Fra å være et bil- og lagerbasert industriområde skal Økern i bydel Bjerke i Oslo bli til et bystrøk med boliger, næringsbygg og gode offentlige rom. For å få det til skal kunstnere på banen – tidlig i prosessen. Foto: Ingvild Brekke Myklebust, Oslo kommunes kunstsamling.
Aktuelt

Tre kunstprosjekter er klare for Økern!

En ny bydel skal utvikles i Hovinbyen i Oslo, og kunstnerisk kompetanse er en viktig ingrediens i planleggingsarbeidet. Se hvilke kunstnere som er plukket ut til å bidra.

Prosjektet ØKERN! er en del av programmet Kunst i offentlig rom og byutvikling i Hovinbyen som er initiert av Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren og Kulturetaten i samarbeid med KORO.

Etter en Open Call, der kunstnere ble invitert til å sende inn sine bidrag, har nå en jury plukket ut tre kunstprosjekter det skal jobbes videre med.

Gjennom utlysningen ØKERN! er målet å integrere kunstnerisk kompetanse på et tidlig tidspunkt i utviklingsprosessen, for slik å utfordre og berike konvensjonelle måter å tenke kunst i byrom på. Foto: Ingvild Brekke Myklebust, Oslo kommunes kunstsamling.

43 søknader kom inn

Totalt kom det inn 43 søknader. Sju av dem ble plukket ut til en annen runde, og nå står disse tre kunstnergruppene og kunstnerne tilbake: Kunstnerboligforeningen, Mia Habib Productions + Counterfactual og Lars Ø Ramberg.

– Vi ønsker at den kunstneriske kompetansen skal komme inn tidligere og bli en del av planleggingen av byen, ikke noe kunstnerne først og fremst bruker for å pynte på ferdige bygg – eller for å bruke arkitekt Norman Fosters ord, lipstick on the gorilla, sier Mari F. Sundet, prosjektleder og kurator for formidling i Oslo kommunes kunstsamling. Les mer om prosjektet på kunstsamlingen.no.

Sammen med Truls Ramberg (KORO), Ingvild Steiro (Bymiljøetaten), Øivind Aamodt (Plan- og bygningsetaten), Eivind Torkjelsson (Byantikvaren) og Per Gunnar Eeg-Tverbakk (Kulturetaten), har hun sittet i juryen som har valgt ut kunstprosjektene.

Kurator Truls Ramberg er ansvarlig for KOROs by- og stedsutviklingsprosjekter. Gjennom Lokalsamfunnsordningen er det gitt tilskudd til byutviklingsprosjektet i Hovinbyen. Han sier at juryen har vært bevisst på å velge kunstnere og kunstprosjekter med forståelse for prosess og kontekst.

– I tillegg til kunstnerisk kvalitet har hovedkriteriet vært å velge noen som vi tenker har kompetanse til å jobbe inn mot byutviklingsaktører – noen som kan tenke nytt og skape noe annerledes og grensesprengende sammen med dem, sier Ramberg.

Disse kunstprosjektene skal realiseres:

Selvbyggeren fra Kunstnerboligforeningen

Kunstnerboligforeningen står bak prosjektet Selvbyggeren i samarbeid med arkitektkontoret Fragment og kunstnerne Sigrid Espelien, Anna Ihle, Sverre Wyller og Ane Hjort Guttu. På Økern skal de bygge en midlertidig kantine hvor byggematerialene, byggverket og innholdet utvikles sammen med de involverte kunstnerne. Kantinen vil være både et fysisk sted og et tankerom som markerer potensialet for en kommende sosial boligbygging i området, laget som en læringsprosess i fellesskap med byens innbyggere.

– Tittelen Selvbyggeren peker tilbake på de store drabantbyutviklingene i Oslo som gjorde det mulig å bygge billige boliger til mange. Det ga særlig eierskap til de første som flyttet inn i disse boligene, som hadde vært med å lempe pukk og bygge reisverk, sier Steffen Håndlykken, leder for Kunstnerboligforeningen og Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Kunstnerboligforeningen ble opprettet i 2020 med mål om å bygge rimelige kunstnerboliger i Hovinbyen i Oslo.

– Vi tror at et kunstnerisk perspektiv på byutvikling og den nye bydelen Økern vil bidra til å gjøre utbyggingen og utviklingen mer sanselig tilgjengelig for innbyggerne og publikum, sier Håndlykken.

«Juryen er samstemte om at Selvbyggeren vil være et viktig innspill i byutviklingsdebatten, og at prosjektet bygger opp under kommunens ambisjon om ny produksjon i Hovinbyen», heter det i jurybegrunnelsen. Fotoet viser en modell av et boligkompleks med kunstnerboliger, der hver enkelt kunstner kan tilpasse sin enhet. Foto: Kunstnerboligforeningen.


How av Mia Habib Productions + Counterfactual

Danser, performancekunstner og koreograf Mia Habib og kunstner, urbanist og Counterfactual-medgrunnlegger Namik Mackic står bak prosjektet How, et samarbeid med Kuben videregående skole og Kloden teater på Økern. Ambisjonen er å igangsette ulike yrkesfagelever ved Kuben i en kollektiv prosess, som skal generere elementer av motforslag til transformasjonsplanene for Økern. Med How ønsker kunstnerne å utforske en inngripende og deltakende form for byfornyelse, som setter makt- og mangfoldsperspektivet i byutvikling på agendaen.

– Et av våre mål i dette prosjektet er å åpne et rom hvor ungdom, om enn i en liten skala, opplever å ha en stemme og en påvirkning, forklarer Habib og Mackic.

De fysiske strukturene som skal utvikles gjennom prosjektet vil gripe inn i og omprogrammere strategiske steder på Økern. De vil gjøre en grundig analyse av området for å identifisere passende tomter og bygninger.

– Vi planlegger en sommerworkshop i august som kickstarter prosjektet, med medvirkning av ungdom og visninger for og med offentligheten underveis, sier Habib og Mackic.


«For kommunen er prosjektet interessant i et medvirkningsperspektiv og det bygger opp under kommunens egne satsninger på medvirkning. Det er også interessant at de retter seg mot ungdom, som er en brukergruppe som kan være vanskelig å møte i medvirkningsprosesser,» heter det i jurybegrunnelsen. Foto: Tale Hendnes og Stephanie Ballantine.

Kunstprosjekt fra Lars Ø Ramberg

Lars Ø Ramberg har siden 90-tallet skapt kunstverk som utforsker stedsidentitet basert på grundig research. Oppdagelsene bruker han som materiale i utviklingen av kontekstuelle kunstverk. På Økern skal han gjøre et kunstprosjekt med utgangspunkt i Økernsenteret fra 1969, tegnet av arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng – et bygg som, tross tidligere planer, ikke skal rives likevel.

– Ofte blir vi kunstnere invitert inn for sent i prosessen, og vi blir redusert til dekoratører som utsmykker et rom hvor alt annet er ferdig og definert. Derfor er det historisk at dette prosjektet tar inn kunstnere som visjonære tenkere for å male the big picture. Kunstnere er ikke bare flinke med hendene, de er ofte svært reflekterte kunstnerskap som har mye mer å bidra med, sier Ramberg.

Prosjektet hans innebærer et tett samarbeid med den private kjøpesentergruppen Steen & Strøm, som eier Økernsenteret. Ramberg opplever at mange kunstnere har berøringsangst for næringslivsaktører, og at denne holdningen gjerne også er gjensidig. Selv er han opptatt av at nettopp denne typen samarbeid gir en større gevinst for alle parter.

– Vi lever ikke lenger i et enten eller-samfunn. Sosialdemokratiske verdier må samhandle med kapitalistiske prosesser i en såkalt delingsøkonomi. Som samtidskunstner ønsker jeg å forholde meg til denne virkeligheten. Jeg skaper gjerne kunst i skjæringspunktet, i mellomrommet mellom forskjellige maktposisjoner. Det er kunstens oppgave å bidra som den frie stemmen, som åpner opp for ny forståelse av stedet, for identiteten og for individet, sier Ramberg.

Hva som til slutt blir resultatet er det prosessen som avgjør, ifølge Ramberg. Kanskje blir det noe fysisk, kanskje blir det en visjon? Kunstneren stiller seg åpen, og berømmer de andre involverte for å gjøre det samme.

– Det er modig av både kommunen, KORO og næringslivet som nå utfordrer seg selv ved å slippe kunstnerne inn i byutviklingsprosessen, slik at vi sammen kan skape nye visjoner og berike hverandres retning, sier Ramberg.

«Lars Ø Ramberg ønsker å gjøre et prosjekt med utgangspunkt i Økernsenteret, et viktig bygg som nå, tross tidligere planer, ikke skal rives likevel. Juryen er enig om at dette er et viktig prosjekt som bygger opp under stedsidentitet og som […] fremhever et viktig kulturminne,» heter det i jurybegrunnelsen. Foto: Ingvild Brekke Myklebust og Christian Boysen.

Del av en større strategi

I tillegg til Økern er KORO også involvert i liknende byutviklingsprosjekter i Tromsø og Trondheim. Ramberg er opptatt av kompetanseutviklingen som ligger i å innlemme kunstnere i byutviklingsprosesser.

– KORO har tradisjonelt utviklet metoder og måter å jobbe med kunst i offentlig rom på for å svare til den overordnede målsetningen vår, som er at kunst skal kunne oppleves der folk er. Økern-prosjektet representer ulike, litt nye måter å jobbe med kunst i offentlig rom på. Vi lærer og utvikler kompetanse sammen med våre samarbeidspartnere, noe som svarer på målsetningen vår om å drive en utvikling sammen med andre aktører i samfunnet. Dette er en del av det store strategiske arbeidet som KORO jobber med i forhold til å bygge kompetanse, utvikle nye metoder og ny kunnskap innenfor vårt felt, sier Ramberg.

En bedre by

KOROS erfaringer fra liknende byutviklingsprosjekter i andre norske byer er viktig kunnskap for Oslo kommune, ifølge Sundet.

– KORO jobber med denne typen byutviklingsprosjekter andre steder i landet også, og selv om disse byene er mindre enn Oslo blir de viktige referanser. Mindre byer kan ha større mulighet for å få til ting som dette fordi det er kortere vei mellom aktørene. Store kan lære av små, sier Sundet, som nå ser frem til neste fase av ØKERN! – å gjøre de tre utvalgte kunstprosjektene håndfaste.

– Vi skal koble kunstnerne til relevante samarbeidspartnere, og ikke minst, til lokale miljøer. Det var en viktig del av utlysningen. Vi gjør det for kunstnerne, men vi gjør det også for Økern – for at Økern skal bli et bedre sted, avslutter Sundet.