Gjenbruk er viktig for Storsveen, og hun forholder seg ofte til allerede eksisterende kvaliteter ved materialer hun har samlet, funnet, eller fått i årenes løp. Verkstitlene er inspirert av lag-det selv-bøker fra 30-tallet og etterkrigstiden. Titlene henspiller på gleden over å få ta aktivt del i konstruksjon og formgiving i en tid der automatiserte prosesser ofte erstatter manuelt arbeid.
I de to verkene utforsker Storsveen det potensielle rommet i en todimensjonal flate. Alle tekstilene blir farget svarte før de settes sammen. Fordi materialene er av ulik kvalitet, tar de også til seg farge forskjellig, og uttrykket blir dynamisk. Komposisjonen er en kombinasjon av de fargede gjenbrukstekstilene som skaper perspektiv, og geometriske former og abstraherte menneskeskikkelser som bryter illusjonen av dybde.
Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo utvider studietilbudet sitt i 2018 og i den forbindelse rehabiliteres byggemassens søndre fløy. Elise Storsveens tekstilverk fyller hver sin fondvegg i to store lesesaler. Gjenbruk og den collageaktige teknikken Storsveen bygger sammen verkene på, er en prosess kunstneren tenker er relevant for morgendagens arkitekter når de må forholde seg til bygg som allerede eksisterer og ikke bare kan begynne på null.
Om kunstneren:
Elise Storsveen (f. 1969) er utdannet på SHKS (tekstil) og på Kunstakademiet i Oslo. Hun har stilt ut både collage og maleri, og har hatt flere separatutstillinger på blant annet Kunstnerforbundet, Galleri Riis og Galleri Trafo, men samarbeider gjerne med andre. Hun har gjort flere store prosjekter med faren Jon Gundersen, og siden 1998 har hun utgitt fanzinen ALBUM med kunstner Eline Mugaas. Som selvstendig kunstner har hun gjort to KORO-prosjekter: På Høgskolen i Sørøst-Norge (1998) og i Ila landsfengsel (2011).
