På Grønland i Oslo ligger byens fengsel, omgitt av høye betongmurer på alle kanter. I 2014 foretok kunstneren Øivin Horvei et estetisk inngrep i muren ut mot Åkebergveien ved å dekke et stort felt med en mosaikk av hundrevis av fliser i ulike størrelser, stilarter og farger. Flisene har han samlet gjennom flere år. Nordafrikanske og søreuropeiske fliser står sammen med fliser fra vestlige hjem fra de siste tiårene. Hverdagslige motiver som norske dyr og planter blandes med flisornamenter han har fått fra moskeen som ligger like ved fengselet.
Ved å samle så mange ulike uttrykk, hentet fra forskjellige kulturer og tidsperioder, skaper den dekorerte veggen uventede krysninger og nye betydninger, men uten at egenarten til hver flis blir borte. På avstand kan verket minne om et lappeteppe, om en oversikt over flagg eller et pikselert landskap. Og som alle detaljrike bilder inviterer det til å undersøke nærmere hva det store bildet egentlig består av og hva som skiller bitene fra hverandre.
Tittelen på Horveis arbeid viser til den østerrikske arkitekten Adolf Loos’ manifest Ornament og forbrytelse fra 1908. I manifestet, som ble et viktig fundament for utviklingen av modernistisk arkitektur, angriper Loos alle former for ytre pryd og forskjønnelse i arkitekturen. Han argumenterer for at formen skal følge funksjonen, og at tidsspesifikk ornamentikk og dekorasjon fører til at byggene blir fortere utdatert.
Det minimalistiske stilidealet som Loos dyrket har hatt innvirkning på arkitektur og design helt opp til våre dager. Redselen for sterke farger og dekor dominerer fortsatt i både folks hjem og det offentlige rom. Også i kunst i offentlig rom er det dekorative elementet nærmest bannlyst, og nettopp derfor er det noe forløsende med Horveis intuitive og hemningsløse ornamentering av en fengselsmur.
