I maleriene sine forsøker Gravdal å gjenskape en type stemning som han ofte kjenner på i landskapet på Vestlandet: Ved første øyekast kan det oppleves grått og brunt, men ved nærmere observasjon ser man at naturen er full av nyanser og fargetoner. Når han maler, arbeider Gravdal intuitivt, uten en klar idé om hvordan bildet skal se ut. Maleriene er ikke tenkt som avbildninger av konkrete landskap – de virker mer som en base for improvisasjoner i fargetoner og former.
I …og under en stein og mose venta mørket høflig og tålmodig ser vi en fargerik skogbunn med røtter og greiner. I sentrum av bildet står et tre som er omkranset av greiner. I bakgrunnen er himmelen mørk av skyer, men tilløp til måneskinn. Verket viser en tilstand av overgang, et øyeblikk av det som er midt imellom; Det kan være visne blader som gir plass til nytt liv, eller en blomstring som snart skal falme. Det kan være grensen mellom dag og natt, eller natt som langsomt gir rom for dag. Tittelen peker mot en underliggende tilstedeværelse – mørket som alltid ligger der, stille og ventende, klar til å ta imot når lyset trekker seg tilbake.
