Det nye kunstverket til Campus Narvik består av tre separate deler. hōtel (del 1) er en betongskulptur plassert i parken foran Teorifløyen på campus, mens lydverket hōtel (del 2) kan høres inni skulpturen. For å se verkets siste del – hōtel (del 3) går man inn i Teorifløyens første etasje, der en serie bronseskulpturer befolker den svartmalte korridoren.
Ørmens interesse for templer – og særlig japansk tempelarkitektur – gudshus og andre rom bygget for kontemplative eller åndelige ritualer og opplevelser har vært en inspirasjonskilde. Likevel er kunstverkene mer forankret i filosofi enn i religion. Verkene tar opp menneskets allmenne behov for (og kanskje tap av) nærhet til naturen og samhørighet med noe som er større enn oss selv.
Hun er også interessert i hva som skjer når vi tør å akseptere at tilværelsen alltid er i endring, og gir slipp på behovet for kontroll. Den samme holdningen preger verkene. Sokkelen til hôtel (del 1) skifter for eksempel på uforutsigbart vis farge i regnet. Narvik har en lang historie med jernmalmindustri, og sokkelen er tilført jernstøv som kunstneren, med hjelp fra forskningsprosjektet Circulus ved UiT Narvik, har hentet fra støvsugerne til LKABs utskipningsanlegg i Narvik. Lillatonen i betongen tilfører et gjenkjennelig lokalt element. Selve betongen i sokkelen er resirkulert og produsert av Circulus, og stammer fra en gammel kirke.
Tittelen hôtel viser til et gjestehus som gir husrom til besøkende. Publikum er invitert til å klatre inn i betongskulpturen, som har utsikt mot Ofotfjorden og fjellandskapet Veggen. Skulpturen kan tolkes som et sakralt rom, men også som en abstrahert dyrefigur. Lydverket som går i loop inne i skulpturen, er skapt av lydkunstner og komponist Peder Simonsen. Det ble til ved at Simonsen spilte på de seks bronseskulpturene i hôtel (del 3) og bearbeidet opptakene, blant annet ved å spille dem av inne i betongskulpturen, for så igjen å bearbeide resultatet.
Bronseskulpturene innendørs – hôtel (del 3) – ble til etter en egenartet prosess. Ørmen har lenge jobbet med en egenutviklet teknikk der hun graver ut negative rom i jord eller sand og fyller disse med materiale. Hun lar deretter materialet tørke eller stivne, før hun til slutt, som en arkeolog, graver frem ferdige figurer. De seks skulpturene er plassert med god avstand til hverandre: De kan ikke betraktes samlet, men trer frem én etter én når du vandrer nedover korridoren.
Lene Baadsvig Ørmen (f. 1984 i Råde) bor og arbeider i Oslo. Billedspråket hennes pendler mellom abstraksjon og figurasjon, det kontemporære og det eldgamle og det to- og tredimensjonale. Verkene hennes tar ofte for seg filosofiske, ikke-religiøse aspekter ved spiritualitet, og overskrider grensene mellom ulike kosmologier. De avslører en antropologisk interesse og utforsker fiktive narrativ så vel som materialer.
Kunstprosjektet er blitt realisert ved god hjelp fra programmerer Håkon Knutzen fra Fink, byggentreprenør Bjørn Bygg, tekniske tegninger til utendørs betongskulptur ble levert av KFA Arkitekter, maskinentreprenør KK Maskin hjalp til ved tunge løft, og strøm og teknisk støtte sto Bravida for.
