«Gompen» var kallenavnet på en sentral del av den hjemmesnekrete avlyttingssentralen som ble etablert i et hemmelig rom i daværende Folkets Hus. Avlyttingen av møterom og saler i arbeiderbevegelsens høyborg var resultatet av et strengt tatt ulovlig samarbeid mellom Arbeiderpartiet, LO og de hemmelige tjenestene i Norge under den kalde krigen.
I 2014 iscenesatte Lene Berg en «høring» i en sal i Nasjonalmuseet, hvor både virkelige mennesker og skuespillere fortalte historier om overvåkning fra vitneboksen. Høringen var åpen for publikum og ble utført som en «direktesendt» TV-produksjon. Filmen viser utvalgte beretninger og vitnesbyrd fra høringen blandet med dramatiserte opptrinn og kritiske kommentarer – historiske fakta og fiksjon side ved side. En rettstegner dokumenterer prosessen, og vitner forteller om en overvåkning som både krenker de berørtes rettigheter og har sine absurde sider. Klikk på telefonlinjen, åpnede brev og mappeføring er blant hendelsene som omtales. Også de mer systematisk destruktive følgene risses opp. Både de overvåkede og de som overvåket er representert, deriblant Klassekampens tidligere redaktør Finn Sjue, Iver Frigaard fra POT, Arbeiderpartiets Ronald Bye og forfatter Dag Solstad. Gjennom det unike persongalleriet blir høringen en sammensatt skildring av både overvåkningens vesen og mindre kjente sider ved Etterkrigs-Norge.
Bergs prosjekt slipper gufset fra den kalde krigens overvåkning inn i vår tid, og berører en problematikk som fortsatt er høyst aktuell. Overvåkning filtreres inn i hverdagen på en subtil måte, for eksempel gjennom registrering av digitale fingeravtrykk og lovendringer som følge av terrorfrykt. Terroradvarselen som berørte Norge sommeren 2014 pustet nytt liv i debatten om samfunnstrygghet kontra personvern, og fremhever aktualiteten i Bergs prosjekt.
