deatnogáttis Finnmárkkus, gosa dáiddárat ceggejedje stuorra galbbaid, main iešguhtiige leai čállojuvvon diktastrofa. Juohke fotografiija lea namahuvvon divtta strofain, ja dikta šattai sártnodemiid bokte olbmuiguin, geat ásset deatnogáttis. Litografiija mas lea teaksta Ellos Deatnu!, lea kárta mii čájeha guovllu, gos galbbat govvejuvvojedje. Okta galbbain ceggejuvvui Bieskkenjárgii olggobeallái Kárášjoga márkanbáikki. Dainna lea dáiddabarggus čielga báikkálaš čatnašupmi, muhto seammás dat olaha sihke báikkálaš oktavuođa ja nationála riikkarájáid meaddel.
Deatnu lea dan guovtti nationálastáhta, Norgga ja Suoma, lunddolaš rádjá. Rádjá juohká almmatge Sámi guovtti bihttái, maid sámit gohčodit norgga beallin ja suoma beallin. Dáiddaprošeakta guorahallá dán rádjarasttideami, ja addá vejolašvuođa digaštallat iešstivrejumi regiovdnii. Máŋga logi jagi lea aiddofal gažaldat sámi iešráđđenvuoigatvuođas leamaš digaštallama ja riiddu gaskoapmin dán guovtti nationálastáhta rájáid siste ja rastá, guovlluin gos stáhtain leat garra oamiberoštumit guovllu luondduriggodagain. Dáiddabarggu nubbi eará vuollásaš fáddá lea birasaspeakta ja mo olbmot ja luondu sáhttet ovttastuvvat nanaguoddevaš ovttaseallimii. Dát sorjá čavgadit giddalaga eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođain ja geavahemiin. Go dáiddaprošeakta laktá dán guokte beali oktii, de dat čuvgeha makkár ovddut leat báikkálaš ovttasbarggus nationála rájáid rastá, ja movttiidahttá olbmuid baicca eallit ráfis luondduin, ovdalii go geavahit dan válddi gaskaoapmin.
«Kárášjohka lea rádjaguovllus. Mun doaivvun ahte dát dáiddaprošeakta sáhtášii veahkehit rahpat eará perspektiivvaid dán guovllu hástalusaide ja ovttasbargui maiddái boahtteáiggis. Iešguđet motiivvat buktet luonddu skuvlavistái, ja govvidit sámi identitehta ja luondduguovlluid. Sámi poesiija geavahemiin nannejuvvo ja deattastuvvo sámi giella,» dadjá Somby.
Dieđut dáiddáriin
Suoma beali sápmelaš Outi Pieski (r. 1973) lea dahkan máŋga stuorra almmolaš dáiddabarggu KORO ovddas, earret eará leat su tekstiilabarggut Sámedikkis Kárášjogas ja Stuorradikkis Oslos. Pieski lea riegádan Helssegis Suomas, ja ássá ja bargá dál sihke Helssegis ja Ohcejogas ja Nummásis. Pieski govvanjuohtamat ja installašuvnnat suokkardit árktalaš regiovnna ja dan siskkáldas sorjavašvuođa luonddus ja kultuvrras. Árbevirolaš duoji ja dálááiggedáidaga ovttastahttimiin su barggut bovdejit digaštallat ja smiehttat sámi identitehtas ja kultuvrras nationálarasttideaddji diskurssas.
Jenni Laiti (r. 1981) lea sámi aktivista ja dáiddár gii lea riegádan Anáris Davvi-Suomas, ja ássá ja bargá Johkamohkis Davvi-Ruoŧas, gielddas mas lea rádjá Nordlándda fylkii Norgga beallái. Laiti geavadis šaddá dáidda neavvun aktivismii, ja son ovttastahttá installašuvnnaid performatiiva, njulges daguiguin. Son berošta fáttáin mat johtet biraslaš vuoiggalašvuođa, dekoloniserema, sámi vuoigatvuođaid ja eamiálbmotvuoigatvuođaid birra.
Niillas Holmberg (r. 1990) lea sámi diktačálli, musihkar, neavttár ja aktivista, gii ássá Ohcejogas Davvi-Suomas. Su vuosttas diktačoakkáldat almmustahttojuvvui jagi 2009, ja son čállá ovddemusat davvisámegillii. Su čállosat leat jorgaluvvon ja almmustahttojuvvon máŋgga gillii, earret eará dárogillii. Holmberg lea mielde máŋgga lihkadusas, mat dáistalit sámi árbevirolaš guovlluid luonddu ávkkástallama vuostá, ja lea čajehan čielga jietnaguoddin sámiid ja eará eamiálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa ovddas.
