Kunstprosjektet ved Barkåker ungdomssenter tar utgangspunkt i stedet som et rom for overgang, trygghet og mulighet. Det kuratoriske grepet er forankret i ønsket om å skape et bilde av bevegelse og innebærer en stedssensitiv tilnærming; målet er at kunsten kan bidra til å skape en følelse av åpning, fremtid og tilhørighet.
I utførelsen av veggmaleriene har Xenz tatt utgangspunkt i de fysiske og naturlige omgivelsene rundt stedet, inkludert lyset, vegetasjonen, linjene og strukturen i landskapet. Uterommene er sentralt plassert mellom ungdomssenterets lokaler og omkringliggende natur. Trær og vegetasjon i de to veggmaleriene går i direkte i dialog med trær og vegetasjon utenfor betongveggene, og nedtoner skillet mellom utenfor og innenfor veggene. Ved å vende blikket også utover veggene på stedet/ utearealet kan motivene symbolisere en overgang og håp.
Xenz har jobbet med veggens karakter som en aktiv del av verket. Han dekker veggene i ulik grad med motivene og lar andre deler stå åpne og synlig. Overflatene, med sine spor av tid, vær og bruk, blir dermed en del av fortellingen i kunstverket og gir en dynamisk opplevelse av verket. Disse «pausene» i betongen gir også større tolkningsrom. De inviterer betrakteren til å fylle inn mening selv, og gjør at motivene oppleves som roligere og mindre påtrengende. I stedet for å kreve umiddelbar oppmerksomhet, kan kunstverket leve side om side med omgivelsene.
I uterommene på en ungdomsinstitusjon kan dette være særlig viktig. Her skal ungdom i alderen 13-18 år oppholde seg over tid, og kanskje komme tilbake flere ganger. Rommet skiller seg dermed fra byrommet, der gatekunst kanskje har en mer umiddelbar og slagkraftig karakter. De avdempede motivene og pausene i dem kan dermed gi rom for at ungdommene kan oppdage nye detaljer over tid og oppleve kunsten som en velkommen del av miljøet.
Kuratoren har ønsket et kunstnerisk uttrykk som bygger bro mellom by, natur, mennesker og dyr – mellom det rå og det rolige, det kjente og det som ennå ikke er oppdaget. Xenz skaper bilder av bevegelse, drøm og gjenkjennelse og har evnen til å kombinere gatekunst med naturmotiver. Uttrykket formidler både byens uro og naturens stillhet – og speiler det spennet mange ungdommer ved Barkåker står i: mellom det de kommer fra og det de håper på. Kunstverkets uttrykk kan gi rom for håp, rom for å puste. Det kan være et visuelt holdepunkt i hverdagen, og kanskje et stille signal om at nye veier finnes – også her.
