I 1986 eksploderte romfergen Challenger over Atlanterhavet, bare 73 sekunder etter å ha forlatt bakken. Oppskytingen ble vist live på TV, og gjorde dypt inntrykk på den da 15 år gamle Jone Kvie. I dag er verdensrommet og dets mysterier, for ikke å si menneskets trang til å utforske det, en viktig del av kunstnerskapet hans. Det samme gjelder film; Kvie lar gjerne et bakgrunnsobjekt eller en stemning fra en film få et konkret utløp i verkene sine. Hans drivkraft som kunstner omtales gjerne som eksistensialistisk. Hva betyr det å være menneske i verden?
70 kilo tunge Stellar Core II fra 2011 har tidligere vært vist i Berlin og på Stavanger Kunstmuseum. Til Norsk Filminstitutt ville Kvie lage et satellittverk til skulpturen for å skape en historie i rommet. Resultatet ble den mindre, månelignende Lunar body (event).
Nå svever de to bronseskulpturene i rommet som lysende objekter i kinomørket. De henger sammen, men representerer ulike fenomener. Stellar Core II er basert på bilder og målinger av de voldsomme prosessene som hele tiden foregår i stjernene. Energien som forløses i blant annet solstormer er visualisert ved at profane objekter som ballonger, avispapir og pappmasjé er plassert utenpå skulpturens kuleformede sentrum. Mens de lekne formene i Stellar Core II er gitt av indre prosesser i stjernens kjerne, blir den mindre, månelignende Lunar body (event) truffet av krefter utenfra. Formen endres av den ytre påvirkningen fra et annet himmellegeme. Sammen gir skulpturene fysisk form til forsøket på å forstå det ukjente. De er enkle å lese, samtidig som de åpner for at betrakteren kan fylle inn en egen historie.
Jone Kvie (f. 1971) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, og bor og arbeider i Napoli og Berlin. Han har stilt ut ved blant annet ARoS Kunstmuseum i Århus, Nasjonalmuseet og Kunstnernes Hus i Oslo og Bergens Kunstmuseum, samt gallerier over hele verden. I 2022 deltok han på den 15. utgaven av Documenta i Kassel.
