Riksforsamlingen på Eidsvoll besto av 112 folkevalgte representanter som stiftet Norges grunnlov. De kom reisende fra store deler av landet, så langt nord som fra Nord-Trøndelag. I Trond Hugo Haugens verk Et riksportrett er like mange mennesker fotografert. Gamle og unge, menn og kvinner, hetero- og homofile, etniske nordmenn og minoriteter reiste til Eidsvoll fra hele landet og brukte en hel dag for å delta i prosjektet. En gravid kvinne sitter og ser mot kameraet slik hennes farfar gjorde da han satt modell for Oscar Wergeland i 1884. På denne måten vil Haugen vise et tverrsnitt av «folket», et representativt portrett av landets befolkning anno 2014.
Ved nærmere undersøkelse kan man se at flere av personene i Haugens bilde imiterer Eidsvoldsmennenes måte å sitte på. Men i motsetning til originalen, er podiet foran forsamlingen tomt, bortsett fra et Visa-kort som ligger godt synlig i fotografiets venstre kant. På bordet, som i det opprinnelige bildet er dekket av dokumenter, ligger kun en sammenbrettet duk.
I det opprinnelige maleriet, malt 70 år etter signeringen av Grunnloven tok Wergeland seg store friheter i sin tolkning av salen, rekvisittene og hvordan representantene sto og satt. Haugens parafrase blir slik en kommentar til originalens frie historiefortolkning, som tok sikte på å få alt til å passe med samtidens rådende nasjonale og politiske selvforståelse. Med sitt kunstprosjekt retter Haugen søkelyset mot grunnleggende prinsipper i det moderne, representative demokratiet. Ett av spørsmålene prosjektet stiller er om mangfoldet i dette portrettet av en nasjon, gjenspeiles blant de som faktisk styrer Norge i dag. Flere av menneskene i fotografiet har innvandrerbakgrunn, og i etterkant av visningen av kunstverket på Oslo S ble de på nettsider med rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger blant annet kalt «nasjonens fiender». Det at de valgte å delta på tross av at de visste at prosjektet kunne vekke reaksjoner, er et sterkt uttrykk for deres støtte til demokratiet. De klare holdningene som kommer til uttrykk, fra alle involverte, blir stående som et motbilde til de ekstremistiske ytringene.
