I maleriene sine forsøker Gravdal å gjenskape en type stemning som han ofte kjenner på i landskapet på Vestlandet: Ved første øyekast kan det oppleves grått og brunt, men ved nærmere observasjon ser man at naturen er full av nyanser og fargetoner. Når han maler, arbeider Gravdal intuitivt, uten en klar idé om hvordan bildet skal se ut. Maleriene er ikke tenkt som avbildninger av konkrete landskap – de virker mer som en base for improvisasjoner i fargetoner og former.
Midtsommarnatt har en lignende komposisjon som …og under en stein og mose venta mørket høflig og tålmodig, men er lysere og naturen er i full blomst. Selv forteller kunstneren at bildet har utgangpunkt i et besøk der han satt på en balkong og så ut mot landskapet: «Utsikten festet seg – som et brennende minne. Himmelen var badet i rosa lys, og alt virket stille, men samtidig levende. Noen dager senere malte jeg bildet, ikke fra virkeligheten, men fra minnet av utsikten.»
