Prosjektet består av verk av tre kunstnere: Elisabeth Haarr, Ann Cathrin November Høibo og Eline Mugaas.
De to verkene av Elisabeth Haarr forteller om tradisjoner, reiser, kjærlighet og rasjonalitet. Verkene er fra serien Færdaminner, og er reiseskildringer i tekstil og maling på voksduk. Færdaminne – OH Gunta er en hyllest til Bauhaus-mesteren Gunta Stötzl, og handler blant annet om betydningen hun og Bauhaus-skolen har hatt for utviklingen av verdenskunsten. Færdaminne – Jammerbugt henviser til livet ved havet, om trange livsvilkår og den risiko mennesker langs kysten har måttet leve med fordi de har arbeidet på sjøen. Verkene tar også opp i seg historier om hvordan kystens levende formkultur har utviklet seg i takt med menneskenes behov, bygget på en god kombinasjon av tradisjon og innovasjon, men også om hvordan kunst er med på å forme livene våre.
Et imponerende nytt eksempel på billedvev, som står i spennet mellom tradisjon og nyskaping, er det over fem meter høye monumentale verket som Ann Cathrin November Høibo har laget spesifikt til ambassadens foajeområde. Veggteppet Dreams Ahead er vevd for hånd, hovedsakelig i grå ull fra spælsau med fargefelt i November Høibos karakteristiske, hakkete former som skaper dynamikk i flaten. I verket finner man referanser til landskap, tradisjoner, håndverk, hverdag, høykultur, maleri og popkultur.
En slik referanserikdom fins også i Eline Mugaas’ nye installasjon, Rocks in Tidal Water. Fem bokstøtter er laget i terrasso – et materiale som vanligvis brukes til gulv. Bokstøttene står utstilt på et podium som også fungerer som en bokhylle for kunstbøker som er kjøpt inn til ambassadens bibliotek. Bokstøtten skjules om noen legger en bok på den, og dens modus vil hele tiden stå i en vekselvirkning mellom å fremstå som skulptur og å forsvinne når dens funksjon som en støtte for boken tas i bruk – ikke helt ulikt steinene som kommer til syne ved lavvann mellom tidevannsmerkene i fjæra, men som også ligger skjult under vannoverflaten deler av døgnet.
Alle de tre kunstnernes verk til ambassaden har direkte eller indirekte referanser til kystkulturen, og på hvert sitt vis tematiserer de hvordan alt og alle er avhengig av andre, at vi trenger støtter å lene oss mot og at alt vi gjør bygger på noe annet som har vært før oss. Norsk teknologi og innovasjon er muliggjort av nødvendig kunnskap og en levende kulturhistorie som er basert på et kollektivt, kontinuerlig vedlikeholdsarbeid.
For å formidle prosjektet til ambassadens ansatte og besøkende er det laget en publikasjon som blant annet inneholder intervjuer med de tre kunstnerne. Ta kontakt med KORO ved interesse eller les den her:
