Anna Daniell har på ulike måter problematisert forestillingene vi har om skulptur, hvor den opptrer, hvordan vi som betraktere forholder oss til den, skulpturens tid og dens tema. Hun har for eksempel invitert publikum til å se på skulpturer i nøyaktig 4 minutt og 30 sekunder, til å konversere med skulpturene og til å bli med og lage dem. I forbindelse med Skulpturbiennalen 2017 i Vigelandsmuseet i Oslo har hun også invitert en representant fra hver bydel til å være med på utformingen og utføringen av en skulptur til deres respektive bydel.
I Daniells kunstprosjekt for Petroleumstilsynet i Stavanger, er også involvering et hovedtema. Kunstneren inviterte alle de ansatte i Petroleumstilsynet til være med på å lage et totem til institusjonen. Et totem er en families eller klans emblem, hogget ut i tre. Det er gjerne et ikke-menneskelig vesen, og noe som klanen assosierer seg med.
Petroleumstilsynets oppgave er å påse at det blir tatt nok hensyn til naturen når oljeindustriens veldige økonomiske og teknologiske krefter settes i sving. Ideen med å lage et totem for Petroleumstilsynet er at det skal være plastisk og organisk som kontrast til det statiske og mekaniske, og minne de ansatte om deres rolle som beskytter av naturen.
Interessen for å sette sitt preg på leiren Anna Daniell brakte med seg til Stavanger var stor, og de fleste ansatte ble med på prosjektet. Resultatet var en form som ble 3D-scannet og støpt i lettbetong i én stor og én liten versjon.
Totem I står inne i vestibylen, mens den større Totem II står ute i vannspeilet i atriet og kan betraktes fra kontorene til ansatte ved flere statlige institusjoner. Der står den og minner om at ikke alt er målbart og formålsrettet. Noen ting blir til ved innskytelser og luner, og spiller sin rolle i verden som brudd med det vante.
Kunstprosjektet er ett av 11 i tildelingsrunde 9 (2015-2017) under kunstordningen LES, som er rettet mot statlige etater i private leiebygg og eldre statsbygg.
