Kunst til hele Norge
I serien Kunst til hele Norge blir du bedre kjent med kunst som har blitt til med hjelp fra Lokalsamfunnsordningen til KORO.
Bli med på en reise fra bioorganiske skulpturer i Tøyenparken i Oslo, via naturreservatet rundt Østensjøvannet til oljesektoren i Stavanger. Samtlige kunstprosjekt har klare fellestrekk: De vekker undring, skaper tilhørighet og gir oss felles erfaringer og minner.
Skulpturer som fortærer seg selv
I prosjektet PARK del to har kunstneren Johanne Hestvold brukt nedbrytbart byggemateriale av sopp og hampspon til å utforme to skulpturer. Verkene ble plantet ned i jorden i like bed og vist som en del av Skulpturtriennalen i Tøyenparken i Oslo, høsten 2021.
Skulpturene er inspirert av kart over ulike parker –
og take away-bokser. Beholderne som brukes til å frakte ferdigmat forteller noe om moderne hverdagsliv, spising, fordøyelse og materialkretsløp. Kartene, som blant annet viser et område av Botanisk hage i Oslo, har blitt tredimensjonale i Hestvolds kunstverk, og gir betrakteren en følelse av å bevege seg i et landskap.
Foto: Tor S. Ulstein / KUNSTDOK
Kunstprosjektet PARK undersøker landskapsforming og ideen om byparken som et sted der skillet mellom natur og kultur viskes ut.
Skulpturene Commemoration (Treptower Park) og Edification (Oslo Botanical Garden) av Johanne Hestvold var en del av Billedhoggerforeningens Jubileumsutstilling i Tøyenparken høsten 2021.
Flere av prosjektene under Skulpturtriennalen reflekterte over begrepene bærekraft, natur og miljø, tid og materialbruk.
Ikke alle skulpturer er på sokkel. Disse går i flukt med bakken. Foto: Tor Simen Ulstein/KUNSTDOK
Oppmerksomme brukere av parken har kunnet se kunstverket endre seg dag for dag. Slik alt levende blir påvirket av sine omgivelser, preges også skulpturen av miljøet den er en del av. Både farger og form gjennomgår store transformasjoner før den til slutt forsvinner og blir en del av kretsløpet.
Foto: Johanne Hestvold
Hvordan lever vi med oljen?
I Norge, i likhet med i andre oljenasjoner, preger det fossile nasjonale fortellinger, språket, politikken og økonomien. Dette ønsker det kuratoriske prosjektet Opplevelser av olje i byen å undersøke nærmere. Formålet med prosjektet er å skape en debatt om hvordan oljesektoren har formet folks liv og livserfaringer og nyansere våre erfaringer av å leve i en oljenasjon.
Opplevelser av olje i byen er del av utstillingen Opplevelser av olje som vises på Stavanger Kunstmuseum fram til 18. april 2022. Utstillingsprosjektet har nå tatt steget ut av museumsrommet og vil aktivere offentlige områder i Stavanger som knytter seg direkte til oljesektoren. Fire kunstnere er invitert til å gå i dialog med lokale aktører og utvikle hvert sitt performative verk.
Bildet er fra en av Alessandro Marchis Critical Walks Stavanger som er en del av Opplevelser av olje i byen. Foto: Eivind Egeland/Stavanger kunstmuseum, MUST
– Hvilken sosial effekt har oljen hatt på samfunnet vårt?
Opplevelser av olje i byen ønsker å delta i en lokal debatt om erfaringer knyttet til olje og det å leve i et oljeproduserende land.
De fire inviterte kunstnerne Liv Bugge, Linda Lamignan, Alessandro Marchi og Camille Norment har utviklet hvert sitt verk for ulike steder i Stavanger.
Stillbilde fra Liv Bugges film Goliat, Draugen & Maria. Foto: Marte Vold
– Med støtten fra KORO har vi fått mulighet til å utvide utstillingsrommet på Stavanger kunstmuseum og skape flere møteplasser – i byens offentlige rom.
Kurator Anne Szefer Karlsen
– Hvor er selve berøringspunktet med det fossile annet enn i raffinerte produkter? spør Liv Bugge, en av de fem kunstnerne i prosjektet.
I hennes film Goliat, Draugen & Maria ser vi en gruppe menneskers fysiske erfaring med «oljens vesen» gjennom møtet med råolje.
Stillbilde fra Liv Bugges film Goliat, Draugen & Maria. Foto: Marte Vold
Liv Bugges kunstverk Goliat, Draugen & Maria består av tre ulike skulpturer som er plassert på offentlige steder i Stavanger. Skulpturene er støpt i blåleire eller betong med hjelp av 3D-printede støpeformer. De er kopier av havbunnens topografi i oljefeltene Goliat (2016–) i Barentshavet, Draugen (1993–) og Maria (2017–), begge to på Haltenbanken i Norskehavet.
Til de tre skulpturene følger det en film, som er en del av verket. Når betrakteren peker kameraet på sin smarttelefon over skulpturen, (etter å ha lastet ned appen med samme navn som verket) blir man ført direkte til filmen.
En av Bugges tre skulpturer står på Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. Foto: Eivind Egeland
I en serie byvandringer kalt Critical Walks Stavanger undersøker kunstner Alessandro Marchi oljebyen Stavanger. I disse kritiske byvandringene knytter han statistisk informasjon til erfaringen av å bevege seg i en by. Gjennom presentasjoner og samtale kobles statistiske data med deltakernes direkte fysiske og subjektive opplevelser av byen. Se Stavanger kunstmuseum for oppdatert informasjon om neste byvandring.
Bildet viser en av byvandringene som fant sted før jul. Foto: Eivind Egeland/Stavanger kunstmuseum, MUST
Mangfold rundt Østensjøvannet
Prosjektet Paviljong Våtmark ønsker å undersøke hvilke livsformer har rett til å tilhøre et miljø.
Paviljong Våtmark er et samarbeid mellom ni kunstnere og vil foregå rundt Østensjøvannet, et naturreservat i bydel Østensjø i Oslo. De skal utvikle midlertidige kunstprosjekter som undersøker miljøforandringer og artsmangfold. Paviljong Våtmark vil være samlingsbasert og prosessorientert der kunstnergruppen vil møtes over to år. De siste to samlingene vil være offentlige og invitere til visninger, performance og foredrag.
Naturreservatet ble vernet i 1992 grunnet det unike artsmangfoldet som holder til i og rundt vannet. Blant den rike variasjonen av plantearter, insekter, flaggermus, amfibier og fugler finner man også arter som knapt finnes andre steder i landet.
Foto: Signe Lidén
Kunstnergruppen består av Andrea Bakketun, Espen Sommer Eide, Geir Tore Holm, Øyvind Novak Jenssen, Søssa Jørgensen, Signe Lidén, Marie Nerland, Randi Nygård og Karoline Sætre.
Kunstnere er opptatte av spørsmål rundt utryddelsen av biologisk mangfold, klimaforandringer og presset på land- og vannområder.
Kunstprosjektet retter søkelyset mot presset på land- og vannomrpåder. Foto: Signe Lidén
Gjennom to år skal kunstnergruppen arbeide alene eller i samarbeid med hverandre. De skal samles og undersøke ulike randsoner rundt Østensjøvannet.
– Med randsone menes de sonene som går inn i våtmarksreservatet, i biologisk forstand to ulike habitat – for eksempel der myr blir til vann. Men vi tenker også på randsoner i utvidet forstand: Når det er ulike interesser knyttet til hvordan noe skal brukes, eller hvem som har eierskap til det, forteller kunstner og prosjektleder Signe Lidén.
Foto: Erik Unneberg
Dette er LOK!
KORO gir støtte til produksjon av kunst i ulike offentlige arenaer. Profesjonelle kunstnere, kuratorer, sivilsamfunnsaktører og aktører fra lokale og regionale myndigheter kan søke om støtte til sine prosjekter gjennom LOK-ordningen. Aktører kan søke enten hver for seg eller i samarbeid. I tillegg til ren produksjonsstøtte, kan det også søkes om penger til formidlingstiltak eller til prosjekter som øker kunnskapen og kompetansen om kunst i offentlige rom.
Please click here to see the information in English.