
Mosaikkverksted på Johan Nygaardsvolds plass
Som del av arbeidet med det nasjonale minnestedet etter 22. juli, inviterer 22. juli-senteret og KORO (Kunst i offentlige rom) etterlatte, overlevende og ungdom til å legge mosaikk til det nasjonale minnestedet etter 22. juli sammen med kunstner Matias Faldbakken.
Fram til 9. mai ferdigstilles mosaikkbildet i et midlertidig verksted i regjeringskvartalet. Her vil inviterte grupper: etterlatte, overlevende, berørte og nye generasjoner delta i arbeidet med å legge de siste 7000 steinene i mosaikken. I tillegg blir det åpne dager da publikum kan besøke mosaikkverkstedet.
– Minnestedet er et viktig symbol på at demokratiet vårt besto selv den mest alvorlige trusselen. For regjeringen har involvering og åpenhet vært en sentral del av prosessen. Når etterlatte, berørte, ungdommer og publikum nå inviteres til å i fellesskap gjøre ferdig mosaikken på minnestedet, er det et sterkt uttrykk for at vi sammen står opp mot terror, ekstremisme og totalitære krefter. Vi skal aldri glemme terrorangrepet mot regjeringskvartalet og mot Utøya, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som er oppdragsgiver for minnestedet.
Minnestedet, En opprettholdelse, tar utgangspunkt i den enorme stålrammen som ble brukt til å bevare og flytte Picassos Fiskerne fra den tidligere Y-blokka. I kunstner Matias Faldbakkens versjon fylles konstruksjonen med en monumental mosaikk i stein. Motivet er hentet fra landskapet ved Utøya og Tyrifjorden, og viser en liten vadefugl, strå og kvister som speiler seg i vannet.

En meningsfylt handling
Store deler av mosaikkbildet er utført av det italienske verkstedet Fantini Mosaici, i tett samarbeid med Faldbakken. Noen av delene er utelatt og de siste 7000 steinene legges nå i Oslo. Arbeidet markerer avslutningen på en lang prosess der mange aktører har vært involvert i utviklingen av minnestedet.
– Arbeidet med dette minnestedet har vært en helt spesiell prosess. Veien fra skissestadiet til ferdig verk har vært en pågående samtale med flere berørte parter. Mange aktører har vært involvert for å få minnestedet ferdig til femteårsmarkeingen. Vi har hele tiden ønsket å invitere Støttegruppen, AUF, etterlatte, overlevende og andre til å delta konkret i mosaikkleggingen sier Faldbakken.
Å legge mosaikk er en veldig taktil handling, mener kunstneren. Det oppleves som meningsfylt å kunne dele denne aktiviteten med flere.
KORO har hatt ansvar for den internasjonale konkurransen som førte til at Faldbakken fikk oppdraget om å utforme det nye minnestedet. Arbeidet med mosaikken gjøres i et samarbeid mellom KORO og 22. juli-senteret.
– 22. juli er et brudd i norsk historie. 77 mennesker ble drept i et målrettet angrep på ungdom, på fellesskapet og på demokratiet vårt. Dette minnestedet handler om å holde fast i det som skjedde – og i menneskene vi mistet. Når arbeidet nå ferdigstilles gjennom samskaping, er det en konkret handling: å gjøre dette sammen, stein for stein, slik at minnene bæres videre av flere, sier Lena Fahre, direktør ved 22. juli-senteret.
Som nasjonalt minne- og læringssenter under Kunnskapsdepartementet (KD) har 22. juli-senteret en tydelig rolle med å spre kunnskap om terrorangrepet og hvordan fremtidige generasjoner kan motvirke at lignende angrep skjer igjen.
– Hvis nye generasjoner ikke forstår hva 22. juli var, svekkes også evnen til å stå imot det som truet oss. Kunnskap er vårt viktigste vern mot hat, ekstremisme og angrep på demokratiet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.




Minne og motstand
Det er KORO, sammen med Statsbygg, som produserer minnestedet til Faldbakken. Mosaikkverkstedet er siste del av prosessen før minnestedet gjøres ferdig, i tide til sommerens 15-årsmarkering av terrorangrepet i 2011.
– Det har vært viktig for KORO å ha en åpen prosess og tett kontakt med etterlatte og andre berørte. Vi er derfor glade for at vi sammen med 22. juli-senteret og kunstneren kan invitere inn etterlatte, overlevende og andre berørte til å delta konkret i ferdigstillelsen av minnestedet, sier KOROs direktør Karianne Kampevold Sætre.
Styret i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli har fulgt prosessen med minnestedet på nært hold, og styremedlem Merete Stamneshagen mener det blir et viktig sted for berørte og etterlatte.
– Vi opptatt av at minnestedet, sammen med 22. juli-senteret, skal medvirke til å skape motstandskraft mot anti-demokratiske krefter og terror. Det at ungdommer og andre berørte grupper får være med å legge mosaikken, gir verket en ekstra og svært viktig dimensjon, mener hun.
Vil du delta?
For publikum som ønsker å delta i arbeidet med å legge mosaikk kan dette gjøres på de åpne lørdagene 25. april og 2. mai. Dette kan bookes på 22. juli-senterets nettside. Her er det et begrenset antall plasser.
Mosaikkverkstedet er åpent torsdag til lørdag kl. 11-16 for besøkende som ønsker å se arbeidet med mosaikken. Her kan man se håndverket, materialene og prosessen på nært hold

Mosaikk som kunstform
Mosaikk er et bildespråk med lang historie. De eldste mosaikkene vi kjenner til er laget av brent leire og er fra omkring 3000 år før vår tidsregning (fvt) i dagens Irak. Senere ble det vanlig med steinmosaikk.
I arbeidet med minnestedet har Faldbakken henvist til at mosaikk er blitt kalt ”maleri for evigheten” på grunn av sin bestandighet. Mosaikken overlever vulkaner, branner og jordskjelv, nettopp fordi den allerede er fragmentert.
Fra ca. 700 år fvt kjenner vi enkle gulvmosaikker. Teknikken ble videreutviklet av grekerne som laget figurative motiver, ofte i naturalistisk stil med rike fargekombinasjoner. Eksempler på dette kjenner vi fra ca. 400 år fvt. Romerne overtok grekernes mosaikkteknikk med flere farger og skapte illusjonistiske verk som imiterte malerier.
I perioden ca. 50 år fvt til 200 år evt, ble det vanlig med mosaikk der svarte figurer var omkranset av hvit bunn. Det er denne teknikken Faldbakken har vært inspirert av i arbeidet med minnestedet.
Dolomitt og diabas
I En opprettholdelse er mosaikken basert på en strektegning Faldbakken har utført. Bildet vil bli stående vertikalt inne i riggen. Et enkelt, men monumentalt bilde, 11 meter høyt og 15 meter bredt. Steinene har ru overflate og er kuttet for hånd slik at hver enkelt stein er unik. Den hvite steinen er en dolomitt fra Fauske. Den svarte er en diabas hentet fra Sverige.
Gluttsnipa
Motivet i mosaikken er en fugl som holder til i Tyrifjorden, gluttsnipa. Det er en liten vadefugl som er typisk for innlandsområdet. Gluttsnipa er også en trekkfugl og kan like gjerne være en sydeuropeer, en asiat eller komme fra sør for Sahara.



Les flere aktueltsaker fra KORO
Var dette nyttig?
Takk for din tilbakemelding!
Takk for din tilbakemelding!
Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.



