Maleriene tar utgangspunkt i fotografier tatt om natten av by- og naturmiljø i snøvær. Nattfotografier av snøvær skaper en dynamisk visuell effekt ved at avstand og dybde i bildet kan leses ut fra størrelsen på snøfnuggene. Deres reise gjennom luften blir fanget i et fotografi ved at snøfnuggene som befinner seg nærmest linsen blir uforholdsmessig store, vi “ser” fnuggenes fart mot kameralinsen. Effekten gir oss en følelse av et umiddelbart og et fanget øyeblikk. Til tross for en møysommelig oppbygging av maleriene fremstår de på mange måter som tilfeldige i sine utsnitt, snapshots som ikke er ment for offentlig fremvisning. Det underlige og forlokkende ved slike snapshots er at man ofte fanger inn noe som man ikke registrerer bevisst. Dette kalles også “lomotoni”, etter det sovjetproduserte folkekameraet Lomo. Disse tilfeldighetene brukes bevisst som komposisjonsprinsipp – et skinnende snøfnugg i forgrunnen kan tiltrekke seg all oppmerksomhet, ved neste billedstudium er det den oransje ryggsekken i snøen eller trafikkskiltet i bakgrunnen. Slyngstad ønsker og lage en utsmykning hvor i første rekke lekenhet og vitalitet er fremtredende.
