Nye byrom, nye kunstrom – kuratorblikk på Hammersborg

Hvordan arbeider KORO med kunsten til byggetrinn 2 i regjeringskvartalet?

Kurator Helga-Marie Nordby presenterte de første planene og et knippe kommende kunstnernavn på KOROs seminar «Bli kjent med kunsten i det nye regjeringskvartalet» på Litteraturhuset i Oslo, 9. oktober 2025. Teksten nedenfor er basert på dette foredraget.

På forsommeren 2025 mottok KORO oppdragsbrev fra Statsbygg om igangsetting av kunstprosjektet for byggetrinn 2 av det nye regjeringskvartalet. For KORO består byggetrinn 2 av kunst til den nye C-blokka og den nye parken som skal anlegges mellom Akersgata og Møllergata. Planen er at byggetrinn 2 skal stå ferdig i 2029.

KOROs arbeid med kunst til byggetrinn 1 begynte i 2019, og skal stå ferdig når departementene begynner å flytte inn i regjeringskvartalet i 2026. Byggetrinn 1 består blant annet av bygging av A- og D-blokka, rehabilitering av Høyblokka, og reetablering av Einar Gerhardsens plass og Johan Nygaardsvolds plass.

Selv om KORO får ulike oppdragsbrev fra Statsbygg for de ulike byggetrinnene, jobber KORO utfra tanken om at dette blir ett sted, hvor kunst, park, plasser og alle bygningene blir del av det nye kvartalet.

Hvordan velger KORO kunst og kunstnere?

Kunstprosjektet i byggetrinn 2 viderefører de kuratoriske prinsippene som lå til grunn for byggetrinn 1. Disse grunnprinsippene kan oppsummeres som følger:

• fremme gjenbruk, videreføring og kontinuitet
• å knytte samtid, fortid og framtid sammen
• tverrfaglighet, samarbeid, relasjonen mellom kunst, arkitektur og sted
• et bevisst forhold til utsmykkingsbegrepet og et kunstfelt i endring

Metodikken vi benytter for å erverve kunst i prosjektet, har så langt variert mellom åpne innsendelser, konkurranser, direkte oppdrag og innkjøp. Det vil også videreføre disse metodene i byggetrinn 2.

I arbeidet med kunsten har vi hatt flere viktige holdepunkter og verdier for arbeidet, blant annet fellesskap og mangfold, naturens og menneskets sårbarhet, vårt ansvar for hverandre, for demokratiet, og for forvaltning av våre felles ressurser. Vi har dessuten valgt å se utover det nasjonale i valget av kunstnere og heller fokusert på hva som gjør en kunstners praksis relevant for stedet.

Spesielt spennende og utfordrende for oss i det kuratoriske arbeidet, er alle de ulike registrene, de ulike linjene og nivåene som sys sammen i det bakoverskuende, det samtidige og det som kommer.

Nye integrerte kunstverk går i dialog med eldre integrerte verk, og med en stor samling kunst bygget opp av og for departementene over mange år. Nye arbeider er innkjøpt for å komplementere denne samlingen. Kurateringen er på denne måten en kontinuerlig forhandling med kontekst, stedet og den tiden vi lever i.

Det store arbeidet med å utvikle en kompleks helhet som skal formidles til fellesskapet og til departementene i det nye regjeringskvartalet fortsetter i byggetrinn 2.

Kunst til C-blokka

I C-blokka har kuratorteamet allerede startet et forprosjekt med kunstneren Ask Bjørlo. Bjørlo deltok i skissekonkurransen i byggetrinn 1 til inngangspartier i A- og D-blokkene. Kunstnerne Elise Storsveen, Damian Ajavon, Else Marie Hagen og Mari Slaattelid fikk oppdragene i A- og D-blokka. Kuratorteamet ønsket imidlertid å videreføre Bjørlos skisse til byggetrinn 2. Kunstneren er derfor nå i gang med å utvikle et forprosjekt til et verk til en lengre vegg like innenfor C-blokkas personalinngang, ved Einar Gerhardsens plass. Verket vil være godt synlig fra utsiden. Utgangspunktet for Bjørlos arbeid er naturen og vår avhengighet av det økosystemet som omgir oss.

Bjørlo er en ung kunstner med stor kunnskap og dyp respekt for tradisjonelt tekstilhåndverk og tekstilhistorie. Bjørlo henter sin inspirasjon blant annet fra kunsthistorie, natur, folketro og mytiske skapninger. Hans vakre broderier, tekstilskulpturer og håndvevde arbeider utvikles med omhu av gjenbruksmaterialer, plantefarget garn og tekstiler. Kunsten hans sitrer av omsorg for naturen, mennesker, håndverk og materialer, samtidig som et skeivt blikk utfordrer den vertikale renningen og lar trådene finne nye veier i veven.

Det er en lang tradisjon for tekstilhåndverk og tekstilkunst som utsmykking av offentlige bygg i Norge. Hannah Ryggen skapte Vi lever på en Stjerne spesielt til Høyblokka i 1958. Ask Bjørlos kunst går i dialog med denne tradisjonen – både sammen med andre nye tekstilverk til regjeringskvartalet; av kunstnere som Elise Storsveen, Damian Ajavon, Hilde Skancke Pedersen og Otobong Nkanga, og også med eldre tekstilverk fra de ulike departementene, laget av kunstnere som Synnøve Anker Aurdal, Carin Wessel, Ann Rasmussen, Gro Jessen, Ida Helland-Hansen og Bente Sætrang.

Sammen med kunstverkene til blant annet Outi Pieski, Jumana Manna og Ahmed Umar, understreker det kuratoriske grepet i regjeringskvartalet betydningen av praksiser som fremhever håndverket og materialenes egenskaper og verdi. Dette er noe vi ser generelt i kunstfeltet i dag, men det reflekterer også den posisjonen som tekstilkunsten har fått i samtidskunsten i de senere årene, en plass og en status kunstnerne har måttet kjempe for.  

Historiske Hammersborg

Som del av kunstprosjektet i det nye regjeringskvartalet, produserer KORO i samarbeid med Cappelen Damm en ny bok om Hammersborgområdet. Boken vil ha bidrag fra både billedkunstnere og forfattere. Hammersborg og Hammersborgs historie blir også et tema for kunsten i C-blokka. I departementenes kunstsamling inngår en rekke tegninger og trykk med historiske gatemotiver fra Oslo, flere av dem fra Hammersborg. Spesielt kunstnerne Georg Solberg Kulbeck og Kristian Kalmer gjorde en viktig kulturhistorisk jobb med å dokumentere et Oslo som nå er borte.

Dette historiske materialet vil snakke sammen med kunstverkene som Lene Berg, Sille Storihle, Lars Sandås og Mette Hellenes har produsert som grunnlag for sine bidrag til Hammersborgboken. Disse kunstverkene, tegninger, tekstilcollager og en papirskulptur, vil også få sin fysiske sin plass i C-blokka og bidra til en fabulerende og utvidet fortelling om Hammersborg og regjeringskvartalets nabolag.

Jeg vil også nevne en annen bokutgivelse i dette prosjektet, nemlig Ole John Aandals fotobok Oslo Archive 2011–2021 som består av flere hundre fotografier tatt av den samme utsikten fra Aandals balkong på Carl Berner mot regjeringskvartalet, hver dag over en 10-års periode. Det første bildet tok Aandal 22. juli 2011 kl. 15.25, rett etter at bomben gikk av og røykskyen stod over regjeringskvartalet. Deretter følger hundrevis av bilder som dokumenterer små endringer i bybildet, himmelen over Oslo og årstidenes gang. Det er en fortelling om livet som går videre og byen som forandres, men med katastrofen og terrorhandlingen som bakteppe. Boken, som lanseres til våren, utgis i samarbeid med britiske Mack Publishing.

Til C-blokka har vi også kjøpt inn Marius Enghs fotoserie Kjent av mange og ingen fra 2013. Fotografiene dokumenterer den bortgjemte og glemte Arne Garborgs plass på Hammersborg. Fotoene ble til som del av et større samarbeidsprosjekt mellom Marius Engh, Martin Braathen, Superunion Architects og Even Smith Wergeland til Henie Onstads 22. juli-utstilling Vi lever på en stjerne i 2014. Samarbeidsprosjektet, med tittelen Ekkokammer / Et samlingssted for gauker, halliker, homoseksuelle og andre, tar for seg Arne Garborgs plass i nåtid, fortid og fremtid.

Arne Garborgs plass var opprinnelig en populær piazza med fontene, brolegning, grøntareal og benker som ble anlagt fra 1931 mellom Deichman, Hovedbrannstasjonen og Regjeringskvartalet. I et ellers trangt og tett byrom ble denne åpne plassen et folkekjært boltrested for Hammersborgs store og små. Men med utvidelsen av regjeringskvartalet i 1970, ble Arne Garborgs plass dekket av et betonglokk som fungerte som fundament for Y-blokka og innkjøring til Hammersborgtunnelen. Plassen forsvant, men gjenoppstod som navnet på et busstopp for 37-bussen, da Akersgata ble stengt for trafikk etter 22.juli.

Et annet verk med tilknytning til Hammersborg som skal inn i C-blokka er skissen til Arne Lindaas Edens have – veggmaleriet fra innkjøringen til Hammersborgtunnelen, malt i mørke kraftige konturer med motiver av mennesker, dyr og natur, og et resultat av en utsmykningskonkurranse utlyst av UKS i 1971. Verket var ikke tenkt permanent, men da maleriet skulle fjernes etter et par år vakte det motstand blant byens befolkning som hadde blitt glad i verket. Veggmaleriet ble til slutt fjernet av Oslo kommune i 2009 på grunn av manglende vedlikehold over mange år. Skissene er i dag det eneste som eksister fra verket Edens have.
 
Noe blir borte, noe fjernes, noe legges til, noe huskes, noe glemmes, det graves, det fylles igjen, lag på lag.    

Der det en gang lå en løkke, lå en vei, lå en plass, lå et lokk, skal det nå ligge en park.

Parken som kunstrom

Mulig lå det et frempek i en av kritikkene av utstillingen Vi lever på en stjerne og kunstprosjektet Ekkokammer / et samlingssted for gauker, halliker, homoseksuelle og andre. Jeg siterer tidsskriftet Argument: «Kanskje bør man ta til følge den noe utopiske oppfordringen fra kunstnerne: å fjerne betonglokket og gjenopprette Arne Garborgs plass, for å gi byen tilbake et stykke glemt byrom og skape et nytt holdepunkt i et byrom som har blitt radikalt endret etter 22. juli.»

I byggetrinn 2 er dette ikke en utopisk fabulering lenger. Siden 2014 og utstillingen på Henie Onstad, har Y-blokka og lokket blitt fjernet. Den massen som ble tatt ut på 30-tallet for å lage Arne Garborgs plass blir erstattet med et grøntområde, en offentlig park. Parken vil mime det høydedraget som en gang utgjorde landskapet her og bli en grønn forlengelse av Johan Nygaardsvold plass, med direkte kontakt til Jumana Mannas bygulv, Sebastia, Ouit Pieskis AAkhA og John Audun Hauges skulptur Dønning, som også hadde sitt hjem på plassen før 22. juli og nå kommer tilbake.

Utformingen av parken, som ennå ikke har fått et navn, skal skje i tett samarbeid mellom Statsbygg, landskapsarkitekter og KORO. Vi jobber for at kunsten skal være med til å legge premissene for utformingen, den fremtidige bruken, og for parkens identitet og funksjon i byrommet.

Parker og grøntområder er utrolig viktige for en by på så mange nivåer, for menneskers livskvalitet og helse, for fugle- og insektliv, for luftkvalitet, for regulering av hete og nedbør. Parker er et åpent og inkluderende sted, et sted for samhandling, men også ro og kontemplasjon.

Hammersborg er et tett bebygd område uten mye natur og grøntareal, og den nye parken vil kunne gjøre mye for økologien her. Som kuratorteam er vi helt i startfasen av vårt arbeid med parken.  Vi vet ennå ikke helt hvordan det blir, men vi vet vi vil inkludere offentligheten i vår research, og utforske ulike praksiser, muligheter og retninger kunsten i parken kan ta. Kan for eksempel parken, naturen og grøntområde være selve materialet for kunsten?

Hvordan ønsker folk at parken skal være?

I 2023 gjennomførte Statsbygg et viktig kartleggings- og forankringsarbeid blant parkens fremtidige brukere, og inviterte kommunen, naboer og aktører i nærmiljøet til å komme med innspill til parken og hva slags forventninger de har til en park i området. Det er et mangefasettert miljø rundt regjeringskvartalet, med kirkebygg, ulike trossamfunn, masse arbeidsplasser, næringsliv, kulturinstitusjoner, vanlige beboere, barnehager og skoler. Forankringsarbeidet inkluderte også flere workshops med elever fra Edvard Munch videregående skole og Oslo by steinerskole. Elevene bidro med innspill til parken gjennom gruppearbeid og en åpen diskusjon om parkens rolle i demokratiet.

Det kom inn mange innspill til parkens utforming og funksjoner både fra elevene og andre aktører i nærmiljøet. Spesielt høyt på alles lister er at det skapes gode oppholdssteder med varierte sittemuligheter. Det er viktig at parken ikke skal fremstå glatt og frisert, men at beplantningen er litt vill. Mange er interessert i blomster og bier.

Elevene var ganske samstemte i at parken gjerne kan være fargerik og eventyrlig, romantisk ble nevnt, og mange snakket om at benker og inventar ikke skal være grå og geometrisk kjedelige, som så mye annet i byen.

De ønsker seg interaktiv kunst og skiftende innhold i parken, slik at den ikke blir statisk, og at mange folk kan bidra til kunsten og aktivitetene i parken.

I diskusjonene om demokrati var det et viktig tema at parken skal være for alle, både med tanke på å fylle den med et innhold som inviterer et mangfold av mennesker til å bruke den, men også fokus på universell utforming. At politikerne er synlige og kan bruke parken sammen med folket vil også være et godt symbol på demokrati.

Alle disse innspillene og dialogen Statsbygg har hatt med nærmiljøet rundt regjeringskvartalet vil vi ta med oss videre i det kuratoriske arbeidet med utformingen av parken.

Kunstprosjektet i det nye regjeringskvartalet er en utrolig spennende og kompleks kuratorisk prosess å stå i, hvor vi hele tiden må tenke i ulike registre. Ideelt sett hadde vi visst alt på en gang, men i et prosjekt som har en såpass lang tidslinje, skjer historien mens vi går. Vi skaper vår egen kontekst for det som skal skje videre. Vi driver arkeologi samtidig som vi bidrar til de nye lagene. Vi utvikler ideer og gjør research, samtidig som vi ferdigstiller og avslutter.

Vi i KORO ser frem til å ta fatt på de fire neste årene med kunst i regjeringskvartalet.