LES-ordningen har gjennom mange år sørget for at en lang rekke kunstverk er blitt en del av kontormiljøer, fellesområder og uterom hos mange offentlige virksomheter. Alt fra store, representative prestisjebygninger, via avanserte spesialbygg, til nøkterne kontorlokaler over hele landet, inkludert sykehus og fengsler. Men hva skjuler seg egentlig bak bokstavene LES? Det er en forkortelse for Statlige leiebygg og eldre statsbygg. De aller fleste av KOROs kunstprosjekter utvikles for nye statlige byggeprosjekter, men virksomheter som holder til i eldre og eksisterende statlige bygg kan også søke om å få kunst fra KORO, en mulighet som lyses ut annehvert år.  Nå trenger KORO inntil to nye komitémedlemmer som skal være med og utvikle LES-prosjekter for den kommende runden.

Anna Katharina Haukeland er seniorrådgiver i KORO og har jobbet som prosjektleder i LES siden 2020. Hun forteller om varierte oppdrag: – Det er givende å jobbe med denne typen prosjekter, det oppstår stadig uforutsette ting eller utfordringer som vi må løse på en eller annen smidig måte. Kunstverkene skal ut til hele landet, og underveis møter vi også masse engasjerte og spennende mennesker, sier hun.  

– Kort oppsummert handler LES om å finne kunst til ulike steder som ikke nødvendigvis er bygget for, eller tilrettelagt for kunst. Kunstverkene skal være i miljøer der mennesker arbeider og ferdes, innimellom blir verkene en del av særskilte virksomheter. Det er det motsatte av en white cube!

Det ligger en del føringer for LES-prosjektene: kunsten skal ikke provosere, kanskje møter den mennesker i sårbare situasjoner, og som nevnt skal kunst ut i helt vanlige lokaler, og ikke et gallerirom som på alle måter er tilrettelagt for kunst.

Hvordan jobber kuratorene da? – Det er mange ulike metoder i LES: enten henvender vi oss direkte til kunstnerne med et oppdrag, eller så kjøper vi inn eksisterende arbeider. En annen og viktig innfallsvinkel er å finne nye steder for kunstverk som av ulike årsaker er på KOROs kunstlager. Det finnes med andre ord mange muligheter for en dynamisk, engasjert, og initiativrik kurator!

Må man ha masse kuratorerfaring? – Det er selvsagt en stor fordel å ha praktisk erfaring fra kunstproduksjon eller kunstfeltet, ofte må man ta i et tak selv. Det er ikke bare en skrivebordsjobb, men en stilling som krever selvstendig arbeid og gjennomføringsevne. Gode samarbeidsevner og å kunne tilpasse seg mottakernes ønsker og behov, er viktig. Vi bringer jo kunst til folks arbeidsplasser over hele landet, og mye av rollen handler om å knytte kontakt med de som skal ha kunsten hos seg, i tillegg til å ha kontakt med kunstnere, teknikere, rammemakere og sjåfører, for å nevne noen. Videre må jeg understreke at gode formidlingsegenskaper er viktig, både underveis med forankring av kunstprosjektene, og som en del av KOROs generelle formidling. Det er en rolle med masse samarbeid, både internt i LES-gruppen og med KOROs faglige ansatte i administrasjonen, kunstforvaltning og formidling.

Dette med offentlig kunst, kreves det mye kjennskap til det fra før? – Fordi kunsten skal ut til offentlige miljøer er det viktig å ha gjort seg noen tanker om betydningen om og verdien av kunst i offentlige rom. Å kuratere for offentlige rom skiller seg fra å jobbe med utstillinger i museer og gallerier, og vi støter på ganske mange andre problemstillinger. I denne rollen er man med gjennom hele produksjonsprosessen; fra kuratorisk idé og å finne bra steder for kunst, til kunstverket er ferdig og montert på plass.

Må man bo i Oslo eller i nærheten av Oslo for å jobbe med dette? – Nei, det fine her er at vi jobber landsdekkende, virksomhetene og kunstnerne befinner over hele landet, og en kurator for LES behøver slett ikke ha base i Oslo. Det blir noe reisevirksomhet i form av befaringer og møter. Jeg vil si det er viktigere å ha god kjennskap til det norske samtidskunstfeltet, og det er mye kompetanse der ute i landet.

– Ta kontakt med meg hvis du er nysgjerrig og har spørsmål om dette oppdraget, avslutter Anna Katharina Haukeland.