Hvor går grensen mellom kunst og formidling, eller kunst og reklame? HOUSE, som drives av Per Gunnar Eeg-Tverbakk og Steffen Håndlykken, ønsker å viske ut grensene mellom de ulike delene av kunstproduksjonen. HOUSE fikk støtte av KORO (URO) til å lage en serie kunstprosjekter i det offentlige rom de neste fire årene. De to er kuratorer og produsenter for prosjektene. Hvert år ble en ny kunstner invitert til å lage et prosjekt, og alt av produksjon og formidlingsstrategi sprang ut av identiteten til enkeltverkene. Kunsten ble framvises på utradisjonelle, offentlige steder.
Den første kunstneren var britiske Anthea Hamilton. I samarbeid med HOUSE laget hun en syklus på fire verk, komponert etter årstidene: Primavera, vårens verk, ble vist i salgslokalene til bilforhandleren Bilia i Økernveien 115. I performancen var pressebilder av Mario Bellinis Karasutra et av utgangspunktene. Bellinis oppfinnelse var en kombinert bil og boenhet som ble vist på arkitekturavdelingen til utstillingen Italy: The New Domestic Landscape på Museum of Modern Art i New York i 1972. Bellinis prototype var laget i samarbeid med Citröen: I fotografiene fra visningen befolkes og omringes den av en pantomime-trupp, hvitmalte i ansiktet og med stripete trøyer. Hamilton har gjenskapt disse bildene i en forestilling hvor syv mimeartister blir spurt om hvilken bosituasjon de kunne tenke seg. Hamilton ønsket å modifisere ideen om bilen som et «utopisk rom for livsutfoldelse», tilføre den et performativt element og plassere den i en ny ramme. Det er langt fra New York til Økern, og når Bellinis 70-tallsutopi iverksettes i et ganske annet bymiljø, skjer det mye med både hvordan den kodes og oppleves av publikum.
