Fjellet er et velkjent symbol i norsk litteratur og mytologi: I Heimskringla forteller Snorre om Harald Hårfagre som møter samekvinnen Snøfrid ved foten av Dovrefjell og senere gifter seg med henne. Her inngår det norrøne og det samiske folket på fredelig vis en allianse som får rikspolitiske konsekvenser. Her har vi med riksdannelsesmyten å gjøre. Harald Hårfagre og Snøfrids barn ble starten på kongerekka. I vikingtidens mytologiske verdensbilde var det jotnene, ikke gudene, som hadde råderetten i fjellet. Jotnene var kloke, og de hadde kunnskap som guder og mennesker søkte. For å få tilgang til ressursene i dette farlige «annerledeslandet» måtte kongssønner prøves i Dovrefjell for å oppnå avtaler og allianser med jotnene. Det var noe å hente i fjellet, noe som fellesskapet hadde bruk for: gull, men også kunnskap. I opplysningstiden på 1700-tallet fortsatte begeistringen for fjellet. Man ble opptatt av det norske og det særegne. «Folkekarakteren» ble ofte knyttet til fjellet og fjellets folk, og dette ble viktig for nasjonalromantikken og nasjonsbyggingsprosjektet på 1800-tallet. Da dro eventyrsamlerne til fjellbygdene og samlet eventyr fulle av troll, med røtter tilbake til den norrøne mytologien og jotnene.
I dag er Mofjellet i Mo i Rana fylt av bøker og ny teknologi, og Magnus Pettersens Vokteren står her og passer på landets rike, skriftlige kulturarv.
Vokteren er litt over tre meter høy og laget i stein og betong. Steinene kommer fra Mofjellet og ble sprengt ut da fjellanlegget ble laget til Nasjonalbiblioteket. Skulpturen er laget på Give Elementfabrik på Jylland, hvor Pettersen har vasket og renset steinene, formgitt og støpt betongelementet, og satt det hele sammen til en massiv skulptur. Mo i Rana har en særegen geologisk historie og lange tradisjoner med utvinning av mineraler i området. Dette ser man også spor av i skulpturen. Pettersen har fremhevet mineralenes rike fargespill i oransjetoner, brunt og grått i de to gneissteinene fra fjellet. I tillegg har han pusset og skjært for å få fram karakteristiske trekk og særtegn. Betongelementet er støpt oppå den største steinen. Denne har mange fantasifulle ansikter. Noen ser man tydelig, mens andre finner man først når man ser godt etter. Vokteren er full av karakter. Her er det bare fantasien til den som ser på som setter begrensninger for hvilke historier du kan finne.
Magnus Pettersen (f.1983 i Råde), bor og jobber i København. Pettersen jobber mye med stein og betong, både i stor og liten skala. Med en leken tilgang og en god dose humor skaper han skulpturer som setter fantasien i sving. Andre skulpturer er mer formale og utforsker grensegangen mellom kunst og design. Utforskningen av dette grenselandet får også utløp i designfirmaet Pettersen & Hein som han driver sammen med Lea Hein. Skulpturen til Nasjonalbibliotekets fjellanlegg er Pettersens første oppdrag for KORO.