Vibeke Tandberg arbeider konseptuelt og ble kjent for sine fotoserier på midten av 90-tallet, der hun brukte seg selv som modell i manipulerte bilder, og dermed ble både subjekt og objekt. Seriene dreide seg om kunstnerens utforskning av jeget og lek med identitet. Fra omkring midten av 2000-tallet beveget hun seg vekk fra denne selviscenesettelsen og over i tekstlige collagearbeider. Hun tok tak i det helt nære og hverdagslige som avisen, som hun dekonstruerte til rene fragmenter av bokstaver, ord, setninger og bilder, gjennom en fysisk og digital klippe- og limeprosess. Ved å «oppløse» og forvandle avisinnholdet til poetiske og dekorative uttrykk – der ord og bilder er satt sammen i collager uten åpenbar mening – gikk Tandberg lekende inn i en del av vår virkelighet og viste den som en foranderlig og justerbar størrelse.
Etter avisprosjektet fortsatte hun å arbeide med tekst, men denne gangen litteratur. Hun valgte verk av bl.a. Albert Camus, T.S. Elliot og Samuel Beckett som handlet om fremmedgjøring, og gikk inn i eksistensielle spørsmål. De to maleriene My face. og As me. som henger på to motstående vegger i lesesalen, er fra serien Mumbles (2011). I serien, der tittelen refererer til hennes bok med samme navn, leker hun med ulike måter å representere selvet på, men nå gjennom bruk av tekst. Maleriene består av korte setninger, som oftest bare et par ord. De malte ordene kan oppleves både som tekst og bilde.
Vibeke Tandberg (f. 1967) er utdannet ved Institutt for fotografi ved SHKD i Bergen og Högskolan för fotografi och film i Göteborg.
Espen Gleditsch arbeider med en kombinasjon av fotografi og tekst, og skaper spennende fortellinger i skjæringspunktet mellom disse uttrykkene. Hans kunstneriske prosess starter gjerne med en fortelling som veksler mellom fakta og visjon. Sentralt i hans seneste prosjekter er en utforsking av hvordan arkitektur, skulptur og antikke idealer har vært med på å konstruere historiske fortellinger.
Utgangspunkt for serien Faded Remains fra 2017 er det intrikate forholdet mellom antikk gresk marmorskulptur og farge. Skulpturene var opprinnelig i antikken malt i sterke farger, men vi kjenner dem i dag med den hvite og ubehandlede marmoroverflaten, som representerer en sentral del av vestlig identitet og kulturhistorie.
Fotografiene forestiller kanoniserte antikke greske og romerske skulpturer fra Glyptoteket i München og Vatikan-museet i Roma, og skulpturer bestilt av Mussolini på 1940-tallet. Sistnevnte hadde en intensjon om å knytte historiske bånd mellom fascismen og Romerrikets storhetstid, gjennom ett av dets tydeligste symboler − hvite marmorskulpturer. Dette til tross for at det allerede var kjent at antikk skulptur opprinnelig var bemalt. Gleditsch reintroduserer her de tapte fargene, i farget folie direkte på rammeglasset, som et slør som de svart-hvite fotografiene ses igjennom. Fargene baserer seg på de som opprinnelig ble brukt på antikke skulpturer.
Espen Gleditsch (f. 1983) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og FAMU – Academy of Performing Arts Prague.
