Oslo tinghus sto ferdig i 1994. Bygningen har fire fasader og dekker et helt kvartal i Oslo sentrum. Hovedfasaden vender mot Hambros plass, og Østgaard Arkitekter ønsket å skape en moderne og monumental bygning med assosiasjoner til klassiske bygg som også formidler husets funksjon og status. Den store veggflaten på fasaden er brutt opp med 32 utstikkende knaster i hvit fauskemarmor, utført av kunstneren Øivind Åstein. Han ønsket at arbeidet skulle være både skulpturelt, figurativt og assosiasjonsvekkende, og har lagt inn rebuser som kan leses diagonalt, vannrett eller loddrett. Motivene viser indirekte til det som foregår i Tinghuset, for eksempel en sjakkbrikke, en gresk atlet og et egyptisk kvinneansikt.
Ole Lisleruds arbeid understreker fundamentet som samfunnet vårt er bygget på. Den mørke fargen på porselenstavlene hvor Grunnloven er påskrevet skal fortelle om alvoret i det som foregår i bygget. Det meste av teksten på tavlene er speilvendt, som et symbol på at loven ikke er enkel å tolke, men omtrent fem prosent av teksten er skrevet riktig vei. Tanken er at man ved nærmere iakttagelse skal oppdage de rettvendte utdragene, og slik aldri bli helt ferdig med kunstverket. Den som tar trappene som vender ut mot hallen kan virkelig studere detaljene i porselenstavlene som står høyere opp. Kunstneren har også kommentert noen rettssaker som pågikk mens han utførte arbeidene, noe som tok ham nærmere to år. På innsiden av veggene er det utskrifter fra nyere rettsprotokoller.
Oppover i etasjene blir skriften mer og mer abstrahert til kryptiske tegn og streker, til den til slutt ligner grafitti eller kalligrafi. I de øverste etasjene er det også åtte nisjer i muren. De er fylt med Lisleruds figurative keramikkskulpturer som alle skal vise at en sak alltid har to sider. Skulpturene har navn som Paragrafrytter, Skilsmisse, Samliv, Lov, Rettferdighet, Barmhjertighet, Paragrafrytter med lik i lasten, Lansebærer og Dommer i lenestol.
I møterom 283, som tidligere var byfogdens største vigselsrom, fyller et maleri av Svein Strand hele fondveggen. I 2. etasje henger det tre malerier av Svein Bolling, og i de ansattes kantine i 3. etasje en billedvev av Ingunn Skogholt. To mindre skulpturer av Nina Sundbye er innkjøpt og plassert henholdsvis utenfor møterom 283 og i de ansattes kantine.
