Buot kultuvrrain leat bassi várit ja báikkit. Bassi báikkit sáhttet leat várit, bávttit, jogat, ádjagat dahje bákteráiggit, mat sajádaga, hápmašumi dahje dáhpáhusaid dihtii leat válljejuvvon heivvolaš gávnnadansadjin ipmiliiguin dahje bálvvosbáikin. Báikkit eai dárbbaš leat sárgojuvvon kártii eaige buot áiggiid leat oinnolaččat báikkis juos olmmoš ii dovdda daid ovddežis. Árbevirolaš sámi kultuvrras adnojuvvojedje bassi báikkit earret eará noaiddi uskkádahkan jábmiidáibmui, báikái gos noaidi beassá don beallai ja gos beassá bálvvuštit ja ráđđidit máddariiguin ja ipmiliiguin. Dat sáhtte maid leat persovnnalaš báikkit, gos olbmot oaffarušše ipmiliidda. Guokte gráfalaš dáiddabarggu Sálašoaivi 1238 mbá (2020) / Tromsdalstinden 1238 moh (2020) ja Váđasbákti 511 mbá (2019) / Offerfjellet 511 moh III (2019) leat geavvi dáiddabarggut, mat leat dahkkojuvvon bassi báikkiid vuođul. Prošeavtta dáiddabarggut leat dahkkojuvvon iešguđetlágan teknihkaiguin, Sálašoaivi lea linovajus ja Váđasbákti lea muorravajus. Ieš teknihkka ii leat seamma deaŧalaš go motiiva, muhto iešguđetge gráfalaš metodat addet dáiddárii vejolašvuođa geahččaladdat ja rievdadallat prošeavtta ovdanbuktojumi. Várit leat dovddus vihtat Romssas ja Finnmárkkus, ja namat leat veahkkin čilgemin sihke vári hápmašumi ja makkárin dat nektet eanadagas.
Somby máinnaša fotográfa Arvid Sveen girjji Mytisk landskap (2003) (Myhtalaš eanadat) lea oaivadan ja movttiidahttán su iežas dáiddabargoráiddu. Sveen jođii miehtá Davvikálohta – Sámi ja govvii sámi bassi báikkiid. Somby prošeakta gidde fuopmášumi sámi luondduguovlluide ja dán luonddu čábbodahkii, ja čujuha seammás vuollásaš ruossalasvuođaide maid huksemat rašes lundui mielddisbuktet, ja dálkkádatrievdamiidda mat áitet árbevirolaš eallinvugiid.
Hellige fjell og steder finnes i alle kulturer. De hellige stedene kan være fjell, klipper, elver, kilder eller huler som ut fra beliggenheten, formasjon eller hendelser ble valgt som egnede plasser for møter med gudene eller som offerplasser. Stedene er ikke nødvendigvis nedtegnet på et kart og heller ikke synliggjort på stedet hvis man ikke kjenner dem fra før. I den tradisjonelle samiske kulturen ble de hellige stedene betraktet blant annet som inngangsport for noaiden til dødsrikene, et sted å få kontakt med den andre siden for å rådføre seg med forfedrene og guddommene. De kunne også være personlige steder hvor man ofret til gudene.
De to grafiske arbeidene Sálašoaivi / Tromsdalstinden 1238 moh (2020) og Váđasbákti/ Offerfjellet 511 moh III (2019) er fra en pågående serie basert på hellige steder. Kunstverkene i prosjektet er utført i ulike teknikker, Sálašoaivi er linosnitt og Váđasbákti er tresnitt. Selve teknikken er underordnet motivet, men de ulike grafiske metodene gjør det mulig for kunstneren å eksperimentere og skape variasjon i prosjektets uttrykk. Fjellene er kjente landemerker i Troms og Finnmark, og navnene er med på å forklare både fjellets formasjon og hvordan de ligger i landskapet.
Somby nevner fotografen Arvid Sveens bok Mytisk landskap (2003) som en viktig inspirasjon for serien. Han reiste Nordkalotten rundt og fotograferte samiske hellige steder. Sombys prosjekt retter fokus på samiske naturområder og denne naturens skjønnhet, og peker samtidig mot den underliggende konflikten utløst av utbygging i sårbar natur, og klimaendringer som truer tradisjonelle måter å leve på.
