Utvikling av Hovinbyen

I samarbeid med KORO lyste Oslo kommune ut Økern! som del av prosjektet Kunst i offentlige rom og byutvikling i Hovinbyen. Dette er Oslos største byutviklingsområde, med et areal på om lag 11 km², og det er flere etater som jobber med den langsiktige utviklingen av området. Kulturetaten, eller mer spesifikt den faglige underavdelingen Oslo kommunes kunstsamling, har hatt ansvaret for utlysningen og oppfølgingen av Økern!

KORO har spilt en sentral rolle som rådgivende part, og blant andre Truls Ramberg, som er kurator i kunstseksjonen, har jobbet tett med kommunen. KORO har også bidratt til finansieringen. Foruten midler fra Oslo kommunes kunstsamling finansieres nemlig prosjektet gjennom Lokalsamfunnsordningen (LOK), en nasjonal ordning som støtter produksjon og formidling av kunstprosjekter i det offentlige rommet.

Juryen for Økern-prosjektet vurderte i alt 43 søknader. Av disse var det til slutt tre prosjekter som fikk tilsagn. Lars Ø Rambergs prosjekt tar utgangspunkt i Økernsenteret og innebærer blant annet samarbeid med det private selskapet Økern sentrum ANS, som eier senteret. Mia Habib Productions og Counterfactual ved Namik Mackic samarbeidet om det mangefasetterte prosjektet How. De har jobbet med flere byggfaglinjer i Oslo, blant annet med elever fra Kuben videregående skole og Grorud videregående skole, og med Kloden teater på Økern. Det tredje var Selvbyggeren, et prosjekt som ble iverksatt av Kunstnerboligforeningen.

Kunstneren som ressurs

Hvordan kan man innlemme kunstnere i et tidlig stadium i byutvikling? Dette er et av kjernespørsmålene i Økern!. I utlysningen sto det følgende: «Prosjektet vil undersøke hvordan kunst og kunstnere kan spille en rolle i byutviklingen med kunstprosjekter som kommenterer, griper inn i eller på andre måter påvirker visjoner og planer for området.» Hvorfor er det et poeng å få med kunstnerne? Jeg spør jurymedlem for Økern-utlysningen og prosjektleder Mari F. Sundet om hvilken rolle kommunen tenker kunstneren kan og bør ha i byutviklingsprosesser:

– For Oslo kommune er dette først og fremst et metodeprosjekt. Vi vil undersøke hvordan kunstneren kan involveres i byutviklingens ulike faser, ikke bare som produsent av estetiske uttrykk og objekter, men som leverandør av kompetanse byen kan få utbytte av. I prosjektets innledende fase var vi opptatt av hvordan vi skulle få kunstnerne inn tidlig i byutviklingen. Nå handler det mer om å få riktige kunstnere inn til riktig tid.

Det handler, ifølge Sundet, altså om å se bredere på kompetansen kunstnere besitter. Denne kompetansen er ikke bare viktig for å få et friskt blikk på hvordan man kan utvikle en by – og å utvikle boliger som kan huse kunstnere – men også for å skape en mangfoldig by. Dette vektlegger også Truls Ramberg i KORO. Samtidig er han opptatt av potensialet som ligger i den kreativiteten kunstnerne har gått inn i Økern! med:

Prosjektet har vist oss hvor kreativt og skapende kunstnere kan gå inn i byutviklingsprosesser. Læringen kunstnerne har fått ut av det, er også veldig viktig, slik at de bygger seg opp en type kompetanse. Synergiene av prosjektet vil ellers vise seg etter hvert, altså hvordan man kan dra nytte av alle ideene og engasjementet kunstnerne har vist.

Truls Ramberg

Det er verdt å utfordre både kommunen og de private utviklerne til å jobbe videre med erfaringene fra prosjektet, slik at de får med seg kunstnerne i byutviklingen, også utover disse midlertidige prosjektene. Selvbyggeren er et eksempel på et politisk kunstprosjekt med en tydelig holdning til boligpolitikk i storbyen. Det stiller også med en mulig løsning på problemet.

Selvbyggeren

Selvbyggeren var ett av tre prosjekter som ble valgt ut. Prosjektet springer ut av Kunstnerboligforeningen og er et samarbeid mellom Unge Kunstneres Samfund (UKS) og arkitektbyrået Fragment. UKS har i mange år jobbet for å etablere nye kunstnerboliger i Oslo, men opprettelsen av foreningen kom etter et vedtak som ble fattet på UKS’ årsmøte i 2020. Kunstnerboligforeningen jobber for at kunstnere skal få rimelige boliger, også utenfor Oslo. De henter blant annet inspirasjon fra Ekely og Trolltun i Oslo.

Kunstnerboligforeningen består av kunstner og fungerende styreleder i UKS Ina Hagen og kunstner og direktør i Office for Contemporary Art (OCA) Ruben Steinum, og ledes av kunstner og styreleder i UKS Steffen Håndlykken. Fragment har vært med siden starten i 2020 og har utviklet en fleksibel modulblokk som Selvbyggeren bruker som utgangspunkt for å vise en leilighet. Den står som en paviljong rett ved Økern barneskole. Som arkitektfirma er Fragment opptatt av «inkluderende stedsutvikling og den flerfunksjonelle byen» og speiler dermed den politiske kampsaken som har fulgt UKS fra begynnelsen.

I Selvbyggeren samarbeider Kunstnerboligforeningen også med fire kunstnerne: Sigrid Espelien, Anna Ihle, Sverre Wyller og Ane Hjort Guttu. Espelien er utdannet keramiker og har de siste årene fordypet seg i blåleire som materiale. I forbindelse med Selvbyggeren har hun jobbet med teglproduksjonshistorien på Økern. Gjennom et større samarbeidsprosjekt har hun hentet leire fra området og brent tegl som har blitt brukt i paviljongen. Anna Ihle har laget en dukkefilm til prosjektet, der hun har filmet fra byggeplassen, men også fra Ekely og Trolltun. Sverre Wyller er opptatt av skogforvaltning og tømmer med historie. Han jobber med skulptur til Selvbyggeren, der alt materiale i hver skulptur kommer fra ett tre. Ane Hjort Guttu har jobbet med byen og byrommet som tematikk over lengre tid, og bidrar med tekst til prosjektet.

Anna Ihle fulgte flere av Kunstnerboligforeningens møter, og har basert dialogen i filmen Vi må ta den her plassen på sitater fra disse møtene. Innspillingen er gjort i hager til kunstnerboligene på Ekely og Bøler, samt i Hovinbyen, et aktuelt område for Kunstnerboligforeningen.

Sosial bærekraft

Hvordan kan man bringe kunst inn i byutvikling på andre måter enn gjennom det man tradisjonelt kalte utsmykning? Mange av kommunens kunstverk er å finne i offentlige bygg som skoler og eldrehjem, eller utendørs i parker. Målet er ikke å slutte med denne praksisen, men å utvide den. Kan kunsten få en større rolle? Jeg spør Mari F. Sundet:

Vi skal fortsatt sørge for kunst til bygg, parker og så videre. I tillegg vil vi utvikle prosjekter som går i dialog med byen og de som bor der, og som forhandler mellom ulike syn på hva byen kan være i dag. Vi må tenke nytt om kunstens rolle i byen, eller kanskje gjenopplive tidligere roller, og aktivt skrive kunsten inn i fortellingen om det sosialt bærekraftige samfunnet.

Mari F. Sundet

I forlengelse av poenget om hvordan kunst kan bringes inn i og påvirke byutviklingen på andre måter enn gjennom tradisjonelle offentlige kunstprosjekter, ligger vilkårene for kunstnernes levnet i byen. Dette er et kjernetema for Selvbyggeren. Ifølge Ina Hagen handler ikke boligpolitikken Kunstnerboligforeningen står for, bare om kunstnerne:

– Alle skal ha boliger. Mange argumenterer for at kunstnere spesifikt blir tilsidesatt, men alle trenger tilgang til boliger innenfor trygge rammer. Hvordan kan vi snakke om dette? Vi bruker oss selv som kunstnere som eksempel for å snakke om byen generelt.

Det skal ikke være gratis, det skal jo være en normal økonomi i det. Men vi ser blant annet på andre finansieringsmuligheter for å utvikle en tredje boligsektor, altså de som ligger i sjiktet mellom de som kan kjøpe bolig selv, og de som kan bo i byen fordi de får bostøtte fra kommunen. Dette mellomsjiktet er en stor gruppe.

Cathrine Finnema fra Fragment

En av strategiene er å drive ned kostandene for bygging. Dette kan gjøres ved å legge til rette for så mye egenarbeid som mulig. Ina Hagen forteller:

– Trekonstruksjonen er designet og laget slik at den er lett å montere og demontere, slik at man kan gjøre mest mulig selv. Dette er en måte å drive ned kostnadene på. I tillegg var denne metoden utrolig lærerik. Gjennom byggingen utvekslet alle som var med, kunnskap og ideer seg imellom. Det gav mye selvtillit.

I likhet med Selvbyggeren er også de to andre kunstprosjektene i Økern! midlertidige. For Truls Ramberg i KORO har det vært viktig at de likevel kan påvirke den fremtidige tankegangen når Hovinbyen utvikles videre:

– Bebyggelsen på Økern er svært homogen – hvordan skape variasjon? Det skal jo bygges masse der. Det gjenstår en diskusjon om hvordan man kan legge til rette for at dette ikke bare er et temporært kunstprosjekt, men at det blir en større del av byutviklingen.

Håpet er at erfaringene fra Økern-prosjektet ikke bare blir med kommuner og private utviklere i teorien, men at de blir startskuddet for en ny måte å tenke byutvikling på. Det virkelige potensialet som ligger i å bruke kompetansen kunstnerne besitter, vil først vise seg når det tas i bruk i utviklingen av byen på sikt.

Kunst i et langsiktig perspektiv

Tilbake til spørsmålet om hvordan kunstnere kan være med på å forme byen. Jeg spør Kunstnerboligforeningens Ina Hagen om hvilken plass de mener at kunstneren bør ha:

– Tidspunktet hvor kunsten kommer inn i et boligprosjekt på, eller byutviklingsprosessen i det hele tatt, er typisk seint i løpet. Man ønsker utsmykning, men tenker ikke langsiktig. Det satses på visningssteder, men kunstnerne selv har ikke råd til å bo i byen, og atelierene deres legges ned. Dette er et stort paradoks. Når det gjaldt Økern, kom de kunstneriske prosessene tidlig inn i utviklingen. Vi tenker at kunstnere kan bidra med alternative verdier og alternative måter å leve på, og gjennom dette bidra til å skape en variert og god by å leve i.

Vil du vite mer om KOROs arbeid med kunst i by- og stedsutvikling? Les et tidligere intervju med Truls Ramberg her.

For mer informasjon om Lokalsamfunnsordningen (LOK), les videre her.