Andrea Arntzen var en foregangskvinne innen sykepleie og sykepleierutdanning i Norge, og nybygget for sykepleierutdanningen ved Oslo Met bærer hennes navn. En del av bygget er en ombygging av en av høyblokkene fra det gamle Rikshospitalet, og anlegget inkluderer et stort auditorium, en lys og luftig kantine, på gateplan, med store vinduer ut mot Pilestredet, og lokaler for undervisning og seminarer.
Til felleskantinen har Annika Ekdahl (SE) produsert to billedvever kalt Follow me. Den ene, Shine, handler om å tenne lys, å forstå, å oppfatte og å oppleve, mens Grow handler om å plante, å vokse, å utvikles og å leve. Valg av billedvev er historisk interessant fordi utdanningen i billedvev på Høgskolen går tilbake til 1875. Les intervju med Annika Ekdahl om arbeidene til høgskolen her.
I nederste etasje er en 16 x 4 meter stor led-vegg plassert og viser tre ulike kunstverk. Veggen fungerer som inngangsportal til skolens felles auditorium. Verket Wave, som er laget av Bård Ask (NO), viser et stormende hav. Intensjonen er å gi en diskret, men samtidig storslått opplevelse som svinger fra et mørkt, nærmest abstrakt mønster til et kraftig lys i formasjoner som kan minne om skyer. Motivene veksler i en syklus uten fastsatt slutt.
WaveLight av Squidsoup/Anthony Rowe ((UK/NO/NZ), som også vises på led-veggen, spiller på grensene og kontrastene mellom fysisk og virtuell tilstedeværelse. Verket påvirkes over tid av forbipasserende, og led- veggen blir et enormt virtuelt rom for store volumer av komplekse, flytende elementer. Dråper, bølger og væsker i langsom bevegelse skaper inntrykk av ro, men synet av de voldsomme kreftene inngir følelse av hjelpeløshet.
Se WaveLight her:
HMol av Marius Watz (NO) er et bearbeidet visualiseringsverktøy for molekylærbiologi (Jmol). Verket utnytter led-veggens digitale natur, og viser abstrakte livsformer som utvikler seg over tid. Konseptuelt bygger verket slik en bro mot helsefagene.
Se HMol her: video
Christine Aspelunds (NO) bronseskulptur Lying low/male nude viser en liggende mannsfigur, som både virker sykelig i sin fedme og normal i den forstand at mange faktisk har noen kilo for mye. Den tematiserer blant annet det sårbare, uperfekte og omsorgstrengende ved menneskekroppen, og kommenterer slik sykepleieutdanningens arbeid med verdighet, livskvalitet og smerte/lidelse.
