En liten minneplate i messing (10 x 10 cm), graveres med personens navn og datoene for fødsel og død, for så å bli støpt ned i fortauet der vedkommende bodde fram til deportasjon og død. Disse menneskene kunne være jøder, romfolk, politisk forfulgte, homofile eller Jehovas vitner, og nedleggelsen av steinene startet som en aksjon for å synliggjøre hvor ofrene for nazismen levde før de ble drept. Den som stopper opp ved snublesteinene, blir bevisstgjort at nazismens overgrep også fant sted i deres eget nabolag. De diskré markørene gir nærhet til historien. De er påminnelser om at de som døde var vanlige folk i gaten, mødre, fedre, tenåringer og småbarn.
For Gunter Demnig, som ble født i Berlin i 1947, har motivasjonen vært å bevare minnet om mennesker som har forsvunnet. De fleste av dem levde harmonisk side om side med sine naboer fram til 1940, da de plutselig ble fjernet med makt. Demnig har bakgrunn som performancekunstner, og nedleggelsen av «snublesteinene» startet som en ulovlig aksjon i Kreuzberg i Berlin i 1993. Prosjektet var kontroversielt, blant annet fordi beboere hver dag ville bli påminnet grufulle hendelser som fant sted i deres eget hus eller i deres nabolag. En annen innvending var at man ved å gå på steinene kunne oppleve at man «tråkket» på de døde.
Demnig legger selv ned alle steinene, og mener det er viktig med et prosjekt som er annerledes enn tradisjonelle minnesmerker. Nedleggelsene er performative handlinger, og skjer mens det blir framført musikk eller noen leser opp en tekst. Nedleggelsesseremoniene varierer blant annet ut fra valg av musikk og hvem som deltar – og om forbipasserende stopper opp og blir med.
Jødisk Museum i Oslo tok initiativ til å få prosjektet til Oslo, og den 30. august 2010 la Gunter Demnig ned de første 19 steinene i Norge, i fortauet utenfor Calmeyers gate 15 i Oslo, samt en stein for Ruth Maier i Dalsbergstien. Av de 28 leieboerne i Calmeyers gate 15, ble 19 deportert og drept under jødedeportasjonene høsten 1942.
Et menneske er først glemt, når navnet deres er glemt. – Gunter Demnig
Jødisk Museum forvalter en database over ofre for Holocaust. Den oppdateres og rettes kontinuerlig. Databasen inneholder også nøyaktige opplysninger om hvilken adresse ofrene hadde da de ble arrestert og deportert. Snublesteiner-prosjektet omfatter ikke bare jødiske ofre, og Norges Hjemmefrontmuseum bidrar med å velge ut politiske fanger som døde på grunn av nazistiske overgrep og skal minnes med en stein.
