Verket bringer forbindelsen til fjordlandskapet utenfor tettere på, som et vindu inn til et virtuelt undervanns-landskap – eller en lydløs vertikal vegg av vann. Ved første øyekast fremstår verket som en langsom, kontemplativ film av vann i bevegelse, men ved å bruke lengre tid ved verket ser vi at det ikke umiddelbart er behagelig og vakkert.
Det opprinnelige materialet er filmede undervannssekvenser av urolig og stormfullt vann, strukket ut i tid gjennom ekstrem slow–motion. Sekvensenes videre bearbeiding gjennom digital rendering og manipulering endrer vannets karakter fundamentalt. De voldsomme og aggressive bølgebevegelsene er transformert til rolige bevegelser som bryter med vår vante opplevelse av tid. Luftbobler blir til smeltede sølvklumper, og vannet fremstår tidvis som tykt og forurenset. Partikler, tang og søppel flyter forbi.
Generasjonene som har vokst opp med flommen av mediebaserte uttrykk, samtidig som blikket er trent opp til stadig mer raffinert skjermgrafikk, vil kanskje ikke reflektere over kompleksiteten av slike datagenererte uttrykk. På den måten kan verket minne oss om at vi ikke alltid ser det vi tror vi ser – og at alt kan manipuleres.
Slik forholder Påhlsson seg både til den faglige konteksten innendørs i Sivert Aarflot-huset, såvel som til kysten og havet like utenfor. Verket minner oss om havet som livsbetingelse, dens utbredelse på kloden, klimaendringene, konsekvenser av oljeboring og fiskeindustri, som dumpeplass for plast og annet søppel. Men det er også håp i verket. Vannet roer seg etter stormen og sollyset bryter vannflaten, filmet fra langt nede i dypet.
Sven Påhlsson (f.1965) har siden begynnelsen av 1990-tallet hovedsakelig arbeidet i det kunstneriske feltet som henter sin historikk fra videokunst og animasjon. Det som skiller Påhlssons arbeider fra andre skjermbaserte verk er at det visuelle materialet primært er konstruert via dataprogram, 3D-modelleringsverktøy og algoritmer. Til forskjell fra et videobasert verk, som fanger opp og registrerer eksisterende informasjon, så blir de digitalt konstruerte verkene til Påhlsson i hovedsak bygget opp møysommelig bit for bit av polygoner og piksler gjennom lange renderingsprosesser.
