Fellesarealene og uterommet i det nye tilbygget har fått tre markante kunstverk. I et lyst og åpent allrom i hjertet av anlegget, mellom nybygget og den eldre bebyggelsen, er fondveggen dekket av verket Reflections, signert kunstnerne Jørgen Craig Lello og Tobias Arnell. Arbeidet består av 397 speil fordelt over en 55 kvadratmeter stor flate. Speilenes ulike størrelser og varierende vinkler gjør at de reflekterer lys og bevegelser fra hele rommet. Refleksjonene skaper myriader av skiftende speilbilder, som også endrer seg i tråd med døgnets og årstidenes skiftninger. Gjennom de flimrende speilbildene inviterer verket til undring og nytenkning om institusjonen og de ideene som formidles gjennom forskningen og undervisningen.
På uteplassen mellom bygningene har Anders Sletvold Moe skapt verket Folded Shape Drifter / Unfolded Shape Drifter, som består av en fjorten meter lang betongskulptur og et veggmaleri utført på en av fasadene som vender ut mot plassen. Skulpturens langstrakte og geometriske former understreker gårdsrommets langstrakte form, og skulpturen fungerer også som sitteplass for studenter og ansatte. Veggmaleriet har et abstrakt uttrykk, og er satt sammen av samtlige av skulpturens flater, som et todimensjonalt puslespill. I farge og komposisjon henspiller veggmaleriet på uttrykket i arkitekturen i de eldre bygningene, som er fra 1950-tallet, og knytter an til NHHs historie. Skulpturen er mer futuristisk i sin framtoning, og peker framover mot høyskolens fremtid.
På glassvegger i korridorer og seminarrom finner vi det siste kunstprosjektet. Det består av et tyvetalls tekster og tegninger av performancekunstneren Kurt Johannessen, hentet fra flere av hans bokutgivelser. Universell glassmerking er erstattet med Johannessens forunderlige historier og «vitenskapelige» tankekart om hvordan verden henger sammen. Med glimt i øyet harselerer de med grenseoppgangene mellom det rasjonelle og det irrasjonelle, som fort kan vise seg å være mer uklare enn det vi liker å tro.
