Verket har gjennomgående horisontale striper og felt som et visuelt tema. Tittelen, Vage Terreng, er en oversettelse av et opprinnelig fransk begrep, terrains vagues, som er en beskrivelse av grensesoner. Dette er et romantisk begrep som opprinnelig omhandlet grensesoner i naturen eller mellom natur og kultur, men som også bærer en åpen metaforisk kraft. Begrepet kan for eksempel være en målbærer for tvil eller interessemotsetninger.
16 pleksiglassplater er hengt vertikalt i stålwire fra taket. Vanligvis arbeider Brændsrød med horisontale striper i sine pleksiglassarbeider, men her er de bemalte stripene vertikale, i ulike tykkelser. Stripene er holdt i nyanser av brunt, oransje og noe blått. Hans kunstneriske forankring kan knyttes både til minimalismen og konstruktivismen. Noen av stripene overlapper av og til de bakenforliggende og skaper på dermed et mer fortettet og opakt fargespill i kontrast til det gjennomsiktige pleksiglasset. Transparens og speilende egenskaper i verket tar opp i seg arkitekturen på en naturlig måte
